Blodanklager mot bosettere blir offentlig finansiert “kunst”

I slutten av august sendte Sogn og Fjordane Kunstmuseum ut en “kunstavis” med grove, ubekreftede anklager mot israelske bosettere som kollektiv gruppe. Fylkeskommunen står som sponsor.

Faksmile av bildet Andrea Lange har tatt av Maher Bani Jabir, før han ble returnert av norske myndigheter til Vestbredden.
Faksmile av bildet Andrea Lange har tatt av Maher Bani Jabir, før han ble returnert av norske myndigheter til Vestbredden.

Kome til deg i Tidende nr. 2 [pdf] har som hovedtema “Hvorfor er du her?”. Kunstavisen består av bilder, intervjuer og dikt presentert i en uryddig og nesten overforenklet layout, men det er sikkert et kunstnerisk virkemiddel… Selv om nesten alt ser ut til å ha en klar lokal vinkling, er tekstene både på norsk og engelsk.

Faksmile av side 16 og 17 i "Kome til deg i Tidende" nr. 2/2012.
Faksmile av side 16 og 17 i "Kome til deg i Tidende" nr. 2/2012.

“Kvifor er du her?” Kanskje er det den nynorske overskriften som skal gjøre asylsøkeren Maher Bani Jabirs historie (se side 16 og 17) relevant for innbyggerne i Sogn og Fjordane? Resten av historien til den 35 år gamle mannen født i Kuwait har i hvert fall ikke noen lokal forankring. Teksten er på bokmål, kommer fra Oslo, og er skrevet av Kari Helene Partapuoli, leder ved Antirasistisk Senter. Allerede 1. august publiserte hun den samme historien på verdidebatt.no. Andrea Lange er kreditert for fotografiet.

– Alt i avisa unntatt disse to sidene handlet om kunst, så dette er igjen et ledd i svertekampanjen av jødene og Israel, skriver en tipser fra Sogn og Fjordane til Miff.no.

Det bør selvsagt være ytringsfrihet for alle asylsøkere i Norge, også de som hevder å være truet av israelske bosettere. Men er det et museums oppgave å spre uverifiserte blodanklager til alle husstander i sitt nærområde, for skattebetalernes regning?  Hjelper det å kalle det kunst?

 

Rasismen som blir oversett

Maher Bani Jabir ble født i Kuwait i 1977. Etter Gulf-krigen var over i 1991, ble han utvist fra landet sammen med nesten 450.000 andre som var klassifisert som palestinere. Dette er et ubestridelig faktum, men Partapuoli fra Antirasistisk Senter ser ikke ut til være særlig opptatt av det. Hun nevner ikke den kollektive utvisningen med et ord, selv om den skjedde på et klart rasistisk grunnlag. PLO og Yasser Arafat hadde støttet Saddam Hussein i forbindelse med invasjonen av Kuwait i august 1990, og det fikk regimet i Kuwait til å true bort og utvise alle palestinere i løpet av kort tid etter Irak var drevet tilbake. Dette var åpenbart en ulovlig kollektiv straff mot innbyggere som hadde bodd i landet gjennom mange tiår.

 

Blodanklagene som blir servert

Når personlige historier fra Midtøsten skal kunne nå opp i konkurransen som offentlig finansiert kunst i dagens Norge, trenger man en annen vinkling enn kritikk av kuwaitiske oljesjeiker. Derfor er det Jabirs framstilling av konflikt med israelske bosettere nord på Vestbredden som blir viet spalteplass.

I noen få avsnitt blir “bosetterne” (ja, Antirasistisk Senter presenterer dem gjennomgående som en monolittisk gruppe) presentert som tyver, mordere, torturister som stikker ut øyne, snikskyttere som truer barnehagebarn og likskjendere. Nyanser, ulike fargetoner og kontraster passer ikke inn når bildet av den jødiske slange skal tegnes.

 

UDI avviste søknad

En del av påstandene til Jabir vil det sannsynligvis være vanskelig å få få bekreftet eller avkreftet fra uavhengige kilder. På verdidebatt.no ble Jabirs historie analysert og kritisert i en rekke kommentarer. Mange har reist godt begrunnet tvil til flere sider av historien.

Det som i hvert fall er klart, er at norske myndigheter ikke har festet særlig lit til Jabirs historie. Han fikk to avslag på sin asylsøknad fra utlendingsdirektoratet, og er returnert til Vestbredden.

 

Hva som ikke er kunst

Men i Sogn og Fjordane lever Jabirs historie videre. I helgen åpnet nybygget til kunstmuseet i Førde, og gjestene vil sannsynligvis få Antirasistisk Senters bilde av bosetterne servert ut over hele høsten.

Ingen kommer til å fortelle dem at…

– Judea og Samaria (Vestbredden) er gamle jødiske kjerneområder, hvor jødisk kultur, historie og religion ble født.

– mange israelere anser det som lovlig etter folkeretten med jødisk tilstedeværelse på Vestbredden.

– voldelige bosettere utgjør et veldig lite mindretall av over 300.000 jødiske bosettere på Vestbredden.

– voldelige konfrontasjoner mellom palestinere og bosettere som oftest går begge veier, og forsterkes av at palestinske selvstyremyndigheter nekter å straffe palestinske forbrytelser mot jøder, og israelske myndigheters mulighet til straffeforfølgning er svært begrenset. Derfor opplever noen bosettere det slik at de må ta loven i egen hånd når de opplever trakassering og angrep.

– mange israelere anser det som uklokt å bygge utposter tett opp palestinske landsbyer på Vestbreden. De ønsker ikke å styre palestinerne, og vil unngå unødig friksjon.

– israelere flest gjerne kan tenke seg å trekke tilbake utpostene og de mindre bosetningene (hvor det er mest friksjon mellom jødiske bosettere og den arabiske lokalbefolkningen), dersom det bare kan bli en grensedragning som gir en ekte og varig fred. Et hovedproblem er at Fatah ikke vil godta en stat med et jødisk flertall.

Men ingenting av dette kan nok kvalifisere som “kunst”, så Kome til deg i Tidendes lesere vil bli holdt i uvitenhet.

Parapuoli opplyser på verdidebatt.no at historien til Jabari ligger i kø for å bli brukt på et nytt kunstprosjekt. “Palestinerleiren, skal sammen med Atelier Populaire Oslo, delta med en performance på årets høstutstilling,” skriver hun. Nyansene, fargetonene og kontrastene kommer nok til å mangle der også.


Les mer i Innføringsartikler.

Fra 1. september er medlemskap i Med Israel for fred (MIFF) GRATIS ut året for alle nye medlemmer. Bli medlem nå!

 

Forrige artikkelMuslimsk sionist og offiser i IDF
Neste artikkelAmbassadør Michael Eligal er død
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.