– Bra at Israel forskjellsbehandles i forhold til folkeretten

At Israels kriger blir overeksponert og utsatt for andre standarder enn andre land, er slettes ikke bare negativt, mener Cecilie Hellestveit. Snart leverer hun sin doktoravhandling om krigens folkerett.

Cecilie Hellestveit. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)
Cecilie Hellestveit. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.
  • I bunn av artikkelen kan du høre lydopptak av hele foredraget.
  • Her kan du se videoopptak av foredraget.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=v-tZmEMKhmM[/youtube]

– Under et foredrag på NTNU for noen år siden påstod jeg at hvis du sammenlikner Israel og deres overholdelse av folkeretten i forbindelse med krigføring og militæroperasjoner med de fleste land som det er verdt å sammenlikne med, så er konklusjonen at de kommer ut godt over gjennomsnittet. Det er en påstand jeg står ved, selv om det ikke er mulig å bevise dette empirisk, sa Cecilie Hellestveit under sitt andre foredrag fredag kveld.

Med utgangspunkt i hennes tema “Slemmeste gutt i gata? – Krigens folkerett og israelske militæroperasjoner i et sammenliknende perspektiv”, snakket ILPI-forskeren og Midtøsten-eksperten om hva som trolig er hovedårsakene til det enorme mediefokuset på Israels krigføring.

Grunn til at Israel blir overeksponert
Hellestveit forklarer at det er et stort apparat både nasjonalt og internasjonalt rundt krigene som Israel havner i, som ikke finnes noe annet sted i verden. Menneskerettighetsorganisasjoner har “mennesker på bakken”, det samme er mediene både i Israel og utlandet på en helt annen måte enn ellers. Det er en unik åpenhet rundt krigene. Men den viktigste årsaken mener hun er Høyesterett i Israel.

– Israel er en rettsstat som kan takle de krigene/militæroperasjonene de har, på en annen måte enn de fleste andre demokratiske samfunn. Det påvirker ikke Norges rettsstat hvordan våre soldater gjør det i Afghanistan. Men det gjør det i Israel, påpekte Hellestveit.

– Høyesterett har kompetanse til å ta seg av saker om palestinerne på okkuperte Vestbredden, men er også et sivilt kontrollorgan over hæren. Det er en temmelig unik konstellasjon internasjonalt. Noen virkelig gode jurister sitter der og overprøver hærens vurderinger. En finner mange slike domsavsigelser i Israel. Det er noe vi ikke ser noe annet sted at et siviljuridisk organ har en slik overordnet makt over det militære, sa Hellestveit.

– Naturlig nok er derfor [israelsk] Høyesterett en av de viktigste kildene vi har til hvordan folkeretten skal forstås. Det gjelder for eksempel “målrettede drap”, hvor det blir kolossalt mye oppmerksomhet selvfølgelig. Det er ikke fordi Israel har den verste praksisen på det området, men det er der man finner kildene [for rettslige vurderinger], og det skaper mye fokus. Israel definerer mye av den internasjonale debatten og diskusjonene. Amerikanerne og israelerne tolker “legitime mål” mye videre enn det europere gjør. Europeerne har en mer snever tolkning. Det kan vi tillate oss fordi vi ikke er truet på samme måte. Vi er ikke involvert i væpnede konflikter som omhandler vår egen sikkerhet i snever forstand. Israel er involvert i en annen type konflikt enn Norge i Afghanistan og Libya, sa Hellestveit.

Positive og negative konsekvenser
Dette fører til at “Israel blir overeksponert i forhold til andre land i krig”, noe som nødvendigvis ikke bare negativt, mener Hellestveit.

– Det er faktisk en velsignelse på den måten at reglene beskytter bedre når Israel overvåkes, som under Gaza-krigen og den israelske bordingen av Mavi Marmara-skipet. Israel blir mye mer oppmerksomme på hvordan de selv følger krigens regler, når hele verdens fokus er rettet på dem. Fordi israelske aktører som driver militæroperasjoner følges med argusøyne, skapes også nye regler. Et eksempel på det er hvordan Israels bruk av klasevåpen under Libanon-krigen førte til at en rekke land undertegnet en klasevåpenkonvensjon som forbyr slike våpen i framtiden. Det er veldig, veldig bra for ofre i en rekke kriger over hele verden.

Men negative konsekvenser av dette er også åpenbare, forklarte hun.

– Det er en forbannelse for israelerne selv. Nærmest før krigen er i gang, er det forventninger om overgrep. Israelerne sier det ikke spiller så stor rolle hva de gjør, når de føler at det internasjonale samfunnet vil fordømme uansett. Mye av kritikken holder heller ikke faglig mål, som den som har kommet fra Goldstone-rapporten og Menneskerettighetsrådet, sa Hellestveit.

– Umulig å sammenlikne
Å skulle sammenlikne Israels krigføring med andre lands krigføring er nærmest umulig, understreker Hellestveit. Israelerne driver mange ulike typer krigføring (full-skala, lavintensitetskonflikt etc.), mens andre land kanskje kun fører en av dem. Forskeren listet opp noen av utfordringene som finnes med denne sammenlikningen:

– Det er få konflikter som har den samme type partsforhold som denne konflikten har.

– Varigheten på konflikten er av en annen type. Den har pågått veldig lenge. Det påvirker også hvordan IDF forholder seg til ulike konfliktsituasjoner.

– Israel opererer på ekstremt mange områder, noe få andre gjør. Alt fra å utføre politiliknende oppgaver, til lavintensitetskonflikt på Vestbredden og til større konvensjonelle kriger eller militære operasjoner.

Ifølge Hellestveit har land som er mye i krig, som USA og Israel, en mye videre tolkning av hva de har rett til i en krigssituasjon, enn for eksempel EU og Norge. I Europa har de fleste ikke opplevd en krig på eget territorium de siste over 60 år. Men krigserfaring for EU og Norge, er i ferd med å endre seg etter Afghanistan og Libya. Når for eksempel Norge plutselig havnet i krig, som man tidligere aldri hadde sett for seg å havne i, ble synet på hva vi som nasjon kan tillate oss i krig “betydelig utvidet”, påpekte Hellestveit.

IDFs utfordringer i framtiden
Siden Israel står overfor så mange ulike typer konfliktnivå og en langvarig okkupasjon, står det israelske forsvaret overfor særlige utfordringer.

– Militæret i Israel gjør i alt for stor grad politiets oppgave. Lavintensitetskonflikt visker ut skillet mellom politi- og militæroperasjoner. Det forandrer en del intuitive ting med militæret. En av grunnene til at det gikk galt under Libanon-krigen i 2006, var ifølge IDF selv at soldatene hadde drevet for mye med politiarbeid og blitt for trege på avtrekkeren. Men ved bordingen av Mavi Marmara var det akkurat motsatt. Det skulle vært en politioperasjon, men militæret var alt for raske på avtrekkeren. De er vant med en høyere grad av fiendtlighet enn det de møtte der. IDF ender derfor ofte opp med å bruke for mye vold, for tidlig. Det vil si at når en har en slik langvarig situasjon som en har på Vestbredden, så ødelegger det både militærets kapasitet til å være en reel makt i krigføring, og deres rolle som sivil aktør, påstod Midtøsten-eksperten.

– Gjør det israel til den slemmeste gutten i gata? Jeg vil svare nei på det, avsluttet Hellestveit.

 

Folk vet ikke

I spørsmålsrunden påpekte Odd Myrland, redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus, at folk flest ikke vet at Israel blir dømt etter andre standarder enn andre land i krigssituasjoner.  Dersom folk visste at Israel blir bedømt mye strengere enn andre, hadde det kanskje ikke fått så negative konsekvenser for Israels omdømme, påpekte Myrland.

– Når folk ser Israels krigføring ser de ofte krigsforbrytelser, når det de i realiteten ser er krig, svarte Hellestveit.

Forrige artikkelMIFFs 35. generalforsamling
Neste artikkelGlade MIFFere i Lysefjorden
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Kenneth O. Bakken (f. 1985) har jobbet deltid som journalist for MIFF helt fra år 2004. Fra 1. januar 2011 ble han ansatt på fulltid. Bakken har mastergrad i teologi og misjon fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Tlf. 47 17 67 80 E-post kenneth@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -