Svar på fire ofte stilte spørsmål

MIFF svarer på spørsmål fra en lærer i faget politikk og menneskerettigheter.
(Illustrasjonsfoto: Leif Harboe, flickr)
(Illustrasjonsfoto: Leif Harboe, flickr)

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

Torsdag 10. mars er Med Israel for fred invitert til en videregående skole i Oppland for å holde foredrag til avgangselever som tar faget politikk og menneskerettigheter. I lærerens bestilling før timen inngår fire spørsmål om “Midtøsten-konflikten”. Her er hovedessensen av svarene destillert inn i ekstrem kortform, tilpasset 3-4 minutters formatet til MIFFs ukentlige radiokommentarer. I skoletimen blir det god anledning til å utdype mye av dette og svare på spørsmålene fra mange ulike vinkler. I denne nettsaken kan du klikke deg videre til artikler som gir mye mer bakgrunn.

 

1) Hvem er aktørene og interessentene?

For det første: Det har alltid vært mange flere konflikter i Midtøsten enn konflikten mellom Israel og naboene. De siste årene, etter at “den arabiske våren” ble en islamistisk og dødelig vinter, er dette blitt overtydelig. Konflikten mellom shia- og sunni-muslimer har for eksempel rast i 1400 år med skiftende intensitet. I 2016 tar den livet av mange tusen mennesker i måneden.

En fersk meningsmåling fra Pew viser at 98 prosent av jødene i Israel mener landet skal være åpent for innvandring av jøder fra hele verden. Skremt av økt antisemittisme i Europa tok noen framsynte jøder politiske initiativ for opprettelse av en jødisk stat ved Middelhavets østkyst allerede fra slutten av 1800-tallet. Helt fra starten var grunntanken å skape en nødhavn for jøder på flukt fra diskriminering og forfølgelse. Israel ble dessverre opprettet for sent til å redde jødene som ble massakrert i milliontall i Europa på 1940-tallet, men i tide til å ta imot mange hundre tusen jøder som ble jaget og presset ut av den arabiske verden i 1950- og 1960-årene.

 

2) Hva handler konflikten om?

Konflikten handler om Israel skal få fortsette å være en jødisk stat. Helt fra begynnelsen har palestinerne avvist dette. Selv kjemper de for arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57, men insisterer på, og kjemper for – dels diplomatisk og dels med vold og terror, at verdens eneste jødiske stat skal forsvinne.

 

3) Hva er konfliktdimensjonene?

Grunnleggende sett er to nasjonale bevegelser i konflikt, men det er også mange sterke religiøse og historiske undertoner. Den dagen palestinerne i framtiden måtte akseptere en jødisk stat og avklare permanente grenser i forhandlinger, kan de få den staten basert på sharia-lovgivning som de drømmer om. Men de kan bare få den dersom de aksepterer jødisk suverenitet i sin nabostat.

 

4) Historiske hendelser?

I tilknytning til konflikten er det historiske røtter som går flere tusen år tilbake i tid. Det jødiske folk hadde en statsdannelse mellom Middelhavet og Jordan-elven over tusen år før området ble okkupert av arabere under de store militære erobringene i de første generasjonene av islam. Jøder er ikke et fremmedelement i Midtøsten, men en urbefolkning i nettopp dette området. Noen av de viktigste merkeårene i moderne tid er opprettelsen av staten Israel i 1948, Seksdagerkrigen i 1967, fredsavtalene med Egypt (1979) og Jordan (1994), opprettelsen av palestinske selvstyremyndigheter i 1994 og Israels tilbaketrekning fra Gaza i 2005.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Ingen artikler å vise