Millioner av israelere uten tilgang på bomberom

Setter sivile liv i fare, mener statskontrolløren.

Innbyggerne i Ashkelon i Sør-Israel løper til bomberom under et rakettangrep under Gaza-krigen i 2014. (Foto: Wikipedia)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Nesten 30 prosent av innbyggerne i Israel har ikke tilgang på et fungerende bomberom nær sitt hjem. Dette inkluderer en kvart million mennesker som bor nær grensen mot Gazastripen eller Libanon – områder svært utsatt for rakettangrep. Det viser en fersk rapport fra den israelske riksrevisjonen.

Ifølge statskontrollør Matanyahu Englman vil en femtedel av alle offentlige bomberom – 2494 av 12.601 – ikke tilby god nok beskyttelse ved et angrep.

Disse manglene anses som spesielt bekymringsfulle, siden Hizbollah, Hamas, Islamsk Jihad og andre terrorgrupper langs Israels grenser har flere hundre tusen raketter i sitt arsenal – en av de største truslene Israel står overfor.

Israelske militære planlegger frykter at det i en framtidig krig på flere fronter vil kunne regne over tusen raketter ned over Israel daglig.

Mangelen på bomberom har vært et tema som statskontrolløren har pekt på i flere år. Nesten 40 prosent av israelerne – 3,5 millioner – har bomberom i sitt eget hjem, 27% har tilgang på felles bomberom i boligblokken sin mens 6% har tilgang på offentlige bomberom i nærheten av sitt hjem. Likevel mangler nesten 2,6 millioner israelere tilgang på funksjonelle bomberom.

Innbyggerne i Sør-Israel er vant med å tilbringe tid i bomberom. De siste årene har det vært 2600 rakettangrep. (Foto: IDF)

Delte og offentlige bomberom i områder hvor rakettangrep er sjeldnere er ofte brukt som lagringsplass av kommunale myndigheter og andre med tilgang til bygget, skriver Times of Israel, som har omtalt rapporten.

Statskontrolløren påpeker at selv om myndighetene har vedtatt planer for å bedre landets forsvar mot raketter, er mange av disse initiativene ikke blitt fullført. Men siden 2015 er det brukt over en milliard kroner på å utvikle et varslingssystem som tidligere varsler befolkningen om forestående angrep.

Undersøkelsen til statskontrolløren har også avdekket at israelske myndigheter mangler planer for å evakuere lokalsamfunnene som står i størst fare for å bli angrepet ved en krig, inkludert byen Sderot nær Gaza og Kiryat Shmona nær Libanon. Flere byer har tidligere blitt evakuert uten slike planer, spesielt under Gaza-krigen i 2014, men statskontrolløren peker på at en helhetlig plan vil gjøre evakueringen raskere, tryggere og mer effektivt.

Enkelte sikkerhetseksperter påpeker at Israel setter sin lit til rakettforsvaret Iron Dome og andre rakettforsvarssystemer. I stedet for å bygge opp fysiske forsvarsverk setter de sin lit til at Iron Dome raskt nøytraliserer trusselen.

Statskontrolløren advarer derimot om at myndighetene risikerer sivile liv ved å ikke sørge for tilstrekkelig bomberom og annet fysisk forsvar mot raketter.

De siste årene er det skutt over 2600 raketter mot Israel. Flere personer er drept og flere titalls er blitt alvorlig skadet i rakettangrepene. Noen av dem hadde ikke tilgang på trygge bomberom, eller bomberommet var langt unna.

Sikkerhetseksperter mener Israel prioriterer å utvikle rakettforsvaret fremfor å bygge nye bomberom. (Foto: Det israelske forsvarsdepartementet)
Forrige artikkelUnderskriftsaksjon: Krev at Jordan utleverer terroristen som drepte Malki og 14 andre
Neste artikkel– Hvorfor Israel bør forhåndsangripe Iran og ikke inngå forsvarspakt med USA
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.