Hva betyr de fine ordene til Norsk Folkehjelp?

Med fullt gjennomslag for Norsk Folkehjelps julekampanje vil jødene miste sin stat og komme tilbake som minoritet over hele verden.

Konvolutten til Norsk Folkehjelps julekampanje 2011.
Konvolutten til Norsk Folkehjelps julekampanje 2011.

I disse dager sender Norsk Folkehjelp ut brev til “et stort antall adresser” i Norge. Dette er tydeligvis organisasjonens julekampanje, hvor det også inngår “til og fra”-lapper som kan festes på  julegaver.

Brevet kom blant annet til en norsk-jødisk kvinne som føler seg “dypt krenket”. Hvorfor? Hva er feil med Norsk Folkehjelps kampanje? Hva vil resultatet bli av deres politiske kamp?

 

Massedistribuert brev

Norsk Folkehjelp opplyser til kvinnen at et likelydende brev er sendt til et stort antall adresser som organisasjonen har kjøpt inn. “Det er helt tilfeldig at dere fikk dette brevet,” skriver en rådgiver i Norsk Folkehjelp til kvinnen.

– Norsk Folkehjelp beklager at vi har sendt et brev til dere som dere ikke ønsket å motta, skriver rådgiveren.

Norsk Folkehjelp burde beklage at de i det hele tatt har sendt ut brevet. Og de burde beklage at de ikke forklarer hva de fine ordene de bruker i virkeligheten betyr.

Artikkel fortsetter under bildet.

"Til og fra"-lappen som inngår i Norsk Folkehjelps julekampanje. Også her nevnes "rett til å vende tilbake".
"Til og fra"-lappen som inngår i Norsk Folkehjelps julekampanje. Også her nevnes "rett til å vende tilbake".

Konvolutten

Konvolutt-teksten
Konvolutt-teksten

“Dette er hva palestinske flyktninger ønsker seg mer enn noe annet. En adresse,” står det påtrykket med håndskrift utenpå konvolutten.

I over 60 år har FN-organisasjonen UNRWA tatt hånd om palestinske flyktninger. Det er vanskelig å tro at det storstilte bistandsfinansierte velferdsprosjektet som UNRWA driver kan fungere uten et slags adressesystem for velferdsmottakerne. Problemet er ikke at flyktningene mangler adresse på sine bosteder, men at de fortsatt forpleies som flyktninger i stadige nye generasjoner og gror fast i leirer.

 

Brevet

La oss åpne konvolutten og se hva Norsk Folkehjelp ser for seg som løsning på dette.

 

Norsk-Folkehjelps julebrev 2011.
Norsk-Folkehjelps julebrev 2011. Se brevet som PDF.

Illustrasjonen i toppen  på brevarket røper hvor dette bærer hen. Nøkkelen er symbolet palestinerne bruker for sitt krav om “rett til å vende tilbake” inn i Israel.

“Tenk deg at du og din familie blir kastet ut av hjemmet deres. Heretter skal en annen familie bo her. Dere må leve som flyktninger og mister alt. Inntekt, rettigheter, fremtid,” innleder Kjetil Østnor, som er Norsk Folkehjelps representant i “Palestina”.

“Dette er virkeligheten for over fire millioner palestinske flyktninger verden over,” fortsetter Østnor.

Drøyt 700.000 palestinere ble flyktninger under krigen fra 1947-1949. Når tall som fire, fem og syv millioner nevnes, er det fordi verdenssamfunnet lar palestinernes status som flyktninger gå i arv fra generasjon til generasjon, i motsetning til praksis for andre flyktninggrupper. FNs høykommisær for flyktninger arbeider for at flyktningene de tar hånd om skal få en ny framtid. UNRWA arbeider for at de palestinske flyktningene skal bli misbrukt i en politisk kamp mot Israel.

Det var flere ulike årsaker til at palestinerne ble flyktninger, og krigen gikk i gjennom flere forskjellige faser, med hovedforklaringen var den generelle krigssituasjonen som hersket i området. Det var en krig som palestina-araberne selv hadde startet. Etter at FN vedtok delingsplanen i november 1947 trappet lokale arabere opp terrorkrigen mot jødiske mål, og etter hvert kastet også de arabiske nabolandene seg inn i krigen.

Norsk Folkehjelp nevner ikke at familiene som etterhvert overtok hjem i tidligere palestinske landsbyer i det som ble Israel fra mai 1948, også selv i  stor grad var flyktninger. Kvinnen som mottok brevet forteller at hennes egen mor og morens familie ble fordrevet fra Irak i 1950. “Alt ble tatt i fra dem og de kom til Israel som flyktninger. De første fem årene bodde de i telt,” skriver hun til MIFF. I løpet av de siste 70 årene har antallet jøder i arabiske land gått ned fra ca. én million til under ti tusen. De fleste kom som flyktninger og begynte et nytt liv i Israel. Fra Marokko i vest til Irak i øst bor hundretusenvis av arabere på eiendommer som jødiske flyktninger måtte forlate.

 

Vende tilbake til sine hjem og  landsbyer

Det er mye å si om Norsk Folkehjelps tvilsomme historieskrivning og ensidige omsorg for flyktninger i Midtøsten. Men hva de sier om framtiden er kanskje det mest alvorlige.

“Ved å støtte Norsk Folkehjelp støtter du de palestinske flyktningene i deres kamp for én dag å kunne vende hjem. Hjelp oss å gi palestinske flyktninger nøkler til virkelige hjem!” skriver Østnor.

For at ingen skal være i tvil om hvor målet for hjemvendingen ligger, har han tidligere i brevet skrevet: “To tredjedeler av innbyggerne her på Gazastripen er flyktninger. De har ventet i over 60 år på å få vende tilbake til sine hjem og landsbyer.” Les hele brevet (PDF).

 

Betyr slutten for Israel

Det er ingen nyhet at Norsk Folkehjelp støtter palestinerne i kravet om “rett til å vende tilbake”. Men mange er nok ukjent med hva disse fine ordene i virkeligheten betyr.

Israel har i underkant av åtte millioner innbyggere. Antallet arabere nærmer seg to millioner, rundt seks millioner er jøder. Dersom fire millioner palestinere, eller flere, skal ha “rett til å vende tilbake”, betyr det at jødene kommer i mindretall ganske raskt.

Derfor blir “rett til å vende tilbake” avvist av alle de jødiske partiene med representasjon i nasjonalforsamlingen. Så lenge palestinerne holder fast på dette prinsippet, og ikke viser noen kompromissvilje, er en fredsløsning umulig. Å snakke om tostats-løsning, og samtidig støtte “rett til å vende tilbake” er en stor vits. Det vil i tilfelle bety to stater som begge er arabiske.

Det er på denne bakgrunn den norsk-jødiske kvinnen føler seg krenket av brevet fra Norsk Folkehjelp. Hun kjenner godt til hvordan hennes jødiske forfedre på morssiden har blitt systematisk diskriminert og undertrykket i Irak og andre arabiske land gjennom århundrene. Hun vet at de fant en nødhavn i Israel, og hun vet at denne nødhavn vil forsvinne dersom Norsk Folkehjelp får viljen sin.

La det være helt klart:

Med sin helhjertede støtte til kompromissløse og ekstreme palestinske krav, bidrar ikke Norsk Folkehjelp til å gi flyktningene noen adresse. Snarere tvert i mot.

Ved å støtte Norsk Folkehjelp støtter du dem og deres palestinske venner i kampen for en gang å kunne gjøre Israel – verdens eneste jødiske stat – til en stat med arabisk og muslimsk flertall. Du støtter en “løsning” som vil gjøre slutt på Israel.

 

Dobbelstandard hos Norsk Folkhjelp

Det er ikke slik at alle flyktninger alltid har rett til å vende tilbake til områdene de måtte ha flyktet fra. Ingen av de store flyktninggruppene fra tiårene etter andre verdenskrig har fått noen slik rett, og det har heller ikke palestinerne.

Når det gjelder flyktninger som kommer til Norge, arbeider ikke Norsk Folkehjelp for noe slags tilbakevending i det hele tatt. Tvert imot. “Gjennom lokallagene og medlemmene [vil Norsk Folkehjelp] bidra aktivt til at flyktninger blir integrert i det norske samfunnet”, skriver organisasjonen i sitt prinsipp-program for 2011-2015.

Dersom Norsk Folkehjelp, UNRWA og de andre organisasjonene som lever på å opprettholde palestinernes flyktningstatus hadde arbeidet for å integrere og gi varig bosetning til de palestinske flyktningene der de nå er, hadde vi tatt et milelangt skritt på vei mot fred i Midtøsten. Israel integrerte de jødiske flyktningene fra den arabiske verden.

Norsk Folkehjelp arbeider for integrering av flyktninger i Norge. Norsk Folkehjelp burde også arbeide for integrering av flyktninger på Gaza-stripen, i stedet for å bruke en annen standard på de palestinske flyktningene og misbruke dem i en politisk kamp mot Israel.

Forrige artikkelIron Dome-batteri kan bli utplassert i Haifa
Neste artikkelIDF rammet terrorister på Gaza-stripen
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.