Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Forskjell på vennskapsbyer

Vi syntes at det med vennskapsbyer hørtes veldig fint ut. Så da vi i september fikk vite at kommunestyret i februar ikke bare vedtok at Ramallah skulle bli vennskapsby for Trondheim, men også at vennskapet med den israelske byen Petach-Tikva skulle gjenopptas, ville vi bli med på det. Og da vennskapsforeningen for Petach-Tikva ble stiftet 12. oktober, sa vi også ja til å bli med i styret.

Vi syntes at det med vennskapsbyer hørtes veldig fint ut. Så da vi i september fikk vite at kommunestyret i februar ikke bare vedtok at Ramallah skulle bli vennskapsby for Trondheim, men også at vennskapet med den israelske byen Petach-Tikva skulle gjenopptas, ville vi bli med på det. Og da vennskapsforeningen for Petach-Tikva ble stiftet 12. oktober, sa vi også ja til å bli med i styret.

Bystyret hadde sagt at dette skulle bidra til kulturelt og mellomfolkelig arbeid og fremme fred og vennskap. Og begge vennskapsforeningene skulle være politisk og religiøst nøytrale. Bystyret sa visst også noe om at kontakten med begge byene kunne skape større forståelse mellom parter i en vanskelig konflikt.

Og så skulle en delegasjon besøke byene 7.-9. november. Det syntes vi også var bra. For det kan jo ikke bli noe vennskap uten at det er kontakt. Sponset av kommunen skulle ordfører med vara og leder for opposisjonen dra. «Men dere må ikke tenke at noen av dere får penger til å reise», sa kommunen, «Vil noen av dere dra, må dere betale selv.» «Er ikke vi viktige da, som skal utvikle vennskapet etterpå ?» spurte vi. Vi visste at Stavanger kommune hvert år sponser at 1-2 fra vennskapsforeningen for Netanya reiser dit. Og der blomstrer vennskapet. Men vi fikk beskjed om at kommunen ikke har midler til å betale for andre enn de tre politikerne.

Så fikk vi se programmet for reisen, og der så det ut til bare å bli et bittelite vennskap med Petach-Tikva – tre timers besøk første dagen, før to dager i Ramallah og siste dagen besøk også hos ordføreren i Jeriko (som vi ikke skjønte vitsen med). «Hvorfor så kort tid i vennskapsbyen Petach-Tikva?» spurte vi. «Det er fordi Ramallah er ny vennskapsby», svarte kommunen. «Men det er da nytt i Petach-Tikva også», protesterte vi. «Om noe skjedde der for flere tiår siden, husker ingen det nå lenger.» Og ingen avtale ble opprettet med Petach-Tikva den gangen. Men programmet skulle være som det var, sa kommunen.

Og så fikk vi se listen over 10 mennesker som skulle reise. Først på listen sto: «Reiseleder: Venke Aarethun» (leder for Ramallah vennskapsforening). «Er det ikke hun som er så glad i å besøke Arafat?» spurte noen av oss. Jo, det var det. Og ordføreren ville også besøke Arafat. «Var det ikke slik at dette skulle være et vennskap mellom kommuner?» lurte vi på. «Og skulle det ikke være politisk nøytralt?» Men det var kanskje bare noe som skulle stå i vedtektene det?

Så fikk vi vite at også Venke Aarethun skulle få reisen betalt av kommunen. Det samme skulle Helen Eliassen, vara leder for Ramallah-foreningen. (Kanskje flere også, hva vet vi?) «Men sa ikke ordføreren ……?» spurte vi. Men ordføreren trenger visst ikke å holde seg til det hun har sagt, hun. For hun har jo makta.

Hva med Petach-Tikva-foreningen da? Ramallahforeningen får dekket to reiser og Petach-Tikva ingen? Skal ikke Petach-Tikva by også føle at noen kommer spesielt for dem? Og skal ikke vi få kontakter å bygge videre på? Vi trodde at hvis en skulle skape vennskap, måtte en behandle folk likt, både i Israel og her, slik at alle fikk føle at de har betydning. Men vi fikk høre: Nei, det er Ramallah som er viktig her.

Vi spleiset da, slik at nestlederen vår, Geir Knutsen, skulle få en subsidiert reise, og vi ga beskjed til Petach-Tikva at han skulle bli med på tredagers-programmet, og så komme tilbake og bli noen dager til hos dem. Men da sa kommunen: Nei, nå er forberedelsene gjort. «Da det ikke anses at Knutsen tenker å knytte relasjoner i Ramallah og Jeriko, ses det ikke som naturlig at han deltar på denne del av turen», men bare de tre timene i Petach-Tikva.

«Skal ikke Geir få bli venner med de i Ramallah og Jeriko da?» spurte vi. «Han vil ikke få komme inn der», sa kommunen, «for han har ikke tillatelse, slik som vi for lenge siden fikk ordnet gjennom ambassaden.» Vi snakket med ambassadøren, og hun ville gjerne at Geir skulle få være venner med alle, hun, og sa vi måtte skynde oss og gi de nødvendige opplysninger. Og hun ordnet med at Geir samme dag fikk tillatelsen.

Men så har Arafat blitt veldig syk og er nesten helt død. Og nå hørte vi på TV 2 at reiseleder Aarethun sa at det ikke kan bli noe av turen. For Arafat er jo ikke lenger der. Men hva med å prøve å få kontakt med andre i Ramallah da, for å trøste dem? Og hva med Petach-Tikva, som også har forberedt seg på besøk? Eller var det bare Arafat de ville være venner med?
(Hva også med alle billettene som Trondheim kommune har kjøpt?)
Så da blir det BARE Geir som reiser!

Det er visst ikke så lett å være upolitisk. Men kan en da ikke i hvert fall prøve?

Ellers begynner vi å bli ganske sure nå, så ordføreren må nok gjøre ganske mye for å bli venner med oss igjen!

Styret for vennskap med Petach-Tikva.

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart