Av Israels ni institusjoner for høyere utdanning, befinner hele fem seg på Center for World-Class Universities sin liste over verdens 500 beste universiteter i 2012.
Best ut kommer Det hebraiske universitet med sin 53. plass, fulgt av Technion teknologiske institutt i Haifa med en 78. plass. Vitenskapsinstituttet Weizmann fikk en 93. plass på kåringen, mens Universitetet i Tel Aviv havnet blant de 101-150 beste. Universitetet Bar-Ilan og Ben Gurion-universitetet kom begge blant de 301-400 beste.
Bedre enn Norge
Sammenliknet med Norge er situasjonen for høyere utdanning solid i Israel. Av de mange titalls universitetene og høyskolene i Norge er det kun ett som får plass blant de 150 beste, fire som får plass blant de 500 beste i verden. Best ut er Universitetet i Oslo med en 67. plass. NTNU i Trondheim og Universitet i Bergen er blant de 201-300 beste. Universitetet i Tromsø havner blant de 401-500 fremste utdanningsinstitusjonene.
Danmark har i likhet med Norge fire universiteter inne på listen. Men samtlige er blant de 300 beste i verden. Sverige har elleve universiteter inne blant de 400 beste, mens Finland har fem blant de 500 beste.
Dårligere for Norge
Times Higher Education World University Rankings 2012-2013 er en annen global kåring av universiteter. Ifølge Johan Olaisen, professor i kompetanseledelse ved Handelshøyskolen BI, er dette den mest anerkjente målingen.
På Times-rankingen for 2012 er det ikke noen norske universiteter blant de 200 beste. «Dette er et helt riktig bilde av den totale kvaliteten til høyere norsk forskning og utdannelse,» skrev Olaisen i Dagens Næringsliv mandag 15. oktober.
På Times-rankingen ligger Det hebraiske universitetet på 137. plass, universitetet i Tel Aviv på 158. plass og Technion Israel Institute of Technology på 193. plass.
OECDs årlige liste over medlemslandenes utdanningsnivå, viser at israelere tar høyere utdanning i langt større grad enn det nordmenn gjør. Dessuten fullfører så mange som 98 prosent videregående skole i Israel, i mot 67 prosent i Norge.
Akademisk boikott
Av disse tallene bør det være klart hvem som vil tape på en akademisk boikott av Israel.
Situasjonen er fortsatt som Knut Olav Åmås, debatt- og kulturredaktør i Aftenposten, beskrev den 7. november 2009:
Ja, det er ikke for mye kontakt mellom Norge og Israel i dag, snarere altfor lite: Bemerkelsesverdig lite kultursamarbeid og akademisk utveksling. Norsk kultur-, forsknings- og utdanningspolitikk bør få som mål å utvide kontakten med israelske kunstnere og akademikere kraftig. Et meningsklima i kulturliv og akademia som er like sterkt pro-palestinsk som det er antiisraelsk, kan lett forhindre det. Dessverre for oss, siden Norge nok har adskillig mer å lære av israelsk kultur- og kunnskapsliv enn Israel av Norge.
Conrad Myrland bidro til denne artikkelen.
