Høyre og FrP forklarer mer detaljert “en mer Israel-vennlig politikk”

Da NTB og Vårt Land meldte i begynnelsen av desember at en Høyre- og FrP-regjering vil føre til en “mer Israel-vennlig politikk”, sendte MIFF en liste med 13 konkrete spørsmål til en representant fra hvert parti. Her leser du svarene.

FrPs Morten Høglund (f.v.) og Høyres Peter Gitmark, begge representanter på Stortinget. (Foto: Montasje)
FrPs Morten Høglund (f.v.) og Høyres Peter Gitmark, begge representanter på Stortinget. (Foto: Montasje)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

I Vårt Land 7. desember var det medlem av utenrikskomiteen for Høyre, Peter Gitmark, og hans FrP-kollega i samme komité, Morten Høglund, som svarte på spørsmål om en “tydelig omlegging” i norsk Midtøsten-politikk. NTB skrev også at en borgerlig regjering med FrP og Høyre kan bety et linjeskifte i de delene av utenrikspolitikken som omhandler Israel og Midtøsten.

En måling for NRK fra 2008 viste at bare en mindre del av FrPs velgere den gang ønsket en mer Israel-vennlig politikk. Likevel har partiet, både under Carl I. Hagen og Siv Jensen, markert seg klart pro-israelsk.

På tross av at mange Høyre-representanter utviser en større forståelse for Israels sak enn sine sosialistiske og sosialdemokratiske kolleger, så har Erna Solberg understreket at partiet støtter den utenrikspolitiske konsensus i Stortinget. Hun har flere ganger skrytt av den jobben Jonas Gahr Støre (Ap) gjorde da han var utenriksminister for Norge.

– Feil framstilling
Hva betyr de nye signalene fra Høyre? Stemte framstillingen til Vårt Land og NTB med virkeligheten? Hvilken endring blir det eventuelt med FrP i regjering? Vi sendte representantene Gitmark og Høglund en liste med 13 spørsmål som er viktige å få svar på for Israels venner i Norge.

Det viste seg at Høyre og Gitmark var misfornøyd med framstillingen av saken, “som jeg umiddelbart mente at det ikke var dekning for”, skriver han. Gitmark har påpekt dette overfor NTB, som endret saken på sine nettsider. Videre bekrefter partiets medlem av utenrikskomiteen at det ikke foreligger noen “substansiell endring” i Høyres tilnærming til Israel, slik disse artiklene kunne antyde.

– Høyre anerkjenner Israels behov for sikkerhet og retten til forsvar, og, om de ønsker, til å sette opp en seperasjonsbarriere innenfor de internasjonalt anerkjente grensene – som er grensene slik de så ut før Seksdagerskrigen i 1967. Dagens barriere går langt inn på okkupert palestinsk territorium og medfører utilbørlige hindringer for palestinsk utvikling og velferd, skriver han, før han legger til:

– Dagens israelske bosetningspolitikk er et av de aller største hindrene for en løsning på konflikten.

Lite nytt å spore mellom de rødgrønne og Høyres syn på grenser, okkupasjon og bosetninger, med andre ord.

Vil gjennomgå PA-bistand
Men på to punkter mener Gitmark at den borgerlige siden, med Høyre inkludert, skiller seg ut fra dagens rød-grønne regjering. Det gjelder spørsmålene om Jonas Gahr Støres kontakt med Hamas i 2006 og om kontroll av norsk bistand til palestinerne.

– Høyre har vært og er meget kritiske til den ensomme norske politiske kontakten med Hamas og samlingsregjeringen i 2006 [og 2007, red. anm.], som ble oppfattet som en klar norsk anerkjennelse av Hamas. Direkte kontakt med Hamas på politisk nivå forutsetter etterlevelse av de internasjonale kravene, blant annet at Hamas må etterleve inngåtte avtaler, anerkjenne Israels rett til å eksistere og fraskrive seg bruken av vold. Høyre tar klar avstand fra vold og terror som virkemidler, skriver Gitmark.

Stortingsrepresentanten beskriver hvordan partiet ser på den nåværende norske bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene.

