Her følger utdrag fra artikkelen «Et levende demokrati», som Einar Gerhardsen skrev i boken Retten til å overleve. En bok om Israel, Norge og antisemittismen utgitt i 1976. Redaktører for boken var Hallvard Rieber-Mohn og Leo Eitinger.
Et levende demokrati
Det har gått 14 år siden jeg sist var i Israel (…). Den gang reiste jeg mye. Hver dag nye steder, hver dag nye mennesker. Og alle jeg møtte hadde sin egen historie, mer eller mindre dramatisk. De kom fra alle verdens land, med ulike språk og ulik bakgrunn. Denne mangfoldighet av mennesker fra alle verdens kanter skulle smeltes sammen til ett folk. En nesten umulig oppgave, som bare kunne løses av folk som trodde på mirakler, slik David Ben-Gurion en gang sa det.
Og i dette landet er det gjort mirakler, av mennesker lutret gjennom årelange lidelser. Nå kunne de fritt utfolde det de hadde av skapende fantasi og evne ved oppbyggingen av et land i frihet. Tro om ikke Israel har mer levende demokrati og mer sosialisme med frihet enn noe annet land. (…)
I Israels uavhengighetserklæring heter det at staten Israel «vil opprettholde fullstendig sosial og politisk likhet for alle landets innbyggere uansett rase, religion og kjønn». (…) Når det i det praktiske liv i Israel er liten forskjell på kvinner og menn, kan dette også være resultatet av en politikk som tar sikte på å skape størst mulig likhet mellom menneskene. En finner lite av den «mannskulturen» en ser i mange andre land. Et naturlig fellesskap grunnlegges alt i barne- og ungdomsorganisasjonene og i de ulike fritidsaktiviteter. Her skapes en atmosfære av kameratskap og gjensidig respekt. (…)
Israel av i dag er en ung stat, grunnlagt og bygget opp av mennesker med erfaringer fra ulike land og ulike samfunnssystemer. En ting må de alle ha vært enige om: Ikke for noen pris diktatur, ikke fascistisk, ikke kommunistisk. De har skapt sin egen form og i sitt eget system. I sannhet er det et land med demokrati og frihet.
Dypt vennskap med Israel
Det er professor Karl-Egil Johansen ved Høgskolen i Bergen som har gjort utdraget fra Gerhardsens artikkel tilgjengelig for miff.no.
– Vanligvis er det Haakon Lie, Jens Chr. Hauge, John Sannes og Konrad Nordahl (LO) som blir regnet som de fremste Israel-vennene i arbeiderbevegelsen etter krigen. Men her dokumenterer også Gerhardsen et dypt vennskap med Israel, kommenterer Johansen.
