Konspirasjonsteorier som knytter Israel til terroren i Oslo og på Utøya 22. juli har versert på internetts mer lugubre avkroker helt siden i sommer. Nå har PRIO-forsker Ola Tunander løftet konspirasjonsteoriene opp på et tilsynelatende akademisk nivå.
Tunander skisserer «ulike retninger» for hvem som kan stå bak 22. juli, men til syvende og sist er det Israel som skal henges. Enten står Israel bak, eller saudierne, men da som et «mottiltak» på Israel, «et sofistikert svar på Israels aktivisme», mener fredsforskeren.
Tempelridderne til terrorist Anders Behring Breivik kan sees som et «speilbilde av al-Qaida», skriver Tunander, som samtidig gjengir en annen konspirasjon om israelsk infiltrasjon i «vesentlige deler av al-Qaida».
Tunanders artikkel Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden ble publisert i siste utgave av Nytt Norsk Tidsskrift (nr. 04/2011). Alle artikler i tidsskriftet blir lest og vurdert av redaksjonens åtte medlemmer, og presenterer seg som «vitenskapelig tidsskrfit på nivå 1 i henhold til Universitets- og høgskolerådets rangering».
Sammensurium av insinuasjoner
Johannes Due Enstad, doktorgradsstipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, reagerer sterkt på Tunanders artikkel.
– Artikkelen er et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer, og reiser tvil om så vel forfatterens som tidsskriftredaksjonens dømmekraft, skriver Due Enstad i en kronikk i Aftenposten 13. desember.
Journalist Øyvind Strømmen konkluderer sin kritiske kommentar i Minerva slik: «Nå gjør Tunander sitt beste på å formidle forestillinger om at Israel stod bak terrorangrepene den 22. juli. Hvordan skal man konkludere? Det er vanskelig å finne ord. En ting er imidlertid sikkert: Fredsforskning er dette ikke.»
Strømmen tilbakeviser Tunanders påstand om at Behring Breivik er inspirert av «israelsk-amerikansk høyreekstremisme».
– Kontrajihadbevegelsen er dominert av amerikanere og europeere, og at de fleste av deltagerne støtter Israel, gjør den ikke noe mer israelsk. I tillegg bør man være klar over at denne støtten ikke alltid går like dypt. Noen – som Geller – har nok et genuint engasjement for Israel, men en god del kontrajihadister ser ikke annet enn et land de oppfatter at har samme fiender som dem selv, nemlig muslimene. I kontrajihadismen, som i en del Israel-kritikk, blir konflikten i området redusert til en sjakkbrettmønstret konstruksjon. I det bildet er det mange som forsvinner, for eksempel de kirkassiske muslimene, som riktignok er få i antall, men som jevnt over er varme tilhengere av Israel som stat, skriver Strømmen.
Journalisten påviser, som MIFF tidligere har gjort, at Behring Breivik på ingen måte er drevet av noen kjærlighet til jødene eller til Israel som stat.
Korreks fra sjef
Sjefen til Tunander, PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken, reagerer også på artikkelen.
– Det er med betydelig ubehag jeg har lest Ola Tunanders artikkel, skriver Berg Harpviken i Minerva 13. desember.
– Grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon er ikke oppfylt. Det er etisk dypt problematisk når artikkelen indikerer at ansvaret for 22. juli-terroren ligger hos navngitte stater og enkeltpersoner. Tunander vektlegger at dette bare er mulige forklaringer, men implisitt levner artikkelen etter mitt syn liten tvil om hvor han mener søkelyset bør rettes, skriver Berg Harpviken.
Datokonspirasjonen
En rask gjennomgang av Tunanders artikkel bekrefter kritikken fra Due Enstad, Strømmen og Harpviken.
Tunander presenterer en mengde datoer, sitater og uttalelser som han hevder viser at «ikke betydningsløse israelske aktører [sendte] et signal om at Norge må regne med egne tap om man fortsetter sin Palestina-politikk». Tunander gjengir ingen sitater som peker i slik retning, men henviser til en amerikansk nettside, Wayne Madsen Report, som allerede 25. juli erklærte «Mossads hender drypper av blod». Tunander overser at denne artikkelen ble skrevet før alle de israelske kommentarene i etterkant av 22. juli (Barry Rubin, Caroline Glick) som han har kokt suppe på tidligere i artikkelen. Tunander lar seg heller ikke skremme over Wayne Madsens solide rekke av tidligere konspirasjonsidéer, ofte rettet mot Israel og Mossad.
«Man har pekt på at det finnes en israelsk tradisjon for terrorisme,» skriver Tunander. «Israels feiring av brutale bombeangrep for kun noen år siden, og likheten med King David Hotel-operasjonen, sammen med Israels uttalte kritikk av norsk politikk, har fått noen observatører til å spørre om Israel lå bak angrepene i Oslo den 22. juli,» fortsetter han senere.
Den klareste «likheten» forskeren påviser med King David Hotel bomben i 1946, er at den fant sted 22. juli. Igjen henviser Tunander til Wayne Madsen, og legger til J. Azaziah som kildereferanse. Sistnevnte ser blant annet på opprøret i Syria som en saudisk-zionistisk sammensvergelse (artikkel fra juli 2011), og hevder bildet som gis i «zionistisk media» er falskt.
Strømmen kommenterer denne satsen av Tunander slik:
«De eneste «observatørene» som har pekt på Israel som mulig bidragsyter til terrorismen som rammet oss den 22. juli, er høyreekstremister – stort sett dem av mer nazistisk legning – og venstreekstremister som har latt sin «israelskritikk» gå over til ren, skjær antisemittisme; samt noen virkelige outrerte konspirasjonsteoretikere.»
Tunander fortsetter:
«Breivik skriver at Israel er «vår primære allierte» og at «det har blitt bestemt [når] angrepet skal bli utført» (Breivik, 2011: 1424), som om noen skal ha gitt ham instruks om å utføre angrepet på en bestemt dag. Denne «noen» skulle ha valgt datoen for revansje for fiaskoen i 1973, og samtidig dagen som hedret det første store israelske bombeangrepet, det på King David Hotel: den samme dagen, den 22. juli.»
Breivik nevner «primary ally» (primære allierte) på side 1373 i sitt manifest. Her drøfter han hvorvidt han kan få med kulturkonservative og nasjonalsosialister på sitt revolusjonsprosjekt i framtiden. «Det vil bli ekstremt vanskelig å samarbeide med noen som ser våre primære allierte (jødene/Israel) som deres primære fiende,» skriver Breivik.
Dette står på ingen måte i sammenheng med det andre sitatet, slik Tunander gir inntrykk av. På side 1423, i Breiviks «dagbok» fra perioden oktober-november 2010, skriver han: «Det har blitt bestemt at operasjonen vil bli utført høsten, 2011.» Det er temmelig tydelig hvorfor Tunander ikke tar med hele setningen når han siterer, og setter sitatene i sin sammenheng. Det ville nemlig slått bena under hans egen argumentasjon.
Strømmen setter dato-konspirasjonen grundig på plass.
«Det finnes bare 365 dager i året; Breivik har selv forklart hvordan han hadde vurdert å angripe på andre tidspunkter (og også hvordan andre mål ble vurdert). Sammenfallet med både korsfarerseire og Irgun-bombing er intet annet enn en tilfeldighet, men denne besettelsen med datoer som symboler er rimelig typisk for den typen konspirasjonstenkning som herjer på deler av nettet.»
Israel skal henges uansett
Tunander fortsetter et langt avsnitt av sin artikkel med å nevne en masse eksempler på det han mener er koblinger mellom Breivik, måten å redigere video på, English Defence League og serbiske ekstremister med mer.
Når han skal dra sin konklusjon begynner Tunander slik: «Vi har diskutert den høyreekstreme israelske og jødisk-kristne siden av Breiviks nettverk, israelske interesser i å disiplinere Norge og israelsk feiring av bombeattentater. Breiviks angrep fremstår her som en ny King David Hotel-operasjon: den 22. juli. Men på tross av at denne forklaringen kan synes logisk, kan forklaringen være den motsatte. Kanskje var operasjonen et saudisk svar på et israelsk spill?»
Før Tunander avslutter gjengir han påstander om at «vesentlige deler av al-Qaida har vært infiltrert av israelerne», og at Israel «bruker disse gruppene for å diskreditere islam». Han har tidligere anklaget Israel, i forbifarten, for å ha deltatt i Georgias angrep på Sør-Ossetia i 2008. Påstanden om al-Qaida infiltrasjon henter han fra nettstedet Veterans Today, som ifølge Due Enstad sprer konspirasjonsteorier om at USA og Israel stod bak 11. september.
Sluttsatsen til Tunander er slik: «Kort sagt, de tegnene vi kan tolke peker i forskjellige retninger, men historisk sett har denne typen terrorangrep ofte vært knyttet til en eller annen statlig tjeneste, og vi kan ikke utelukke at dette er tilfelle også denne gang. Uansett er det ikke usannsynlig at terroraksjonen i Oslo handler om mer hardkokte aktører enn de ideologer jeg beskrev i det første avsnittet.»
De ulike retningene Tunander skisserer for 22. juli er at Israel står bak, eller at saudierne står bak, men da som en reaksjon på Israel. Til syvende og sist er det Israel som skal henges, mener fredsforskeren.
– Tunanders konklusjon er like hjelpes- og retningsløs som resten av teksten, kommenterer Due Enstad.
– NNT har blamert seg ved å slippe gjennom en så til de grader uvitenskapelig, insubstansiell tekst. Ansvarlig redaktør Cathrine Holst bør beklage eller i det minste svare for dette, men jeg har vanskelig for å se at det finnes rettferdiggjørelse for å publisere denne typen ubegrunnet og insinuerende vrøvl i et presumptivt seriøst fagtidsskrift, avslutter Due Enstad.
Fredsforskeren
Ola Tunander ble i følge Wikipedia født i Stockholm i 1948. Han skal ha utgitt tolv bøker og en lang rekke artikler om sikkerhetspolitikk, marinestrategi, ubåtoperasjoner og geopolitikk. Han tok doktorgrad i 1989. Han ble leder for PRIOs forskningsprogram i utenriks- og sikkerhetspolitikk i 1995. Han ble forskningsprofessor i 2000.
Etterskrift (lagt til tirsdag 14. desember)
På kvelden mandag 13. desember, etter at Tunanders artikkel var kritisert i en rekke ulike medier, kom forskeren selv med en kommentar til Aftenposten. Han mener seg misforstått.
– Jeg argumenterer imot at 22. juli handler om Israel, sier Tunander. Kanskje det ikke var iver etter å stemple Israel som terrorstat likevel, men at professoren bare trenger et ganske enkelt innføringskurs i hva norske ord og setninger skaper av mening når de settes sammen?
Relaterte lenker
MIFFs analyse av hva Anders Behring Breivik skriver om Israel.