– Vi ønsker at Norge skal fortsette å være en betydelig bistandsyter til de palestinske myndighetene, politisk og økonomisk, noe lederrollen i giverlandskomiteen også forplikter oss til. Stats- og kapasitetsbyggingen på palestinsk side forblir viktig. Vi vil imidlertid stille strengere til alle mottakere av norske bistands- og utviklingsmidler hva gjelder utvikling innenfor menneskerettigheter, særlig politiske og sivile rettigheter, demokrati, korrupsjonsbekjempelse og rettsstatsutvikling. Mottakere som ikke leverer langs disse kriteriene vil bli møtt med budsjettreaksjoner fra norsk side. En grundig evaluering av tidligere norsk bistand til PA vil være et utgangspunkt for en slik vurdering.

Økt handel og samarbeid mellom Israel og Norge vil også bli en realitet, påpeker han.

– Høyre ønsker en styrking av det bilaterale forholdet til Israel. Innenfor kultur, akademia og næringsliv er det åpenbart rom for forsterket kontakt og utveksling, skriver Gitmark.

FrP vil endre mye
FrPs Morten Høglund bekrefter gjennom sine svar at partiet er på linje med Høyre i de punktene der de avviker fra de rød-grønne i Israel-politiske saker. I tillegg går FrP lengre enn Høyre i pro-israelsk retning i en rekke andre spørsmål. Høglund gir Netanyahu-regjeringens godkjennelse av nye byggeplaner i Øst-Jerusalem og Vestbredden forsiktig kritikk, “det fremmer ikke en rask fredsløsning”, men er ellers gjennomgående positiv til Israel og Israels politikk. Han ser det ikke som naturlig at Norge tar et sterkere initiativ i fredsprosessen, før regjeringen i Oslo har oppnådd tillit igjen hos Israel.

FrP vil gjøre følgende:

– Gjennomgå all bistand til palestinerne og sørge for at finansieringen av alt som indirekte eller direkte vil “fremme anti-israelske eller antisemittiske budskap” stanses. De vil praktisere “nulltoleranse” i dette spørsmålet og mener dette er et punkt som “vil være avgjørende for om vi kan fortsette et tett politisk samarbeid med myndighetene i Ramallah”.
–  Alle mottakere av norsk bistand skal behandles likt. Det betyr at partiet heller ikke vil tolerere korrupsjonen i PA eller la “palestinernes spesielle situasjon” fungere som en unnskyldning for alle menneskerettighetsbrudd som foregår på Vestbredden og Gaza.
– FrP ønsker å endre definisjonen av begrepet “palestinsk flyktning”, slik at det ikke inkluderer også etterkommere av flyktningene fra 1948. “Palestinerne må behandles likt i flyktningespørsmål som alle andre,” skriver Høglund.
– Begrensningene på våpenhandel med Israel som er innført av den sittende regjeringen, vil FrP fjerne.
– Partiet står på amerikanernes linje, når det gjelder PAs oppgradering av sin status i FN-systemet og deres forsøk på å sikre seg medlemskap i en rekke internasjonale organer.
– FrP vil bekjempe “forskjellsbehandlingen av Israel internasjonalt”, som kommer til uttrykk i FNs organer og andre steder.
– Grensespørsmålet vil FrP ikke ta stilling til, men overlate til forhandlingspartene. Den samme logikken bruker Høglund i forhold til okkupasjonsjussen. Men han svarer et kontant “nei” på MIFFs spørsmål om “alle de israelske bosetningene er ulovlige”.

Mye tyder på at en mer Israel-vennlig linje i norsk utenrikspolitikk er langt fra usannsynlig dersom det blir regjeringsskifte.

Forrige artikkel– Israel bør satse mer på u-land
Neste artikkelSentrum-venstre forhandlet gjennom natten
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Kenneth O. Bakken (f. 1985) har jobbet deltid som journalist for MIFF helt fra år 2004. Fra 1. januar 2011 ble han ansatt på fulltid. Bakken har mastergrad i teologi og misjon fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Tlf. 47 17 67 80 E-post kenneth@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -