Dette innlegget stod som leserbrev i Bergens Tidende 7. desember 2011.
På Kirkens Nødhjelps (KN) hjemmesider står følgende annonse under overskriften «Gaver som forandrer verden: «Kjøp oliventrær! På den måten er du med på å gi et levebrød til palestinske familier og fremme fredelig samarbeid mellom israelere og palestinere.» Også annen egenomtale på KNs hjemmesider påpeker at organisasjonen ønsker å være med å bygge fred og fredelig sameksistens og at den søker balansert informasjon gjennom å ta utgangspunkt i hverdagserfaringer både på israelsk og palestinsk side. Noen erfaringer fra KNs aktiviteter i Norge de seneste årene synes å skape noen sprekker i dette bildet. Et par hendelser har fått en del medieomtale og fortjener å nevnes spesielt.
9. november 2003, i Oslo på markeringen av Krystallnatten, deltok KN i en demonstrasjon hvor det ble ropt slagord mot Israel. Krystallnatten, natten mellom 9. og 10. oktober 1938 (også kalt Novemberprogromen) representerte som kjent en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelser med blant annet utbredt knusing av vinduer i jødiske butikkvinduer og ødeleggelse av synagoger. I ettertid beklaget KN sin deltakelse under demonstrasjonen i Oslo.
19. oktober i år hadde Bærumsavisen «Budstikka» en nyhetsreportasje som omhandlet en utstilling som elever ved Nesbru videregående skole (Nesbru VGS) laget til skolens internasjonale dag, blant annet inneholdt et israelsk flagg malt på et fat med rødt kryss over og ordlyden «murder» skrevet baklengs. Utstillingen kom i stand etter at to elever og en lærer fra Nesbru VGS reiste til Israel og palestinske områder i regi av Kirkens Nødhjelp. En israelsk elev ved skolen klaget over både det støtende i dette og andre kunstverk som ble presentert og gjennom informasjon som fulgte med som ensidig fremhevet Israel som skyldig i konflikten mellom Israel og palestinerne. «Som israeler føler jeg meg personlig krenket og utilpass når jeg kommer på skolen», hevdet hun.
KN tok igjen avstand fra aksjonen. Alle kan gjøre feil. Men dermed er ikke alt nødvendigvis bra. KN har ikke tatt noen offentlig selvkritikk for at aksjonen på skolen kom i stand etter en tur fra skolen i regi av KN. På sine hjemmesider nevner organisasjonen at de forstår at blant annet det omtalte kunstverket ble oppfattet som støtende. De tar derimot ikke opp de andre problematiske sidene ved den internasjonale dagen på skolen, at informasjonen som fulgte utstillingen var svært ensidig og at sakesløse elever, som ennå ikke er voksne, utsettes for propaganda presentert som utdannelse i en situasjon med obligatorisk fremmøte.
En videre lesning av KNs hjemmesider gir grunn til ytterligere bekymring. Som et eksempel kan nevnes et nyhetsinnslag presentert den 30. august i år, altså omtrent halvannen måned før den omtalte skoleaksjonen i Bærum. Innslaget starter med utsagnet «Torsdag 18. august kom dei første meldingane om terroråtak mot israelske bussar sør i Israel. Svaret på dette var bombing av mål i Gaza, og sidan har situasjonen i området vore usikker og utrygg.» Etter dette fokuseres det utelukkende på problemer for den palestinske befolkningen. KN spanderer altså kun én linje på offer på israelsk side, for så å gå over til å beskrive svar fra den israelske staten og problemer for palestinere. Ingenting sies om palestineres ansvar for egne terrorhandlinger, den prekære situasjonen for Israels sivilbefolkning og landets rett til å forsvare seg. Linjen for KN synes å være å spre ensidig informasjon og mangel på toleranse, til barn og voksne, samtidig som man fraskriver seg ethvert ansvar for hatefulle handlinger som er direkte følge av denne ensidige propagandaen. Kan KN leve med dette?
Frode F. Jacobsen, er antropolog ved Senter for omsorgsforskning, Høgskolen i Bergen. Han har vært styremedlem i MIFF i flere år.
