SV modererer tonen mot Israel i sitt nye program

Forslaget til nytt arbeidsprogram for SV sier ingenting om “rett til å vende tilbake” for palestinske flyktninger. Dermed fjerner SV det som MIFF har kritisert partiet aller sterkest for de siste årene, kravet som ville føre til avvikling av Israel som en jødisk stat dersom det skulle bli tvunget gjennom. Også ellers er tonen dempet.

Har SV-leder Audun Lysbakken tatt inn over seg noen av MIFFs argumenter? (Foto: Audun Lysbakkens Facebook-side)
Har SV-leder Audun Lysbakken tatt inn over seg noen av MIFFs argumenter? (Foto: Audun Lysbakkens Facebook-side)

Helgen 15.-17. mars arrangerer Sosialist Venstreparti sitt landsmøte i Lillestrøm. I landsstyrets forslag til arbeidsprogram for perioden 2013-2017 har Israel og konflikten med naboene fått betydelig mindre omtale enn tidligere, og tonen mot Israel er dempet i forhold til arbeidsprogrammet den siste fireårsperioden.

Formuleringer som ga støtte til palestinsk stat “med Øst-Jerusalem som hovedstad” og “flyktningenes rett til å vende tilbake” er nå borte. Det samme er også “kampen mot apartheidmuren” og tanker om “sanksjoner innen kultur, idrett og akademia”.

Den gang var det ikke “økonomiske sanksjoner mot Israels okkupasjonspolitikk”, men “sanksjoner mot Israel” som sådan. SV skrev også at Israel “fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen”.

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

Nå er det sanksjoner og våpenembargo mot “okkupasjonspolitikken” som gjenstår. SV nevner ikke at Israel en rekke ganger har kommet med tilbud om å avslutte okkupasjonen.

 

“Rett til å vende tilbake” er borte

Det kanskje mest gledelige, er at støtten til palestinske flyktningers “rett til å vende tilbake” er borte. De siste årene har MIFF påpekt hva SVs politikk ville føre til dersom den ble påtvunget Israel – den eneste jødiske staten i verden ville forsvinne.

I høst har MIFF hatt direkte kontakt med SV-leder Audun Lysbakken på blogg og Twitter omkring dette spørsmålet. Han har ennå ikke svart oss på hvorfor partiet hans støtter én regel for palestinske flyktninger og andre regler for alle andre. At kravet om “rett til å vende tilbake” er fjernet fra det nye programutkastet kan kanskje tolkes som et svar? Har SV-ledelsen forstått at palestinerne ikke har “rett til å vende tilbake” og at dette kravet mer enn noen andre hindrer en løsning på konflikten?

Dersom dette er tilfelle, er det svært gledelig. Jeg ønsker at Israel består, skrev Lysbakken på Twitter 26. november 2012. Med endringen i arbeidsprogrammet tar han et skritt i retning av å vise at han mener alvor.

Senest i forrige uke sa jeg i min tale under Oslo Symposium: “Rett til å vende tilbake” er et krav som hindrer en løsning, og må motarbeides i alle sine utgaver. Det må bort fra SVs arbeidsprogram, ellers må nordmenn som støtter jødenes rett til en stat stemme SV ut av regjeringen.”

Om 10-11 dager kan vi oppleve å se at “rett til å vende tilbake” er fjernet fra SVs arbeidsprogram. Det skjer ett år etter at jeg trakk konklusjonen at slutt på Israel er helt stuerent i SV. Aner vi en bevegelse mot det bedre?

Nå gjelder det at SV og andre som ønsker palestinerne det beste også sier klart fra til sine palestinske venner: “Rett til å vende tilbake” er en rett ingen andre store flyktninggrupper har fått. Det har gått alt for lang tid siden 1948 og jødiske flyktninger, mange fra arabiske land, har tatt deres plass.

 

Det nye arbeidsprogrammet

Israel er nevnt tre ganger i det nye forslaget til arbeidsprogram, alle i kapittel 16, “Internasjonal rettferdighet”.

Første gang sier SV at de vil hindre at norskprodusert militært materiell havner i land “som opptrer som okkupantmakt”.

“Vårt mål er at alle mennesker skal kunne leve sine liv fri fra undertrykkelse og autoritære regimer. Angrep på demokratiske rettigheter og menneskerettighetene kan ikke aksepteres, uansett hvor de forekommer. SV vil hindre at norskprodusert militært materiell havner i diktaturer eller regimer som undertrykker egen befolkning eller som opptrer som okkupantmakt slik for eksempel Israel gjør overfor Palestina.”

De skriver også at SV vil jobbe for følgende, sist i en rekke på seks punkter under deloverskriften “Fred og forsoning”.

“Å rette internasjonale økonomiske sanksjoner mot Israels okkupasjonspolitikk, og en internasjonal våpenboikott og våpenembargo mot Israel og andre stater som okkuperer et område i strid med folkeretten.”

Utover dette er ikke ord som “Israel”, “Palestina”, “palestinerne”, “okkupasjon”, “Gaza” eller “Vestbredden” nevnt i forslaget. Disse ordene glimrer også med sitt fravær i endringsforslagene og dissensene fra landsstyret. Dermed er det grunn til å tro at setningene vi har sitert blir stående når programmet skal endelig vedtas. Fristen for å komme med andre endringsforslag er løpt ut.

 

Det gamle arbeidsprogrammet

I SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 fikk Israel og konflikten med naboene en betydelig større omtale.

Slik lød avsnittet om Israel og palestinerne den gang.

“SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og påtvungent eksil, deres rett til en egen stat med Øst-Jerusalem som hovedstad og flyktingenes rett til å vende tilbake. SV vil legge press på Israel og være pådriver i kampen mot apartheidmuren på den okkuperte Vestbredden i henhold til uttalelsen til den internasjonale domstolen i Haag. Israel må forhandle med palestinernes valgte representanter, uansett parti. Manglende internasjonalt press på Israel er en vesentlig årsak til at Israel kan fortsette okkupasjonen. SV vil arbeide for internasjonale sanksjoner mot Israel, og mener det må vurderes både økonomiske sanksjoner og sanksjoner innen kultur, idrett og akademia. Det er vesentlig at disse har støtte blant palestinerne. SV vil arbeide for en internasjonal våpenboikott og våpenembargo mot Israel så lenge staten fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen.”

I tillegg ble “Palestina” nevnt såvidt to sider tidligere i programmet, som eksempel på en humanitær katastrofe hvor det er behov for et sterkt internasjonalt handlingsfellesskap.

 

Norsk okkupasjon

Jeg skrev at “okkupasjon” glimrer med sitt fravær også i endringsforslagene. Ordet er nevnt kun én gang i forslag nummer 629, men da som [den amerikansk-ledede] okkupasjonen av Irak, en “katastrofe” som Norge, ifølge forslagsstiller Alexander Harang fra Oslo SV, bidro til. Det er uklart om SV da, ifølge egen logikk, vil hindre at norskproduserte våpen kommer i hendene på norske soldater.

Forrige artikkelMortens AIPAC-blogg IV
Neste artikkel– Gjennomfør jihad på andre måter
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -