Svar på fire ofte stilte spørsmål

(Illustrasjonsfoto: Leif Harboe, flickr)
(Illustrasjonsfoto: Leif Harboe, flickr)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Torsdag 10. mars er Med Israel for fred invitert til en videregående skole i Oppland for å holde foredrag til avgangselever som tar faget politikk og menneskerettigheter. I lærerens bestilling før timen inngår fire spørsmål om “Midtøsten-konflikten”. Her er hovedessensen av svarene destillert inn i ekstrem kortform, tilpasset 3-4 minutters formatet til MIFFs ukentlige radiokommentarer. I skoletimen blir det god anledning til å utdype mye av dette og svare på spørsmålene fra mange ulike vinkler. I denne nettsaken kan du klikke deg videre til artikler som gir mye mer bakgrunn.

 

1) Hvem er aktørene og interessentene?

For det første: Det har alltid vært mange flere konflikter i Midtøsten enn konflikten mellom Israel og naboene. De siste årene, etter at “den arabiske våren” ble en islamistisk og dødelig vinter, er dette blitt overtydelig. Konflikten mellom shia- og sunni-muslimer har for eksempel rast i 1400 år med skiftende intensitet. I 2016 tar den livet av mange tusen mennesker i måneden.

En fersk meningsmåling fra Pew viser at 98 prosent av jødene i Israel mener landet skal være åpent for innvandring av jøder fra hele verden. Skremt av økt antisemittisme i Europa tok noen framsynte jøder politiske initiativ for opprettelse av en jødisk stat ved Middelhavets østkyst allerede fra slutten av 1800-tallet. Helt fra starten var grunntanken å skape en nødhavn for jøder på flukt fra diskriminering og forfølgelse. Israel ble dessverre opprettet for sent til å redde jødene som ble massakrert i milliontall i Europa på 1940-tallet, men i tide til å ta imot mange hundre tusen jøder som ble jaget og presset ut av den arabiske verden i 1950- og 1960-årene.

 

2) Hva handler konflikten om?

Konflikten handler om Israel skal få fortsette å være en jødisk stat. Helt fra begynnelsen har palestinerne avvist dette. Selv kjemper de for arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57, men insisterer på, og kjemper for – dels diplomatisk og dels med vold og terror, at verdens eneste jødiske stat skal forsvinne.

 

3) Hva er konfliktdimensjonene?

Grunnleggende sett er to nasjonale bevegelser i konflikt, men det er også mange sterke religiøse og historiske undertoner. Den dagen palestinerne i framtiden måtte akseptere en jødisk stat og avklare permanente grenser i forhandlinger, kan de få den staten basert på sharia-lovgivning som de drømmer om. Men de kan bare få den dersom de aksepterer jødisk suverenitet i sin nabostat.

 

4) Historiske hendelser?

I tilknytning til konflikten er det historiske røtter som går flere tusen år tilbake i tid. Det jødiske folk hadde en statsdannelse mellom Middelhavet og Jordan-elven over tusen år før området ble okkupert av arabere under de store militære erobringene i de første generasjonene av islam. Jøder er ikke et fremmedelement i Midtøsten, men en urbefolkning i nettopp dette området. Noen av de viktigste merkeårene i moderne tid er opprettelsen av staten Israel i 1948, Seksdagerkrigen i 1967, fredsavtalene med Egypt (1979) og Jordan (1994), opprettelsen av palestinske selvstyremyndigheter i 1994 og Israels tilbaketrekning fra Gaza i 2005.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag