Boikotter ytringsfrihetsfestival fordi Israel blir representert

Punkgruppen Oi Polloi liker ikke Israel særlig godt. (Foto: Oi Polloi (Official), Facebook.com)
Punkgruppen Oi Polloi liker ikke Israel særlig godt. (Foto: Oi Polloi (Official), Facebook.com)

– Vi spiller ikke med profesjonelle apologeter for krigsforbrytelser, tortur, ulovlig okkupasjon, etnisk rensning og rasisme, er budskapet til punkbandet Oi Polloi på Twitter, etter at de trakk seg fra Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet.

Twitter-innlegg fra punkgruppen Oi Polloi. (Foto: Skjermdump fra @Oi_Polloi, Twitter.com)
Twitter-innlegg fra punkgruppen Oi Polloi. (Foto: Skjermdump fra @Oi_Polloi, Twitter.com)

I en e-post til Stavanger Aftenblad forklarer bandet at de har valgt å trekke seg fordi Israels ambassadør i Oslo, Naim Araidi, skal delta med diktopplesning.

“Som eit resultat av dette er det israelske regimet forståeleg nok bekymra over sitt internasjonale omdømme. Dei har lansert propagandakampanjen “Brand Israel”, der dei fremmer israelske akademiske og kulturelle merittar internasjonalt for å flytta fokus frå korleis dei behandlar palestinarane, og frå den pågåande okkupasjonen av Gaza. Me vil ikkje vera ein del av Israels PR-kampanje, og beklagar at Kapittel er det.”

Når gruppen blir konfrontert med spørsmålet om det ikke er litt “paradoksalt” å ikke delta på en festival for ytringsfrihet og demokrati, fordi en meningsmotstander også skal delta – og om de i det hele tatt tror på dialog med Israel – svarer de:

“Palestinaranes situasjon viser tydeleg at tiår med dialog ikkje har nytta. Me meiner Israel burde pressast slik det Sør-Afrikanske apartheidregiment blei pressa – til det falt.”

Skyr debatt med israeler
Men det stopper ikke der. NRKs tidligere Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold valgte også å trekke seg fra en debatt på Kapittel, fordi arrangørene ville at hun skulle møte Araidi til debatt alene. Wold hevder å ha blitt forsikret om at det skulle bli flere i panelet. Journalisten hevder at hennes kansellering ikke handler om boikott. Hun forklarer seg slik til Aftenbladet.

“Eg er ein fri journalist, mens Araidi representerer staten Israel og ein ambassade som har meldt meg fleire gonger til Kringkastingsrådet. Det ville vera rart å snakka om korleis eg har dekka konflikten, mens han ville sagt at eg tok feil og argumentera for Israels syn. (…)

Av erfaring veit eg at debatten om midtaustenkonflikten er utan ende. Eg har vore gjennom desse diskusjonane tusen gonger. Konflikten kan ikkje løysast, slik eg ser det nå. Eg meiner det har med Israel å gjera, han meiner det motsette. Kva skulle koma ut av at me to skulle diskutera det nok ein gong?”

Kommentar: Er Israel ondt, hva er da PA?
Det er mye å innvende til de hårreisende apartheidanklagene fra Oi Polloi. Først og fremst fordi Israels okkupasjon av Vestbredden ikke er sammenliknbart med hvite afrikaneres undertrykkelsesregime i Sør-Afrika. Men også fordi situasjonen for innbyggerne i Israels naboland, ja i de palestinske områdene selv, i langt større grad tilsvarer apartheid. Vi lar imidlertid det temaet ligge for denne gang.

Både Wold og Oi Polloi gjør et poeng av at dialog med Israel er nyttesløst. Landet er tydeligvis en okkupasjonsmakt låst i sin virkelighetsforståelse, som ingen kan redde redde fra seg selv. Wold sier det selv, når Aftenbladet spør henne om hun synes det er greit at Araidi er invitert til Kapittel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

“Ja. Han er stemmen til ei evig okkupasjonsmakt. Han skal prøva å bortforklara okkupasjonen og at Israel bryt internasjonale lover og reglar kvar dag. Det kan vera interessant å høyra han snakka.”

Begge må derfor spørre seg: Hvis dialog med Israel er nyttesløst, er da dialog med PA nærmest kriminelt? Vi snakker om et regime hvis sikkerhetsstyrker blir boikottet av lokale journalister, grunnet stadige brudd på ytringsfriheten. Et regime som gjennom skole og nasjonale medier forkynner et budskap om et Israel som ikke eksisterer. Et regime som lar barn lese opp dikt i beste sendetid om at jøder er svin og barbarer og hyller barnemordere og terrorister som “martyrer” og betaler sine fengslede drapsmenn “æreslønn”.

Selv om alle til enhver tid kan være uenig i politikken til sittende israelske regjeringer, så skal viktige ting stå fast: Israel som stat utdanner ikke til hat, men til fred. Israelske medier er ofte kritiske til egen regjerings politikk, og tar rett som det er PAs side i enkeltsaker som den mest naturlige ting i verden. På Vestbredden blir journalister og medier som kritiserer PA utsatt for straffetiltak, som Associated Press (AP) for eksempel rapporterte i april 2012.

Israel er fortsatt Midtøstens eneste frie land, skrev organisasjonens Freedom House i sin rapport for 2013. Ingenting passer bedre enn å invitere en offisiell representant for dette landet til en festival for litteratur og ytringsfrihet, særlig når representanten i tillegg har doktorgrad i litteratur og er lyriker.

Det kan på mange måter være forståelig at Wold ikke ønsker å møte alene som motpart til Israels ambassadør. Det ville avslørt for alle at hun er en talsmann for én part i saken. For å opprettholde skinnet av en viss grad av uavhengighet, sier hun at hun heller ikke ville stilt til debatt med palestinernes ambassadør.

Det som på ingen måte er forståelig, er Wolds anklage om Israel som “evig okkupasjonsmakt”. Siden Wold kjenner Midtøstens historie godt kan det neppe tilskrives mangel på kunnskap? Har hun en helt privat definisjon av “evig”? Er hun bare nødt til å bruke sin ytringsfrihet til å sverte Israel?



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag