545 LO-tillitsvalgte fra hele landet var samlet til konferanse i Trondheim i helgen 31. januar til 2. februar. Det ble vedtatt i alt 15 uttalelser, viser en oversikt på nettsiden til LO i Trondheim.
De fleste uttalelsene dreier seg, naturlig nok, om forhold i norsk arbeidsliv. Noen drøfter EU-reglementer, og tre dreier seg om utenrikspolitiske forhold.
Som om det ikke finnes andre konflikter i verden, er Israel målskiven for kritikk og straff i to av dem. Den tredje uttalelsen heter Vest-Sahara: Stopp Frankrikes sabotasje av menneskerettighetene.
Uttalelsene gir er et nytt grelt eksempel på LO-systemets syke prioriteringer når det gjelder Israel.
Det foregår kriger og konflikter rundt omkring i verden som krever livet til tusenvis av mennesker hver måned, men LO nevner dem ikke med ett eneste ord.
Det foregår massive brudd på grunnleggende menneskerettigheter i titalls land, men LO nevner dem ikke med ett ord.
Sammenligner man de politiske kravene i uttalelsen om Vest-Sahara med kravene i uttalelsene om Israel, kommer LOs moralske konkursbo enda tydeligere fram.
Ordbruken mot Marokko
LO hevder «grunnleggende menneskerettigheter» brytes daglig i Vest-Sahara. «Marokko forbyr saharawiske organisasjoner, slår ned på demonstrasjoner, torturerer fanger og dømmer saharawiske aktivister til livstidsdommer i militære domstoler.»
Hva krever LO og Trondheimskonferansen av Marokko med bakgrunn i en slik virkelighetsbeskrivelse? Ingenting. De nevner at «Marokkos krav på Vest-Sahara er grundig avvist av Den internasjonale domstolen i Haag», men nevner for eksempel ingenting om boikott eller andre tiltak. Norges import fra Marokko var på 897 millioner kroner i 2013, det er 11 prosent mer enn importen fra Israel.
Uttalelsen avsluttes med tre krav. Det første retter seg mot utenriksminister Børge Brende. Han skal arbeide, mener LO, for at FNs operasjon i Vest-Sahara (MINURSO) skal få lov til (!) å rapportere om menneskerettighetssituasjonen i området. Legg merke til LOs forsiktige språkbruk også i de to siste kulepunktene med krav:
«- Ber Frankrike om å støtte en inklusjon av menneskerettigheter i MINURSOs mandat.
– Appellerer norsk fagbevegelse og politiske miljøer til økt engasjement for saharawienes rettigheter.»
LO har ingen budskap å formidle til regjeringen i Rabat.
Ordbruken mot Israel
Sammenlign dette med ordbruken mot Israel. Tonen er satt allerede i overskriften på den første uttalelsen: Still Israel for Den Internasjonale Domstolen!
LO kaller sikkerhetsbarrieren for «Muren», og hevder palestinere blir «fanget» av den. «Apartheid lever fortsatt i Israel,» erklærer de 545 tillitsvalgte. Dette er selvsagt en løgn, men vi skal ikke gå dypere inn på det nå.
I denne uttalelsen er det ikke bare bønn om økt engasjement. «En samla solidaritetsbevegelse i Norge må sørge for at et det reises et krav om at Israel stilles til ansvar og straffes for sine forbrytelser. Vi støtter palestinernes krav om å stille Israel for Den internasjonale domstolen.»
Slik avsluttes uttalelsen:
«Vi oppfordrer til:
– Boikott av staten Israel!
– Riv Muren! Stans bosettingspolitikken!
– Bryt med Histadrut!
– Still Israel for Den internasjonale domstolen for brudd på folkeretten og internasjonale konvensjoner!
– Støtt palestinernes rettmessige krav om å bli medlem av ICC!»
Det er brodd mot Israel allerede i overskriften også i den andre uttalelsen: Folk i Gaza må få mulighet til å leve av sitt eget arbeid. Få slutt på Israels kvelertak!
Deretter følger en beskrivelse av hvordan LO hevder Israels restriksjoner for Gaza påvirker innbyggerne der. Vi skal ikke gå inn på hvor overdrevet og ensidig det er, bare nevne at Hamas-regimet ikke nevnes med et ord. Det gjør selvsagt heller ikke deres antisemittiske grunnlov eller deres nære tilknytning til Det muslimske brorskapet.
Det siste av tre avsnitt lyder slik:
«Trondheimskonferansen 2014 krever at Israel opphever blokaden av Gaza og stopper angrepene på Gazas fiskere og bønder. Israel og Egypt må åpne grenseovergangene slik at personer og varer kan komme inn og ut av Gaza. Den norske regjeringen må gå i spissen for å skape et internasjonalt press som er sterkt nok til å presse fram en innfrielse av disse kravene. Gazas 1,8 millioner mennesker må få frihet til å kunne leve av sitt eget arbeid og skape sin egen framtid!»
LO skal ha honnør fordi de har oppdaget at Gaza også har grense mot Egypt, men hvorfor er det bare Israel som nevnes i overskriften? Hvorfor er det bare Israel som skal inn for internasjonal straffedomstol og boikottes?
Vet ikke LOs tillitsvalgte at PA-president Mahmoud Abbas har støttet blokaden av Gaza-stripen for å legge press på Hamas-regimet? Vet de ikke at å heve den lovlige sjøblokaden av Gaza vil sette både israelske og palestinske liv i fare?
La oss håpe de tillitsvalgte i LO er ukjent med det, men deres framstilling av Israel som en kvelerslange faller inn i et gammelt europeisk mønster av å framstille jødene kollektivt som en kvelerslange.
Det er på tide at LO forstår at boikott av Israel ikke bare er dumt, men umoralsk.
Etter at forrige Trondheimskonferanse ble avholdt i januar 2013 har det kommet fram at norske soldater på ti år i Afghanistan kan ha drept mellom to tusen og fire tusen afghanere. På ti år kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen. Men LO har ingen uttalelse om Norges krigsinnsats i Afghanistan. Med sin fullstendig ulike oppmerksomhet på norsk og israelsk krigsføring er LO med i gruppen av norske organisasjoner og medier som bidrar til å dyrke fram Israel- og jødehat.
—
Det hører med til historien å nevne at MIFF Trondheim søkte om å få ha stand på LOs Trondheimkonferanse. Svaret ble nei, med en klar politisk begrunnelse. Palestinakomiteen er LOs samarbeidspartner, og var på plass med sin stand.
