LOs begrunnelse for boikott står til stryk

Også i år gjør LO boikott av Israel til en hovedsak på 1. mai. Les MIFFs faktasjekk på LOs begrunnelse.

Boikott Israel-parole i 1. mai toget i Bergen 1. mai 2009. (Illustrasjonsfoto: Magne Hagesæter, flickr.com)
Boikott Israel-parole i 1. mai toget i Bergen 1. mai 2009. (Illustrasjonsfoto: Magne Hagesæter, flickr.com)

LO i Oslo har publisert et dokument på tre sider hvor de begrunner sine 11 paroler på 1. mai. Boikottparolen heter i år: “Støtt staten Palestina – boikott Israel”.

Faksmile av hele LOs begrunnelse for Israel-boikott.
Faksmile av hele LOs begrunnelse for Israel-boikott.

LO ser ut til å glemme at et stort flertall også av israelerne gjerne ser etableringen av en palestinsk stat, dersom det kan bety ekte fred og at Israel blir bevart som en jødisk stat. Alle israelske toppledere de siste tiår, inkludert statsminister Benjamin Netanyahu, har slått fast at Israel ikke ønsker å styre palestinerne.

Med Israel for fred har satt i gang en Facebook-aksjon mot LOs Israel-boikott som etter to døgn har fått tilslutning av over 1700 brukere.
Med Israel for fred har satt i gang en Facebook-aksjon mot LOs Israel-boikott som etter to døgn har fått tilslutning av over 1700 brukere. Bli med i Facebook-aksjonen!

Så til LOs begrunnelse, som vi gjengir setning for setning i sitatfelt for deretter å kommentere.

Staten Palestina har oppnådd observatørstatus i FN.

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

Etter folkeretten må en stat ha a) permanent befolkning, b) definert landområde, c) én sentralmyndighet/ én regjering og d) kapasitet til å inngå kontakt med andre stater. Både Hamas-regimet på Gaza-stripen og Fatah-regimet i A- og B-områdene på Vestbredden oppfyller disse kriteriene, men det gjør ikke “staten Palestina”. Det var en fantasistat FN ga observatørstatus i november 2012. Det er en fantasistat LO støtter. Vedtaket i FNs generalforsamling endret ingenting.

Israelske myndigheter fortsetter likevel sin okkupasjon av Palestina, med stadig nye og ulovlige bosettinger og daglig trakassering av palestinerne.

I Oslo-avtalene forpliktet palestinerne seg til å forhandle om grenser. Striden om hvor det er lovlig eller ulovlig å bygge vedvarer fordi palestinerne nekter å forhandle og avklare en grense. I 2008 la Israel fram tilbud om en fordeling av landområder som ville gitt palestinerne nettoarealet av Gaza-stripen og Vestbredden, men problemet er at palestinerne har krav som går utover dette.

Israel vant kontroll over Vestbredden (de gamle jødiske kjerneområdene Judea og Samaria) og Gaza-stripen i en lovlig forsvarskrig i 1967. Vi kan ikke huske å ha sett at LO krevde boikott av Jordan og Egypt da de okkuperte områdene i 19 år?

Så lenge det ikke foreligger noen avtale som gir sikre og anerkjente grenser, har Israel rett til å opprettholde militær kontroll over  Vestbredden. Mange israelere mener også at folkeretten gir dem rett til å bygge i området. FN kan ikke ensidig vedta grensene for en palestinsk stat. Selv israelere som ikke har gått dypt inn i jussen gir sin støtte til videre utbygging i eksisterende store bosetninger, så lenge det ikke kommer noen signaler om at selv de mest “moderate” palestinske lederne har akseptert at Israel er kommet for å forbli som en jødisk stat.

Stadig nye bosetninger, hevder LO. “Det er faktisk ikke etablert noen særlig nye bosetninger etter 1997,” påpeker forsker Hanne Eggen Røislien i de siste fire minuttene av dette foredraget. Røislien er en av Norges fremste eksperter på bosetningene, og er blant annet benyttet i Midtøsten-skolen til NRK P2. Når befolkningstallet øker raskt blant bosetterne, er det først og fremst på grunn av fortetting og utbygging i allerede eksisterende bosetninger.

De såkalte åstopp-ungdommene i bosetterbevegelsen setter stadig opp midlertidige skur, for siden å bli fjernet av israelske sikkerhetsstyrker. Men det er ikke her det foregår rask befolkningsvekst. Da åtte og fem brakker ble utplassert på Vestbredden i to nye utposter i 2012, var det, ifølge anti-bosetter organisasjonen Peace Now, første gang på syv år (7!) at utposter som bar preg av å bli permanente ble etablert. Også disse skal ha fått rivningsordre, ifølge det israelske myndigheter opplyser til nyhetsbyrået Reuters.

Da statsminister Benjamin Netanyahu kom til makten i 2009, holdt han helt tilbake nye byggetillatelser på Vestbredden, men selv ikke da kom palestinerne til forhandlingsbordet. Når LO hevder at Israel “stadig [bygger] nye og ulovlige bosettinger” er dette en ren forfalskning av de faktiske forhold. Dersom de hadde skrevet at befolkningstallet blant bosetterne øker raskt, men at arealet de dekker med sine innegjerdede og patrulje området – etter 45 års med bygging – kun dekker tre prosent av området, ville de ha truffet sannheten.

“Daglig trakassering,” hevder LO. Jeg vil tro den unge kvinnen som ble kroppsvisitert av en eldre mannlig sikkerhetsvakt framfor titalls passasjerer på Gardermoen i dag morges, også følte seg trakassert. Kanskje både vakten og kvinnen var medlemmer av LO? Men det er vel ingen i LO som tar til orde for boikott av Avinor eller vaktselskapene?

LO må spørre seg selv om de israelske sikkerhetstiltakene har kommet for en grunn, og om de har hatt effekt. I titalls land i verden er mennesker glade om de overlever, og en dag hvor de bare blir trakassert er en god dag. Ingen av disse landene vil LO boikotte. I enda flere titalls land i verden blir mennesker trakassert daglig. Ingen av disse landene vil LO boikotte. Det er bare den jødiske staten som skal få slik særbehandling.

LO er enda ikke ferdig med å sverte Israel. Vi siterer neste setning fra begrunnelsen.

Israel blokkerer fredsprosessen.

Helt siden 2008 har Mahmoud Abbas og de palestinske selvstyremyndighetene nektet å forhandle med Israel. Det har vært noen få tilløp til litt kontakt mellom partene, men også i den siste runden, som var i januar 2012, var det Abbas og palestinerne som brøt.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har helt fra våren 2009, da han kom til makten, gjentatte ganger erklært at han når som helst er klar til forhandlinger med palestinerne. At Israel alene skulle være den som blokkerer fredsprosessen blir derfor helt sprøtt. Men kanskje LO mener Israel blokkerer fredsprosessen med sin blotte eksistens?

Norge må ta initiativ til en økonomisk boikott av Israel og der salg og kjøp av våpen med Israel opphører. Oljefondet må ikke investere i israelske virksomheter.

LO er tydeligvis ferdig med sin begrunnelse for boikott med bare tre setninger, og fortsetter nå å konkretisere hvilke tiltak de mener Norge må gjøre mot Israel. Økonomisk boikott, vil de ha, selv om dette er dumt og umoralsk. Av og til prøver aktører på venstresiden å kamuflere sitt Israel-hat med å ta til orde for begrenset boikott av selskap som opererer i bosetninger på Vestbredden. I Oslo LO har man ingen slik finfølelse. Her er kravet full boikott og Oljefondet helt ut av israelske virksomheter.

Kanskje det er på tide å flagge Oljefondet ut av Norge, og la de fete LO-pensjonene seile sin egen sjø? På ti år i Afghanistan kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen. Det nevner ikke LO med et ord.

Vi støtter aksjoner mot norske firma som tjener penger på Israels ulovlige virksomhet.

Aksjoner? Ruteknusing? Merking med davidsstjerne? Hva mener egentlig LO? Er dette grønt lys for mobbens herjinger?

Forbindelsen med fagbevegelsen Histadrut må brytes så lenge organisasjonen støtter Israels okkupasjon og undertrykking av palestinere.

Ledere i Histadrut har tradisjonelt tilhørt den israelske venstresiden, og ivret for kompromisser med Israels naboer. Angrepet som den internasjonale boikottbevegelsen og LO nå kommer med mot Histadrut, viser at de vil ramme alle israelere.

Dersom målet med boikotten var å presse frem kompromisser, ville brudd med den israelske venstresiden selvsagt virke helt mot sin hensikt. Jo mer isolert kompromissvillige israelere føler seg fra sine meningsfeller i vestlige land, jo mindre vil de vise vilje til å ta de modige skritt som må til.

Men nå handler ikke boikottaksjonene om å skape kompromisser for en fredelig løsning. Taktikken avslører det, og man finner heller ingen spor av det i LOs begrunnelse. Det handler om å henge ut Israel som det eneste landet i verden, og dermed demonisere det i forhold til alle andre land.

LO avslutter med følgende tre setninger:

En mulig iransk atombombe brukes av Israel som en begrunnelse for et militært angrep. Skjer det, kan det bety ny krig i Midtøsten. Området må bli en atomvåpenfri sone som også  inkluderer Israel. Målet er et totalforbud mot atomvåpen.

Det er allerede en rekke kriger i Midtøsten. Det er uklart hvorvidt LO har fått det med seg, men tusenvis av mennesker drepes hver måned i Syria. Iran er en stor aktør i denne krigen. Det er pågående krigshandlinger i Jemen, Somalia, Afghanistan, Pakistan, Irak og Sudan hvor hundrevis eller tusenvis blir drept hvert år. Iran har minst en finger med i spillet også i flere av disse konfliktene, men ingen av disse land blir utsatt for LOs boikottiver. LO er bare bekymret for den krigen som kanskje kan komme dersom Israel som en siste utvei velger å stanse Irans atomvåpenprogram militært.

Mener LO at det ikke vil bli krig dersom Israel skulle la være å gripe inn med forhåndsangrep mot Irans atomvåpenprogram? Midtøstens realiteter vitner om noe helt annet. Med atomvåpen vil Iran med enda større styrke fortsette sin krig og utpressing i land som Syria, Libanon og andre land.

Ikke-vestlige land må slutte å tolerere Irans atompolitikk, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK i februar. I 2008 ba den saudiske ambassadøren i Washington den amerikanske generalen David Petraeus om å “kutte av hodet av [den iranske] slangen”. Både i vestlige hovedsteder og hos Irans sunni-muslimske naboer er nok bekymringen mye større for et Iran med atomvåpen enn et begrenset israelsk forhåndsangrep.

Til slutt ser vi at LO mener Israel bør oppgi sine atomvåpen. Israel skaffet seg atomvåpen, ikke så mye fordi de fryktet sine arabiske naboer, men fordi de ble direkte truet av en stat hvor lederne sang “Internasjonalen” og de andre arbeidernes kampsanger minst like ivrig som LO-ledelsen kommer til å gjøre 1. mai. Men slike fakta forstyrrer nok ikke LO når de “til siste kamp” – mot Israel? – gjør klar.

I år som ifjor taler statsminister Jens Stoltenberg på et 1. mai arrangement hvor boikottkrav om Israel er en hovedparole. Ifjor talte han i Bergen. (LO i Oslos plakat for 1. mai 2013)
I år som ifjor taler statsminister Jens Stoltenberg på et 1. mai arrangement hvor boikottkrav om Israel er en hovedparole. Ifjor talte han i Bergen. (LO i Oslos plakat for 1. mai 2013)
Forrige artikkelItamar Marcus blant hundre som positivt påvirker jødisk liv
Neste artikkel– Araberstatene myker opp absolutt krav om grenser
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -