Norsk dobbeltmoral om dødstall i krig

Når israelske styrker kjemper mot fiender som opererer noen få steinkast fra israelske tettsteder følger norske myndigheter og media med på dødstallene med argusøyne. Dødstall fra palestinske kilder gjengis nærmest ukritisk, og organisasjoner som har opptelling av palestinske dødsofre som hovedaktivitet får finansiell støtte.

Når israelske styrker kjemper mot fiender som opererer noen få steinkast fra israelske tettsteder følger norske myndigheter og media med på dødstallene med argusøyne. Dødstall fra palestinske kilder gjengis nærmest ukritisk, og organisasjoner som har opptelling av palestinske dødsofre som hovedaktivitet får finansiell støtte.

Hvordan er situasjonen når norske styrker kjemper mot fiender som opererer 500 mil borte fra Oslo?

I februar ble en britisk oberstløytnant arrestert i Kabul fordi han lekket opplysninger om sivile tapstall i Afghanistan til en menneskerettighetsgruppe. Det norske forsvaret har heller ingen grunn til å slå seg stolt på brystet, for ingen vet hvor mange liv våre norske styrker har tatt i løpet av de siste syv årene i Afghanistan. Det føres ingen statistikk!

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

– Vi måler ikke operasjonenes vellykkethet etter hvor stort antall opprørere som er omkommet, forklarer Marita Isaksen Wangberg, kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsdepartementet til journalist Haakon Flemmen i Ny Tid.

Forsvarsdepartementet har ingen planer om å lage statistikk over antall drepte afghanere, selv ikke til eget bruk.

Departementets forklaring
Hvorfor? For det første er kampsituasjonene “uoversiktelige”, ifølge Wangberg.

For det andre er departementet bekymret for å havne i en “tallkrig” med Taliban. “Motstanderne har et operasjonsmønster hvor de frakter bort egne døde og skadde relativt raskt”, opplyser departementet.

Det tredje argumentet tilføyes av kommunikasjonsrådgiver Lars Magne Hovtun fra Fellesoperativt hovedkvarter. Han bekrefter at de norske styrkene i Afghanistan rapporterer hjem til Norge om alle sine kampoperasjoner, og at disse inneholder opplysninger om hvor store tap fienden har hatt.

– Av forskjellige grunner er ikke alltid disse tallene helt nøyaktige, derfor ønsker vi ikke å lage statistikk av dem, sier Hovtun. Ser man det! Vil norske generaler og regjeringsmedlemmer passe på at de kun kommenterer arabiske tapstall som er “helt nøyaktige” neste gang Israel er i krig? Vil norske medier stille et slikt krav til tallene de får servert fra diverse palestinske “menneskerettighetsorganisasjoner”?

Enkeltrapportene i Forsvarets arkiver ville kunne brukes til å utarbeide statistikk, påpeker journalist Flemmen.
Det er bare viljen det står på.

Et siste argument som departementet gir for ikke å føre statistikk er at en slik liste kan bli oppfattet som et tegn på at Norge måler militær suksess i antall drepte.

– Dette er av respekt både for menneskelivet generelt, men også for egne styrker, og ikke minst for befolkningen i Afghanistan, utdyper Wangberg. Av respekt for egne styrker skal tapstallene holdes hemmelig? Norske soldater skal tydeligvis slippe å stå til regnskap for den norske opinion om hvor mange militante og sivile afghanere de har drept. Den norske regjeringen skal slippe å bli sammenlignet med hvordan andre land, for eksempel Israel, fører krig mot geriljastyrker. Det er tydeligvis norsk respekt… Hvor er tilsvarende respekt for jødiske soldater som forsvarer sine familier eller respekt for den palestinske befolkningen?

“Norske styrker har ikke drept sivile”
Forsvarsdepartementet hevder at ingen sivile har mistet livet i norske styrkers krigsoperasjoner i Afghanistan.

– Norske styrker i Afghanistan har ikke gjennomført operasjoner hvor sivile har omkommet, så langt det er mulig å fastslå slikt med absolutt sikkerhet, sier Wangberg.

– Vi har sett eksempler på at folk er blitt tvunget til å kjempe mot oss. Er de da sivile, eller er de stridende? Når noen skyter på oss, er de stridende. Men for lokalbefolkningen er de fortsatt sivile, utdyper Hovtun. Han forsikrer at Forsvaret ville gått ut med opplysningene hvis de på “et eller annet tidspunkt hadde fått rapport om at norske styrker med sikkerhet hadde drept sivile”.

Vi kan velge å tro Forsvaret, eller vi kan velge å la det krype inn en mistanke om at rapportene fra fronten lett vil kunne tone ned “sikkerheten” for at sivile ble drept i en trefning. Ny norsk straffelov kan straffe med fengsel inntil 30 år den som “i forbindelse med en væpnet konflikt dreper en beskyttet person” [§ 103]. Dersom en norsk offiser rapporterer hjem at en sivil person med sikkerhet ble drept av hans avdeling, kan det bety at han skriver under på både sin soldats og sin egen langvarige fengselsdom. Da kan det nok være fristende å legge inn noen usikkerhetsmomenter for å gjøre fienden litt mer militant og litt mindre sivil…

Offiserer i Forsvaret har tidligere innrømmet at rapportene blir sparsomme når situasjonene blir blodige.

– Forvaret føler ikke at de er pliktige til å informere om alt som skjer, sa oberst Arild Brandvik til NRK i februar 2007. Artikkelen fra Nrk.no forteller om drap på sivile kosovoalbanere i 2004 og sivile somaliere på begynnelsen av 1990-tallet. “Ved et tilfelle besvarte norske soldater skyting fra sykehus som var beleiret av somaliske militssoldater. Flere somaliere ble drept, men hjemme i Norge var det stille”, skriver journalistene Eirik Veum og Sjur Øverås Knudsen.

Norges rolle i sivile tap
De fleste anslagene på hvor mange sivile som er drept direkte i NATO-ledede operasjoner i Afghanistan i løpet av de siste syv årene varierer fra omkring fem tusen til nærmere åtte tusen.

Norske styrker er stasjonert i et relativt rolig område, og har sjelden vært i kamp. Det er også riktig nok at kampsituasjonene har vært “uoversiktigelige”. Så vidt Porten til Midtøsten kjenner til, har de skarpe trefningene stort sett pågått i fjell-landskap, hvor avstanden til fienden ofte er 500 til 1500 meter. Det er helt umulig å vite hvor mange som har blitt drept fordi det er umulig å sjekke ut de områdene i ettertid, opplyser en kilde tilknyttet Forsvaret.

Flest afghanere har sannsynligvis mistet livet i forbindelse med bombeangrep hvor norske styrker har pekt ut målene for NATOs bombefly. Også her er det veldig vanskelig å si nøyaktig hvor mange liv som går tapt, for mange av målene er stillinger gravd ned i fjellsiden eller inne i huler, og der har man ikke muligheten for å gjennomsøke i ettertid.

Den siste styrkeoversikten fra ISAF sommeren 2009 viser at Norge har 485 av 61.130 soldater. I februar 2008 hadde vi 495 av 43.250 soldater. I januar 2007 hadde vi 350 av 35.460 soldater. Norges styrkebidrag har altså ligget i overkant eller underkant av 1 prosent de siste årene. Med tanke på de sivile tapstallene, er det vanskelig å tro at norske spesialavdelinger eller infanteristyrker aldri har deltatt i operasjoner eller utpeking av mål til bombeoperasjoner hvor sivile liv har gått med.

En afghansk politisjef hevder at norske styrker var involvert i angrepet da barn av fylkespolitiker Tawakul Ghormach ble drept i november 2008.

Kommunikasjonsrådgiver Kjetil Eide ved Fellesoperativt hovedkvarter ville være “forsiktig med å konkludere med at noe kritikkverdig hadde skjedd” kort tid etter denne episoden.

– I og med at opprørsstyrkene ikke er uniformerte, vil de også alltid være sivile, påpekte Eide til Adresseavisen.

Totalt sett skal 1197 soldater fra NATO være drept i Afghanistan siden 2001. Blant disse er 712 amerikanere, 169 briter, 120 canadiere, 24 dansker, 2 svensker og 4 nordmenn.

Israel må bli behandlet likt som andre
La meg til slutt understreke at jeg på ingen måte bebreider Forsvarsdepartementets og FOHKs talsmenn som er gjengitt i denne artikkelen for dobbeltmoral. Min kritikk retter seg mot norske og europeiske myndigheter og toneangivende medier som viser en helt annen interesse for dødstall i Israels kriger enn for dødstallene i europeiske lands egne kriger.

Hvordan tror du det ville det blitt tolket i Norge om de israelske forsvarsstyrkene lot være å føre statistikk over drepte palestinere? Jeg ser for meg overskriftene: “Israel dreper uten hemning”, “Dødstallene stiger uten at Jerusalem bryr seg” osv.

I Norge skaper media et inntrykk av at Israels krigføring er grusom og hensynsløs, og uten sidestykke. Dette skjer ved en kraftig overeksponering på Israels kriger, både under krigshandlingene og i etterkant, samtidig som krigføringen til Norge og andre vestlige land får relativt liten oppmerksomhet. Fakta er at Israel fører krig som andre vestlige demokratier, og langt mer skånsomt enn for eksempel Russland.

 

Forrige artikkelHaim Ramon trekker seg fra Knesset
Neste artikkelDelt oppfatning i toppledelsen
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -