Farlige signaler og feil i “Farlige forbindelser”

Jøder som bor der Norsk Folkehjelp og Fagforbundet ikke ønsker skal straffes økonomisk. De to organisasjonene vil gjøre det ulovlig for nordmenn å støtte bosetninger økonomisk.

 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke

I dag presenterte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet sin rapport Farlige forbindelser (pdf). Rapporten kartlegger norske investeringer i internasjonale selskap som har forretningsdrift i israelske bosetninger på Vestbredden, norsk import av varer fra bosetninger og Karmel-instituttets støtte til bosetninger.

 

Mot forbud til kontakt med Israel?

Tidligere har Norsk Folkehjelp og Fagforbundet kjempet for å ta fjerne skattefradragsordningene for frivillige organisasjoner som støtter bosetninger, men nå skjerpes kravene. Organisasjonene ber nå norske myndigheter gjøre det ulovlig for norske statsborgere og organisasjoner å støtte de israelske bosetningene finansielt.

Gjennom hele rapporten forfølger Norsk Folkehjelp og Fagforbundet alle parter som indirekte kan knyttes til okkupasjonen. Kanskje går det ikke mange år før organisasjonene vil kriminalisere all norsk kontakt med Israel og israelere?

 

- Artikkelteksten fortsetter under annonsen -

Finansiert fra Norge

Farlige forbindelser oppstår ikke i et vakuum. Hovedkilden, skriver forfatterne, har vært det israelske prosjektet Who Profits, som drives av den israelske organisasjonen Coalition of Women for Peace (CWP). Ifølge organisasjonens egne nettsider, er de finansiert av Kirkens Nødhjelp, som er alliert med Norsk Folkehjelp og Fagforbundet i ekstreme politiske krav som hindrer fred. Coalition of Women for Peace arbeider for vareboikott av Israel generelt, ikke bare av varer produsert i bosetninger i “okkuperte områder”.

– I skarp kontrast til deres merkelapp som “koalisjon av kvinner for fred”, visker CWP ut kompleksiteten i den arabisk-israelske konflikt, og fyrer opp underoppvigleriet som gir energi til volden, skriver NGO Monitor i en rapport om gruppen.

Det kanskje mest alvorlige, er at den rødgrønne regjeringen, gjennom støtte til norske, internasjonale, palestinske og israelske organisasjoner, pøser titalls millioner kroner av kroner inn i denne pågående politiske kampen mot Israel hvert år.

 

Lavt presisjonsnivå

La oss, siden det fortsatt er lovlig i Norge å ta til motmæle mot dem som ønsker Israel bort fra kartet, kommentere noen sider ved rapporten.

Dette bildet fyller hele side 8 i rapporten. Bildteksten på side 9 lyder: “Ved landsbyen Jayyous, nord på Vestbredden, hvor muren slynger seg langt inn på palestinsk territorium? Den israelske hæren praktiserer et strengt stengningsregime for portene i den folkerettsstridige muren.”

Mur? Jeg synes så tydelig det ser ut som et gjerde?

Palestinsk territorium? Det må forhandles om grensene mellom en israelsk og en framtidig palestinsk stat. Palestinske selvstyremyndigheter fikk selvstyre i A- og B-områder på 1990-tallet, men C-områdene, hvor gjerdets trasé nesten utelukkende går, er under israelsk kontroll til en fredsavtale avgjør territoriets endelige status.

Folkerettsstridig? Flertallet i Den internasjonale domstolen mente i 2005 at konstruksjonen var “i strid med internasjonal lov”, men en rekke vestlige demokratier mener domstolen i Haag ikke har rett til å avsi noen juridisk dom med hensyn til sikkerhetsbarrieren.

 

Gjengir 242 bare delvis

Det samme slette presisjonsnivået finner man igjen andre steder i rapporten. “Et sentralt premiss som det er tverrpolitisk oppslutning om er at Israels okkupasjon av Gazastripen og Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem, strider mot folkeretten, og at denne okkupasjonen må avvikles og erstattes med en palestinsk stat på dette territoriet,” skriver Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

Israel erobret de nevnte områdene i en forsvarskrig i 1967, og har full rett til å kontrollere områdene inntil landet kan få sikre og anerkjente grenser. Rapporten unnlater å ta med dette punktet fra FN-resolusjon 242.

I 2005 trakk Israel seg helt ut av Gaza-stripen, og tusenvis av granater og raketter inn mot israelsk sivilbefolkning fulgte. Israel har flere ganger vist vilje til en nesten fullstendig tilbaketrekning fra Vestbredden, men dette er avvist av palestinske ledere.

 

Vil ha Israel bort

Okkupasjonen “må opphøre for at man skal kunne finne en rettferdig løsning på konflikten mellom Israel og palestinerne”, heter det i rapporten. Legg merke til formuleringen. Et opphør av okkupasjonen er ikke i seg selv en løsning. Først skal Israel trekke seg tilbake, og så skal man lete etter “en rettferdig løsning”. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet nevner det ikke her, men den “rettferdige løsning” de ser for seg, er at Israel opphører å være en jødisk stat.

I Norge arbeider Norsk Folkehjelp og Fagforbundet for integrering av flyktninger. I Midtøsten arbeider de intenst for at millioner av etterkommere til palestinske flyktninger fra 1948 skal få rett til å flytte inn i Israel, og dermed gjøre også Israel arabisk. De palestinske gruppene som Norsk Folkehjelp og Fagforbundet støtter, ser ikke bare på Vestbredden som okkupert område, også selve staten Israel er okkupert i deres øyne.

Dette bekreftes av artikkelforfatternes behov for å klargjøre hva “de okkuperte områdene” refererer til. ” Vi har ikke sett på investeringer i, eller handel med, israelske eller internasjonale selskap som opererer kun innenfor Israels grenser fra før 1967.” Det tilhører nok neste skritt i faseplanen.

 

Feil om Gaza

Gaza-stripen holdes under blokade, skriver Norsk Folkehjelp og Fagforbundet. Det stemmer jo ganske enkelt ikke. Israel har en sjøblokade, med betydelig internasjonal støtte, for å hindre våpensmugling inn til Hamas og Islamsk Jihad, men ellers strømmer varer inn og ut av Gaza-stripen. Bønder på Gaza-stripen har nylig startet med mateksport til Vestbredden. Gjennom israelske grensestasjoner slipper alle varer som ikke kan misbrukes til militære formål gjennom.

 

Viktig fakta om bosetninger

Rapporten kommer med en svært viktig opplysning angående israelske bosetninger på Vestbredden:

“Mens inngjerdete eller patruljerte områder av bosettingene dekker 3 prosent av Vestbredden, er 43 prosent av Vestbredden utilgjengelig for palestinere på grunn av at områdene er allokert til bosettingenes lokale og regionale «councils». Så godt som alt land som blir sett på som offentlig eller «state land» av Israel (27 prosent av Vestbredden), er allokert til bosettingene, og ikke tilgjengelig for den lokale befolkningen.”

Les det en gang til! Disse bosetningene, som verdenssamfunnet lager så mye støy om, dekker kun 3 (tre!) prosent av Vestbredden. Det tilsvarer et område på 170,4 kvadratkilometer. Vestbredden er 15 prosent større enn Akershus fylke. Sørum er 206 kvadratkilometer, eller 21 prosent større enn arealet til bosetningene. De israelske bosetningene tar altså ikke mer av Vestbredden enn Sørum kommune tar av Akershus fylke.

Det er riktig nok at større områder for øyeblikket er utilgjengelige for palestinerne, men dette vil jo endre seg straks de får en avtale om endelige grenser. Her kan du se det siste forslaget fra Israel, hvor nesten hele Vestbredden kan komme på palestinske hender. Netanyahus prinsipper for tilbaketrekning er noenlunde tilsvarende.

 

Artikkel 49

Rapporten henviser til artikkel 49 i Genève-konvensjonen for å argumentere for at de israelske bosetningene på Vestbredden og Øst-Jerusalem er ulovlige. Israelske talsmenn påpeker at denne paragrafen ble formulert for å hindre tvangsflytting av befolkning inn på okkupert område.

Fram til 1948 bodde det jøder i områdene som i dag blir kalt Vestbredden og Øst-Jerusalem. En betydelig del av dem hadde bodd i området gjennom århundrer. Judea og Samaria har vært jødisk kjerneland i årtusener.

Da Jordan okkuperte området i 1948 ble alle jøder drept eller jaget. Når jøder har flyttet tilbake til området etter 1967, etter en periode med 19 års etnisk rensning av jøder, har det skjedd helt frivillig.

Jeg kan ikke se at Norsk Folkehjelp og Fagforbundet nevner at palestinske selvstyremyndigheter har dødsstraff for salg av eiendom til jøder.

 

Tull om grenser

“Alonei Shilo er en såkalt «utpost» etablert i 1999. Den ligger 9 km fra den «grønne linje» som markerer Israels grenser fra før 1967,” heter det i rapporten.

Den grønne linje er IKKE en grense, og var det heller ikke før 1969. “Den grønne linje” markerte våpenstillstandslinjene som eksisterte mellom Jordan (som hadde annektert Vestbredden ulovlig) og Israel fra 1949 til 1967. Våpenhvileavtalen mellom Jordan og Israel sa uttrykkelig at dette ikke var en grense.

 

Konklusjon

Det er trygt for Fagforbundet og Norsk Folkehjelp å slå hardt ned på israelske bosetninger. De fleste i Norge støtter opprettelse av en palestinsk stat, og vet ikke at bosetningene ikke trenger å være et hinder for dette. Det blir stadig rapport om vekst i bosetningene, uten at det nevnes at disse – etter 45 år – dekker kun tre prosent av arealet. Det skjules at palestinske ledere, og de norske organisasjonene, har krav som går langt utover en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza-stripen.

Det er også økonomisk lønnsomt å slå ned på Israel. Bevilgningene fra en rødgrønn regjering sitter ekstra løst når det gjelder prosjekter som kan sette Israel i et dårlig lys. De økonomiske båndene mellom Fagforbundet og den rødgrønne regjeringen er tette.

I tillegg kommer at organisasjonene fritt kan operere i demokratiet Israel, til tross for sin fiendtlige agenda.

Andre land går Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mer forsiktig fram mot. Senest ifjor spurte Fagforbundet i et seminar om de i det hele tatt tør å motsi Kina. “Nordiske forskere, journalister og organisasjoner som jobber i Kina, utsettes ofte for et krysspress. Hva gjør vi når hensynet til kinesiske kilder og samarbeidspartnere kommer i konflikt med egne behov for visum og forskningstillatelser,” het det i invitasjonen til et møte på Litteraturhuset 17. juni 2011.

Vi må nok vente mange år før det kommer en rapport som detaljerer norsk samrøre med kinesiske selskap som er involvert i okkupasjonen og den kinesiske bosettingen av Tibet.

Fagforbundet støtter velvillig en tyrkisk fagforening uten å bry seg om tyrkernes okkupasjon av Nord-Kypros. De “farlige forbindelsene” til Tyrkias okkupasjonspolitikk blir nok aldri tema hos de norske organisasjonene.

Norsk Folkehjelp er LOs humanitære solidaritetsorganisasjon. Fagforbundet organiserer over 300.000 medlemmer i kommunal, fylkeskommunal og privat sektor.

  • Mahmoud Abbas og de andre Fatah-lederne forsikrer sine norske venner i Fagforbundet og Norsk Folkehjelp at de ønsker en varig fred basert på en tostatsløsning, men forteller noe helt annet til sin egen befolkning. Bestill boken Dobbeltspill.
Forrige artikkelNetanyahu mer populær etter koalisjonsavtale
Neste artikkelTok modig oppgjør med antisemittisk fortid – fikk Fritt Ord-prisen
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -