Forbud mot omskjæring gikk ut på dato før opplysningstiden

Barneombudet og Senterpartiet pakker sine forslag om forbud mot omskjæring av guttebabyer inn i fine ord, og det forsvares som en tvingende nødvendighet i modernitetens og humanismens navn. Men den religiøse intoleransen forslaget bygger på har røtter helt tilbake til 1600-tallet.

Jødenes årtusenlange praksis med omskjæring av guttebarn på den åttende levedag blir sett på som brudd på menneskerettighetene. (Illustrasjonsfoto: Avital Pinnick, flickr.com)
Jødenes årtusenlange praksis med omskjæring av guttebarn på den åttende levedag blir sett på som brudd på menneskerettighetene. (Illustrasjonsfoto: Avital Pinnick, flickr.com)

Selv om det får lite oppmerksomhet i massemediene, er debatten om omskjæring av guttebarn langt fra avsluttet. Torsdag i denne uken inviterer Studentersamfunnet i Bergen til debatt med tittelen Mannlig kjønnslemlestelse? I panelet sitter stortingsrepresentantene Jenny Klinge (Sp) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF), skribent Leif Knutsen som representerer Det Mosaiske Trossamfund og barnekirurg Øystein Drivenes fra Den norske legeforening.

I sommer ble det klart at hele Senterpartiets stortingsgruppe går inn for forbud mot omskjæring av gutter. Barneombudet vil ha en nedre aldersgrense.

Et forslag om forbud mot jødenes årtusenlange religiøse ritual er dessverre ikke noe nytt i Skandinavia. Da Norge var under Danmark på 1600-tallet, åpnet den framstående lutherske teologen Jesper Brochmand (1585-1652) for å tillate jøder i “den evangeliske stat”, men bare dersom man forbød dem å utøve sin religion og foreta omskjærelser. Jøder kunne komme inn i det dansk-norske kongeriket, men bare dersom de godtok å gi slipp på sitt viktigste religiøse ritual, mente professoren ved Københavns Universitet. Skulle man holde seg helt til Luthers ord, var det best å utelukke dem helt, skrev han. Brochman var også biskop over Sjælland fra 1638-1652.

Det var nok geistligheten som hadde mest intolerant holdning til jødene, skriver Oskar Mendelsohn i boken Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (Universitetsforlaget, 1969). Teologene brukte sin innflytelse på universitetet i København til å nekte jøder – og alle andre som ikke var lutheranere – adgang til studier.

Til tross for motstand fra prester og biskoper, fikk noen jøder adgang til riket. De kongelige leidebrevene tillot dem å leve etter de jødiske seremonier, men det ble tilføyd at dette måtte skje “udi al Stilhed og uden nogen Forargelse”.

Først i 1684 fikk jødene i København tillatelse til å avholde gudstjeneste, men det måtte skje bak lukkede dører og uten preken. Almuen måtte ikke kunne oppdage at “kjettere” fikk holde gudstjeneste og ta anstøt av det, skriver Medelsohn. Det hører med til historien at reformerte og katolikker først fikk adgang til å avholde egne gudstjenester omtrent på samme tid.

Religiøse intoleranse har dype røtter i Norge. Et forslag om forbud mot omskjæring av åtte gamle dager guttebabyer er ikke et skritt i retning av framskritt, men et langt skritt tilbake til tiden før opplysningstid, religionsfrihet og pluralisme.
Relatert artikkel:

Anklager mot jødene gjennom tidene
Gjennom tidene har det vært forskjellig hva jødene er blitt sterkest anklaget for. Det har ofte vært bestemt av tidsånden, hva mange syntes var viktige verdier til enhver tid. Nå er det “menneskerettigheter” som brukes i angrep på jødenes viktigste ritual.

 

DEL
Forrige artikkelHvorfor er Jerusalem verdens midtpunkt?
Neste artikkel– Palestinerne har ikke forkastet væpnet kamp
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.