Pepperkakehus-propaganda

Kristne høytider, særlig påsken, har ofte utviklet seg til hatfester mot jøder i landsbyer i Europa. De siste årene ser vi at julen stadig oftere blitt brukt til demonisering av den jødiske staten Israel. AUF Rogaland og NRKs Sidsel Wold innledet adventstiden med pepperkakehus som fremstiller Palestina som et fengsel.

Skjermdump fra Sidsel Wolds Twitter-melding lørdag 1. desember 2012.
Skjermdump fra Sidsel Wolds Twitter-melding lørdag 1. desember 2012.
 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke

Bare vent – de neste ukene kommer du til å få høre et moderne juleevangelium, med budskapet “forbannet være Israel”!  Forbannet være Israel på grunn av den forferdelige Muren de har bygd i Betlehemsområdet, som ville hindret Maria og Josef å ta seg inn i byen, dersom julefortellingen hadde utspilt seg i dag. Denne varianten er fortalt en rekke ganger de siste årene, inkludert i julespill satt opp av KFUK-KFUM, Kirkens Nødhjelp, Korsvei, Mellomkirkelig råd, Norges Kristelige Studentforbund, Kirkens Bymisjon med flere – uten tanke på at muren er bygd nettopp for å beskytte dagens jødiske Mariaer og Josefer fra militante palestinske grupper i Betlehems-området og andre steder.

 

Pepperkakehus-propaganda

Hvem som ble kritisert, fordømt eller forbannet hos AUF Rogaland lørdag 1. desember vet vi ikke sikkert. Men av bilder publisert på nettet er det tydelig at julens tradisjonelle pepperkakehus er utnyttet til politisk propaganda.

NRK-reporter Sidsel Wold publiserte dette bildet på Twitter lørdag 1. desember. Samme dag holdt hun foredrag for AUF Rogland.
NRK-reporter Sidsel Wold publiserte dette bildet på Twitter lørdag 1. desember. Samme dag holdt hun foredrag for AUF Rogland.
AUF i Rogaland har publisert bilde av det samme pepperkakehuset fra en annen vinkel på sin Facebook-side.
AUF i Rogaland har publisert bilde av det samme pepperkakehuset fra en annen vinkel på sin Facebook-side.

Pepperkakehuset til AUF Rogaland er bygd som et fengsel (eller en konsentrasjonsleir?), uten en eneste inngang eller utgang. På den ene langveggen står teksten “Fri Palestina”, på den ene kortveggen er det brukt et anti-krig tegn, som opprinnelig ble skapt som et tegn for nei til atomvåpen.

 

Innganger og utganger

Finnes det ingen innganger og utganger i de palestinske selvstyreområdene? Hamas-regimet på Gaza-stripen har grenseovergang til Egypt. I økende grad er grensen nå åpen, på grunn av det nære båndet mellom Det muslimske brorskapet i Kairo og Det muslimske brorskapet i Gaza (Hamas). Under bakken kan hvem som helst bevege seg inn og ut.

Fatah-regimet i Ramallah har grenseovergang til Jordan. Alle med palestinsk pass kan oppholde seg opptil én måned i Jordan uten at det er krav om noe særskilt visum fra jordanske myndigheter. Et palestinsk pass krever visum til alle andre land i verden, men Jordan utsteder ofte pass til palestinere som vil benytte jordansk pass til å reise til utlandet.

Sikkerhetsbarrieren som Israel har bygd på Vestbredden har mange åpninger, både der barrieren ikke er ferdig bygd, og der det er satt inn porter. Et stort antall palestinere drar daglig til jobb i Israel. Barrieren er bygd, ikke for å holde noen innestengt, men for å stenge angripere ute.

 

Hvorfor redusert bevegelsesfrihet?

Har ikke palestinerne redusert bevegelsesfrihet? Jo, dessverre. Midtøsten er ikke som Schengen-området vi kjenner fra Europa. Nesten alle de arabiske land praktiserer streng grensekontroll. Væpnet kamp fra militante palestinske grupper har gjort det nødvendig for Israel å innføre et kontrollregime, men det er ikke slik israelerne ønsker å ha det. Israelerne ønsker i prinsippet åpne grenser.

Frem til det første palestinske opprøret i 1987 lå levestandarden i de palestinske områdene høyt over nabolandene. Det var stort sett ingen kontroll av ferdsel mellom Israel og Vestbredden. Mer enn hundre tusen palestinere hadde arbeid i Israel.

Alle Israels tiltak på Vestbredden, som har fått så mye kritikk i Norge, er innført som et direkte resultat av intensivert vold fra palestinsk side, spesielt etter den andre intifadaen som startet høsten 2000.

På det verste ble mer enn hundre israelere drept per måned i terror, og mange lemlestet. Angrepene ble i all hovedsak rettet bevisst mot sivile mål.

Dessverre må forsvarstiltakene mot terror gjelde alle palestinere for å virke, akkurat som kontroller på flyplassen.

 

Israelerne ønsker åpne grenser

Like før den andre intifadaen startet høsten 2000, beskrev journalist Hirsch Goodman i Jerusalem Report hvordan situasjonen mellom israelere og palestinere var da:

Nesten hver femte bil han møtte de fire gangene ukentlig han kjørte mellom Tel Aviv og Jerusalem, hadde palestinske skilt. Kanskje en av femti var fra Jordan. I kasinoet i Jeriko var det åpnet en kosherrestaurant for jødiske kunder. Titusener av israelere handlet uten frykt i Jenin, Nablus, Tul Karm og gamlebyen i Jerusalem, særlig på sabbaten. Restauranter i Betlehem og Ramallah var fulle av israelere. Og det var in i Israel å ligge på stranden i Gaza i weekenden.

Så langt etter Goodman. Alt dette er som israelerne ønsker å ha det.

«Årene fra 1996 til 2000 var en gullalder for oss,» sa guvernøren i Tul Karm til Jerusalem Report i juni 2004. Sharif fortalte hvordan næringslivet seilte i medvind og byen blomstret. I helgene var Tul Karm full av israelske familier som kom for å handle.

Det er å håpe at palestinernes ledere vil innse hva som tjener deres befolkning best. Dersom det blir en ekte fredsholdning fra palestinsk side, vil israelerne oppheve sine begrensninger på palestinsk bevegelsesfrihet. Inntil det skjer, er israelerne nødt til å være restriktive.

 

Bevegelsesfrihet for israelske jøder

Heller ikke jødiske israelere opplever særlig grad av bevegelsesfrihet i Midtøsten. De kan bare reise til Jordan og Egypt, men da med betydelig risiko for egen sikkerhet, især dersom man synlig bærer tegn som viser at man er jødisk. Alle andre land er stengt. Inntil for få år siden dro mange israelere på ferie til Tyrkia, men dette er betydelig redusert på grunn av islamiseringen i landet og Ankaras mer fiendtlige holdning til Jerusalem.

La oss håpe AUFerne i Rogaland fikk høre noe om dette i går, og at deres pepperkakemodell dermed blir noe mer tilpasset virkeligheten neste gang. På den måten kan det unngås at bygder i Rogaland opplever at adventstiden og julen blir forurenset av hatefulle tanker eller ord mot den eneste jødiske staten i verden.

Forrige artikkel– Dagens store ord vil snart bli borte
Neste artikkelHomofilt par fikk innvilget skillsmisse
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -