Klassekampen – uavhengig og samfunnskritisk?

Faksmile av Klassekampens lederartikkel 18. november 1998.
Faksmile av Klassekampens lederartikkel 18. november 1998.

BAKGRUNN: Klassekampen nektet å trykke MIFFs helsides annonse i forbindelse med statsbesøket til Shimon Peres 12. mai 2014. Klassekampen krevde at MIFF skulle fjerne markedsføringen av boken Halvmåne og hakekors, da den kunne virke “støtende”.

KOMMENTAR: Klassekampen befinner seg så klart på venstresiden, men er ikke lenger organ for AKP(m-l), selv om Rødt nok er det nærmeste partiet. Avisen har vel aldri vært redd for å støte noen med sin egen journalistikk, og den markedsfører seg som «Uavhengig og samfunnskritisk avis».

Utenriks er det særlig det israelske samfunnet som vurderes kritisk, som da journalist Peter M. Johansen 2. november 1991 skrev om israelsk historie: “Stern sloss for Eretz Israel (Stor-Israel) fra Nilen til Eufrat.” Problemet er at dette ikke er historie; det er en konspirasjon identisk med PLOs påstand om at de to blå bånd på Israels flagg representerer Nilen og Eufrat.

I 1998 hadde en engelsk avis en “nyhet” om en israelsk genbombe, som bare skulle kunne skade arabere, ikke israelere. Denne avisanden ble naturlig nok oversett av norske medier, men ikke Klassekampen. Redaktør Jon Michelet tvilte (18. november 1998) rett nok på at genbomben var ekte, men selv om den ikke var det, så var den i samsvar med det “menneskesyn som gjennomsyrer den israelske eliten”! Her er det krimforfatteren Michelet som bedriver en samfunnskritikk det ikke er særlig klasse over. Han kunne like gjerne ha sagt: “Sions vises protoller er nok ikke ekte, men de er i samsvar med sionismens aspirasjoner.”

Hvis Klassekampen vil være troverdig samfunnskritisk, burde den være villig til å vurdere begge sider i konflikten, både før og etter at Israel ble opprettet. I stedet nekter avisen å ta inn en annonse for en bok av tyske faghistorikere om forbindelsen mellom mufti Husseini og Hitler – fordi “etter en vurdering på huset har vi kommet frem til at annonsen deres kan virke støtende”. En vurdering verdig et menighetsblad.

Dermed har Klassekampen henvist seg selv til en plass bakerst i klassen: Den er ikke uavhengig og samfunnskritisk, men feig og avhengig av antisionismen. Den bør gjøre det som ble en øvelse innad i AKP: Bedrive selvkritikk!

Artikkelen fortsetter under annonsen

 

Facebook-utveksling

På Facebook har Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen gitt en forklaring på hvorfor MIFFs annonsen ble stanset. Vi gjengir i sin helhet:

“Vi var mer enn åpne for å ta inn annonsen fra MIFF som ønsket Shimon Peres velkommen til Norge. Men vi ønsket at MIFF tok ut coveret og henvisningen til denne boka (som var en svært underordnet del av annonsen) fordi den kunne oppfattes som at man satte likhetstegn mellom nazismen og den palestinske frigjøringskampen. Coveret på boka, som var avbildet forsterket dette inntrykket. Jeg regner med at bildet på coveret også er manipulert, med de store fargebildene av swastikaen og den muslimske halvmånen i bakgrunnen. I denne ømtålelige og omstridte saken mener jeg begge parter bør være litt forsiktige med virkemidlene, og dette coveret mente jeg kunne oppfattes som “hitling” av palestinernes kamp for en egen stat. Jeg ble litt overrasket da MIFF valgte å trekke annonsen, i stedet for å endre denne delen, som var helt underordnet i annonsen. Men det er selvfølgelig helt og fullt deres valg. Men det beklager jeg.”

Landsverk har kommentert denne forklaringen slik:

«Vi var mer enn åpne for å ta inn annonsen fra MIFF som ønsket Shimon Peres velkommen til Norge.»
– Nøkternt sett var Aftenposten normalt åpen for å ta inn annonsen, og Dagen var mer enn åpen. Når Braanen lar Klassekampens velvilje være på linje med Dagen i dette spørsmålet, virker det lite troverdig. Åpenhetserklæringen gir inntrykk av å være rent selvskryt for å rettferdiggjøre annonsenekten.

«Men vi ønsket at MIFF tok ut coveret og henvisningen til denne boka (som var en svært underordnet del av annonsen) fordi den kunne oppfattes som at man satte likhetstegn mellom nazismen og den palestinske frigjøringskampen»
– Henvisningen sier ikke noe om den palestinske frigjøringskampen, men viser til «nazistenes forsøk på å utrydde jøder i Midtøsten fikk aktiv støtte fra arabisk side.» Det er Braanen som med mer enn åpen velvilje setter likhetstegn mellom 70 år gammel historie og den palestinske frigjøringskampen.

«Coveret på boka, som var avbildet forsterket dette inntrykket. Jeg regner med at bildet på coveret også er manipulert, med de store fargebildene av swastikaen og den muslimske halvmånen i bakgrunnen.»
– Selve bildet en gjengivelse av Husseini og Hitler i desember 1941. Det opprinnelige bildet er fargelagt, og den egentlige bakgrunnen er byttet ut med draperier som henspiller på tittelen: Halvmåne og hakekors. Denne bakgrunnen illustrerer forbindelsen Husseini Hitler. Å få dette til å dreie seg om palestinernes frigjøringskamp, krever at man er mer enn åpen for palestinsk propaganda – eller AKP-ortodoksi.

«I denne ømtålelige og omstridte saken mener jeg begge parter bør være litt forsiktige med virkemidlene, og dette coveret mente jeg kunne oppfattes som “hitling” av palestinernes kamp for en egen stat.»
Men denne saken dreier seg om at «nazistenes forsøk på å utrydde jøder i Midtøsten fikk aktiv støtte fra arabisk side.» Det er Braanen som har omskapt denne historien til å bli «denne ømtålige og omstridte saken»
Jo, man bør unngå «hitling», altså å koble inn Hitler og nazismen straks man misliker en politikk. Men her er det jo snakk om forbindelsen mellom Husseini og Hitler! Å sløyfe Hitler i denne saken vil være sensur som forfalsker historien!
Ellers finnes det varianter av «hitling», som når Israel stadig får merkelappen «aparteheid», ikke ukjent som metode i Klassekampen.

«Denne vurderingen av omtalen og bildet førte altså til at «etter en vurdering på huset har vi kommet frem til at annonsen deres kan virke støtende.»
Men slik vurderte man det ikke i de fem andre avishusene, så det var bare Klassekampens lesere som måtte skånes for å få reklame om en solid historisk bok: «Halvmåne og hakekors» er skrevet av to tyske fremragende historikere og er oversatt til både engelsk og fransk. Wikipedia har boken som referanse om Husseini.

For 400 år siden ble biskoper nektet å se i Galileis kikkert. Der ville de kunne se noe kunne virke støtende på det autoriserte geosentriske verdensbilde. Er det slik Klassekampen vil fremtre, som en klassepamp som vil “beskytte” sine lesere mot noe som virker støtende på autorisert glansbilde av palestinernes kamp?



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag