Hva skjer når elever får propaganda i eksamensoppgave?

Les hvordan noen elever falt for propagandastuntet de ble utsatt for på norskeeksamen 28. mai. En kilde i videregående skole har gitt MIFF tilgang til et antall besvarelser.

Israelske myndigheters utsletter Gaza, skrev en elev på norskeksamen 28. mai. Elevene på bildet har ingenting med eksamenen eller eksamensbesvarelsen å gjøre. (Illustrasjonsfoto: Leif Harboe, flickr.com)
Israelske myndigheters utsletter Gaza, skrev en elev på norskeksamen 28. mai. Elevene på bildet har ingenting med eksamenen eller eksamensbesvarelsen å gjøre. (Illustrasjonsfoto: Leif Harboe, flickr.com)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

MIFFs artikkel om norskeksamen 28. mai har skapt mye mer interesse enn noen annen artikkel vi har publisert på nettsiden siden starten i 1996. Artikkelen er nå lest nærmere 50.000 ganger, omtrent like stort antall elever som avla eksamenen.

Fra en kilde i videregående skole har MIFF fått tilgang til å lese besvarelsene til omlag 25 ulike elever. Materialet er delt med MIFF på en måte som på ingen måte identifiserer elevene, men som bekrefter at dette er genuine besvarelser.

 

Virkemidlenes virkning

En del av avgangselevene i videregående skole klarte selvsagt å lese oppgaven nøye og konsentrere seg om å drøfte kommunikasjonsvirkemidlene i Banksys graffiti på sikkerhetsbarrieren og Mads Gilberts SMS fra 4. januar 2009. Veldig få hadde nok grunnlag for å oppdage alle faktafeilene i Utdanningsdirektoratets forklarende tekst i oppgaveheftet. MIFF har ikke sett noen spor av dette i utvalget besvarelser vi har lest.

Men for andre elever er det tydelig at den obligatoriske eksamensoppgaven var med å bekrefte og forsterke deres fordommer og skjeve oppfatninger om situasjonen i Midtøsten. Graffitien og SMS-teksten virket slik på dem at de heller kom med usannheter og fiendtlige politiske uttalelser mot Israel enn å svare på oppgaven.

La oss se på noen eksempler fra besvarelsene. MIFF har gjort ubetydelige justeringer for å fjerne dialektord og skrivefeil, og siterer fra et flertall av de 25 elevbesvarelsene.

 

Eksempel 1: Israel utsletter Gaza

Det kanskje groveste eksemplet i utvalget eksamensbesvarelser er anklagen om at Israel utsletter Gaza.

“Teksten forteller om Israels bombing av sivile i Gaza. Mads oppfordrer verden til å rette oppmerksomheten mot Gaza-stripen, og israelske myndigheters utsletting av Gaza.”

Kanskje eleven i løpet av tre år i videregående skole har blitt vist Gazas tårer, den norsk-produserte filmen med budskap om at Allah må straffe jødene! Eleven tror i hvert fall så sterkt på at israelske myndigheter utsletter Gaza, at denne løgnkonspirasjonen kan serveres på eksamen.

Befolkningsøkningen på Gaza-stripen er over 3 prosent årlig, en av de høyeste i verden. I år 2000 var den anslåtte folkemengden på Gaza-stripen under 1,2 millioner. 14 år senere har antallet økt til over 1,8 millioner. Dvs. en økning på 50 prosent i løpet av 15 år.

Graf over befolkningsøkningen i Gaza. (Kilde: indexmundi.com)
Graf over befolkningsøkningen i Gaza. (Kilde: indexmundi.com)

Alt tyder på at Gaza ikke går i retning av utsletting. Israel trakk seg helt ut av Gaza i 2005. Befolkningsøkningen har vært like rask både før og siden.

 

Eksempel 2 og 3: Bare krig i Palestina. Israel må stoppes.

En annen eksamensbesvarelse legger ensidig ansvaret på Israel for palestinernes problemer.

“Vi vet det finnes fred og krig, men i Palestina er det bare krig i mange år. (…) Hvorfor har de ikke fred som andre land? Skal de leve i krig i hele livet?”

Senere i samme besvarelse kommer det:

“Problemet er at ingen land kommer med forslag om å stoppe Israel.”

Kanskje eleven har blitt offer for den massive skjevheten i norske mediers dekning av konflikter? Norske myndigheter bruker titalls millioner av kroner på å henge israelske soldater ut som krigsforbrytere. Norske medier følger villig opp med enorm overdekning. På den annen side blir norske soldaters krigsinnsats møtt med øredøvende stillhet. På ti år kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen! Tenk etter hvor ulikt dette er blitt behandlet av norske medier.

En annen elev har utvilsomt oppfattet Mads Gilberts formål med SMSen.

“Formålet med tekstmeldingen er å vise at Palestina er preget av undertrykkelse og krig, og ikke minst urettferdighet.”

Dette er et bilde som verken norske medier eller skoleverk gir elevene godt nok grunnlag for å se i sin historiske og lokale kontekst, eller å sammenligne i global sammenheng. Når FN rangerer verdens land ut fra variabler som forventet levelengde, lese- og skriveferdigheter, utdanningsnivå, bruttonasjonalprodukt per innbygger og kjøpekraft, kommer palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen på en 110. plass. Minst 70 land i verden kommer dårligere, til dels mye dårligere, ut.

 

Eksempel 4: Israel bomber uskyldige barn og kvinner

En elev skriver om den israelske muren som gjør livet “urettferdig” for palestinerne, “som ikke kan bevege seg fritt på sitt eget land”. Eleven legger til at Israel “bomber uskyldige barn og kvinner”.

“Derfor må de vestlige land gripe inn eller gjøre noe med dette problemet.” Her er ingen analyse av virkemidler, men fri omskrivning av Gilberts etterlysning til handling.

Uttrykket “sivile og uskyldige” som betegnelse på ofrene på Gaza-stripen går igjen. Det er klart, og det er tragisk, at sivile og uskyldige liv gikk tapt under krigen. Men har elevene lært i videregående skole at sivile tap i Gaza var langt lavere enn i tilsvarende kriger? Har de hørt at Israel fulgte reglene for krigføring “godt over gjennomsnittlig”? Ingen av eksamensbesvarelsene MIFF har lest gir noen tegn på dette.

En elev skriver at alle Israel drepte var sivile, “ikke soldater”. Under krigen og etter krigen hevdet Palestinian Centre for Human Rights at bare 236 av totalt 1417 drepte var stridende. Siden har denne løgnen slått sprekker. Ifølge tall som Hamas kom med halvannet år etter krigen var opptil 700 av de drepte under Gaza-krigen medlemmer av Hamas-bevegelsens egne militære styrker, andre terrororganisasjoner eller sikkerhetsstyrkene (som Hamas ser på som en integrert del av sitt eget militære apparat).

Utdannningsdirektoratet gjorde ingenting for å fortelle elevene om opptakten til Gaza-krigen, en stadig intensiverende rakett- og granatkrig mot israelske byer og tettsteder etter tilbaketrekningen i 2005.

 

Eksempel 5 og 6: Hemme frihetsfølelsen

En annen elev spør seg selv hvorfor de israelske myndighetene satte opp “denne store og langstrakte muren”? Han eller hun prøver seg selv med å svare: “Kanskje for nettopp å hemme frihetsfølelsen til innbyggerne.”

Temaet i graffitien, skriver en annen elv, er “livet i fangenskap bak murene”.

MIFF har ikke kunne se noen eksempler i eksamensbesvarelsene på at elevene vet hvorfor sikkerhetsbarrieren på Vestbredden ble satt opp. Det var for å stanse bølgen av terror som vokste mot Israel fra høsten 2000 og nådde sitt klimaks i mars 2002, da 130 israelere ble drept i løpet av en måned.

 

Eksempel 7 og 8: Betlehem i Israel?

Det er tydelig at flere av elevene ikke kjenner til at Betlehem er en by kontrollert av de palestinske selvstyremyndighetene. Det ble de heller ikke fortalt av Utdanningsdirektoratet i oppgaveteksten. Derfor får man formuleringer som for eksempel denne:

“Barn som lever under de israelske myndighetene har ikke samme mulighet til frihet som barn som vokser opp i Norge.”

Barna i Betlehem har levd under de palestinske selvstyremyndighetene siden midten på 1990-tallet.

“Formålet med graffitien er å skape usikkerhet og opprør blant befolkningen i Israel,” skriver en annen elev. Også her råder nok forvirringen om Betlehems geografiske plassering og administrative kontroll.

 

Eksempel 9: Betlehem ved stranden?

Det er tydelig at mange elever ikke kjenner til at Betlehem ligger mange mil fra havet, i fjellet oppe i 800 meters høyde. Dermed blir de offer for Banksys framstilling av sandstranden og palmene.

“Dette kan være et bilde på at den eksotiske idyllen som en gang var, har slått sprekker, og holder på å forsvinne i et sort hull.”

Det har aldri vært sandstrand i Betlehem. Havet kommer aldri til å skylle inn i Betlehem, selv om muren skulle forsvinne. Ja, selv om Gilbert og Banksy skulle lykkes med å få Israel fjernet (!), vil det ikke bli palmesus på en strand i Betlehem.

 

Eksempel 10 og 11: Slik er situasjonen

Flere elever røper mangel på kritisk sans når de aksepterer Utdanningsdirektoratets oppgaveeksempler som en mer eller mindre fullstendig beskrivelse av situasjonen.

“Graffitien og tekstmeldingen får deg godt til å illustrere hvordan situasjonen i Midtøsten er,” skriver en elev.

En annen stemmer også i koret av dem som lar en bildekunstner og lege fortelle dem hva som er status i området.

“Formålet med tekstene er at forfatteren og kunstneren ønsker å få fram at det er en svært vond situasjon rundt Israel i dag, og at omverdenen er nødt til å gjøre mer for å bedre situasjonen.”

I mange områder rundt Israel er situasjonen svært “vond” i dag. Det er nok å nevne stikkord som Syria og Egypt.

 

Eksempel 12: Lege vekker tillit

En elev skriver at han eller hun synes SMSen til Mads Gilbert “vekker tillit ved bruk av autoritet når det kommer fram at vedkommende er lege”.

Utdanningsdirektoratet fortalte ikke elvene at Gilbert er politiker i det revolusjonshungrige partiet Rødt, og at han senest 14. mai 2014 tok til orde for steinkasting og ulovlig skadeverk i Norge. «Vær kreative i aksjonsformene! Det kastes altfor lite stein og knuses altfor få ruter i dette landet! Velt kassene med israelsk frukt på Coop, og løp!» skal Gilbert ha oppmuntret under et foredrag i Bergen ifølge artikkelen til en lærer som skrev i Bergens Tidende.

 

Eksempel 13:  Fokusert på staten Israel

Bare én elev viser et lite tegn på at han eller hun muligens forstår at oppgaven er noe ensidig i sitt utvalg.

“Selv om begge [graffitien og SMSen] er fokusert på staten Israel, er de to like effektive generelt for å bevare vår neste og kanskje få slutt på slike konflikter verden rundt.”

Det er uklart hvordan Gilberts oppfordring til steinkasting i Norge vil bidra til å få slutt på konflikter lokalt og globalt.

 

Eksempel 14, 15 og 16: Formålet

Elevene er delt i sin tolkning av formålet med SMSen.

“Formålet med andre ord å vekke interesse hos mottakeren slik at de bidrar i kampen mot krig,” skriver en elev.

En annen elev har en annen vinkling: Gilberts formål er å få sendt “flere leger, samt militærstyrker til Palestina”. Tatt i betraktning Gilberts motstand mot Israel, kan det nok være at denne elven treffer overraskende godt.

En tredje elev skriver: “Formålet med graffitien og teksten må være å skape følelsesmessige reaksjoner, begge appellerer sterkt til patos.”

Det er nettopp det siste som er hovedproblemet. Utdanningsdirektoratet misbrukte eksamen til å piske opp følelser mot Israel. Utdanningsdirektoratet har gjort det samme før. Senest i 2005 ga direktoratet et dikt om en palestinsk skolejente til eksamen. Den gang var det uskyldige Nida (14) som var “skutt av israelske soldater”.

Det vil være interessant å vite hvor ofte i perioden 2005 til 2014 at Utdanningsdirektoratet i eksamener har gitt elever grafiske beskrivelser av drap på barn med anklagende pekefinger rettet kollektivt mot én stat. Det er grunn til å frykte at det bare er Israel som har fått en slik behandling, men vi vil gjerne bli arrestert om det viser seg å ikke stemme!

Det er på tide at det blir satt en stopper for Utdanningsdirektoratets anti-israelske kampanjer gjennom eksamensoppgaver. Saken er nå i kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens hender.

 

 

Les andre saker fra miff.no

Det blir anslått at norske styrker har drept mellom to tusen og fire tusen mennesker i Afghanistan fra 2001-2011. Det får forsvinnende liten oppmerksomhet i forhold til alt fokuset på Israels krigføring. (Illustrasjonsfoto: PRT Meymaneh, flickr.com)
Det blir anslått at norske styrker har drept mellom to tusen og fire tusen mennesker i Afghanistan fra 2001-2011. Det får forsvinnende liten oppmerksomhet i forhold til alt fokuset på Israels krigføring. (Illustrasjonsfoto: PRT Meymaneh, flickr.com)

Fullstendig ulik oppmerksomhet på norsk og israelsk krigføring skaper jødehat
Norske myndigheter bruker titalls millioner av kroner på å henge israelske soldater ut som krigsforbrytere. Norske medier følger villig opp med enorm overdekning. På den annen side blir norske soldaters krigsinnsats møtt med øredøvende stillhet. På ti år kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen!

 

Det har aldri eksistert noe Palestina, men palestinerne kan få en egen stat når de aksepterer at naboene skal få beholde sin. (Illustrasjonsfoto: looking4poetry, flickr.com)
Det har aldri eksistert noe Palestina, men palestinerne kan få en egen stat når de aksepterer at naboene skal få beholde sin. (Illustrasjonsfoto: looking4poetry, flickr.com)

Åpent brev til venner av palestinerne
Palestinerne har det heldigvis ikke like ille som noen vil ha det til, og er nærmere nasjonal selvråderett enn noen gang tidligere. Som deres venn er det særlig én ting du kan gjøre for å hjelpe!

 

Argumentene på denne siden kan du laste ned som et A4-dokument, skrive ut og dele med andre. Du kan selvsagt også dele lenken på e-post og sosiale medier! (Foto: Johnk85, flickr.com)
Det har flyktet flere jøder bare fra arabiske land (over 900.000) enn arabere (palestinere) fra Israel.(Foto: Johnk85, flickr.com)

Israels argumenter som du ellers ikke får høre
Mange av Israels beste argumenter kommer svært sjelden fram i norske medier. Klikk deg inn her for å lese disse i kortform, med lenker til videre dokumentasjon.

Forrige artikkelNordiske reisebyråer satser stort på Tel Aviv
Neste artikkelHamas-støttet palestinsk regjering tatt i ed
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -