Sensorer gir stryk til eksamensoppave

“Tekstene er valgt ut ensidig og kan få enkelte elever til å få hjerteflimmer,” skriver en sensor for norskeksamen. Elevene ble “tvunget til å lire av seg subjektivt politisk korrekt pjatt”, skriver en annen. Et stort antall sensorer slakter eksamensoppgaven som ble gitt 28. mai.

Hurra for den norske lærer! Mange gjennomskuer propagandaoppgaven som ble gitt til avgangselever i videregående skole 28. mai. (Illustrasjonsfoto: US Departement of Education)
Hurra for den norske lærer! Mange gjennomskuer propagandaoppgaven som ble gitt til avgangselever i videregående skole 28. mai. (Illustrasjonsfoto: US Departement of Education)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

MIFF gjengir i dag svarbrevet vi har fått fra Utdanningsdirektoratetvåre syv kritiske spørsmål om årets norskeksamen til videregående elever. Direktoratet nekter å gi innsyn i arbeidet til fagnemden som utarbeidet propaandaoppgaven 28 .mai, men legger ved et 36 siders dokument som viser hvilke tilbakemeldinger eksamenssensorene har gitt på oppaven.

Sensorenes kritikk bekrefter behovet for at Kunnskapsdepartementet følger MIFFs forslag om å benytte årets eksamensbesvarelser som grunnlag for å forske på hvilke holdninger og misforståelser som er utbredt blant norsk ungdom omkring konflikten mellom Israel og naboene. Besvarelsene gir et ypperlig materiale for slik forskning, som det åpenbart er et stort behov for.

Her følger eksempler på kritikk som sensorene har kommet med. De ulike avsnittene er skrevet av ulike sensorer, men noen få kan være skrevet av den samme sensor som tekstsvar til ulike spørsmål i undersøkelsen. Last ned hele PDFen av sensorenes tilbakemelding.

Kortsvaroppgaven har klar politisk tendens. Noen svært få elever har sett det og greier å forholde seg kritisk til dette. De fleste er “bevisstløse” og sluker det politisk korrekte uten motforestillinger. Det sier altfor mye om oppgavegiver at fremkommet kritikk ikke oppfattes som relevant.

 

Til kortsvaret burde det stått eksplisitt at svarene ikke skulle være uttrykk for politiske standpunkter, eller følelsesutbrudd, men norskfaglig analyse og vurdering.

 

I en jungel av forskjellige teksttyper, grunnet demokratiseringen av de skrevne ord via Internett, har norskfaget en helt unik mulighet til å være en bauta når det gjelder kunnskaper og forventninger til hvordan man skal skrive en akademisk tekst. Denne muligheten har blitt krøllet sammen som en skitten papirlapp, pisset på, og kastet ut av vinduet. Oppgavesettet er preget av politiske korrekte tekster, og oppgaver som direkte oppfordrer til usubstansiert synsing. Mitt inntrykker at eksamenskommisjonen prøver å legge seg på et nivå som gjør at elevene til nød kan klare seg på VGs kommentarfelt, eller rosablogging. Én av de viktigste oppgavene den videregående skolen har i dag er å forberede elevene til høyere utdanning. Et oppgavesett som legger lista så lavt at elevene nærmest blir tvunget til å lire av seg subjektivt politisk korrekt pjatt burde ses tilbake på som et grovt feilsteg. Forhåpentligvis kan det imidlertid bidra til en alvorlig revisjon av prosessen som fører til at man ikke går i samme fella igjen; noensinne.


Svært få oppfattet at tekstene til kortsvaret var politiske ytringer. Det er en svakhet hos dem selvsagt, men det er likevel slik at oppgavene befester et fiendebilde av Israel. Disse tekstene kunne også brukes i oppgave 1, og det har mange gjort. Tenk konsekvenser når oppgavesettet lages.

 

Den helhetlige komposisjonen av oppgavebestillinger og tema i vedleggene peker i for stor grad i en bestemt politisk retning. Dette er uheldig, og jeg tror til og med Einar Gerhardsen ville vært enig med meg.

 

Flere av oppgavene åpnet for mye ikke-faglig synsing. Flere elever hadde problemer med å ha en kritisk distanse til noen av tekstvedleggene. Kortsvar veldig partisk og ensidig i forhold til en kompleks konflikt.

 

Oppgavene krever jo noe kunnskap om situasjonen i Israel-Palestina om man skal skrive presist om formål i kortsvaret. Jeg synes man skal kunne kreve at de vet litt om dette, men det er jo ikke i samsvar med læreplanen i norsk?

 

Trist at norskfaget kan verte redusert til etos, patos og logos.

 

Eksamens oppgaven har så å si ingen bredde.

 

Synes oppgavene ligger langt på siden av det vi jobber med i løpet av året. (…)

 

Synd at begge tekstene i kortsvar har samme politiske ståsted. Noen elever forventer at de har ulike og tolker dermed feil. Svært få kjenner konflikten, noe som gir dårligere besvarelser.

 

Svært få elever klarte å se konteksten til graffitien og sms-en selv om det var opplyst om det i oppgaveheftet. De mangler tydeligvis kunnskap om konflikten mellom Israel og palestinerne.

 

Mange har som sagt fått lite ut av Banksy. Elevane mine seier det var vanskeleg å svare på oppgåva når dei ikkje veit noko om konflikten i Israel. Dei endte gjerne opp med å skrive noko om rik/fattig, eller at verda er urettferdig. Mange har analysert biletet av grafittien, ikkje berre sjølve grafittien. Dermed brukar dei mykje plass på å beskrive piggtrådgjerdet. Mange strevar også med å sjå kva gutane står for: “Det er bilde av to gutter som har amputert armer og bein”. “Den ene gutten holder en gråaktig vanntank, så det er tydelig at de har mangel på rent drikkevann”. “De to guttene har nettopp hoppet gjennom hullet, og nå er det ingen vei tilbake”. “De to guttene er egentlig bare en, den ene representerer virkeligheten og den andre en drømmeversjon av et barn”.

 

Kortsvaret tar utgangspunkt i tekster om Palestina-konflikten. Kanskje man burde unngått tekster som berører en så betent konflikt når begge tekstene tar parti for en av partene i konflikten. Deter også feil i forklaringen til tekstene. Når det er sagt, fungerte tekstene slik at eleven kunne få vist tekstkomeptanse.

 

Oppgavesettet er ensidig og ledende. Det åpnes ikke for kritisk tenking i særlig grad slik at elevene ledes frem til selvsagte konklusjoner.

 

Graffitien av Banksy er ein for krevjande tekst for elevane, då berre ein bitteliten prosentandel av elevane presist klarar å peike på kva som er formålet med han.

 

Kortsvar bør være mer politisk nøytralt, selv om det bare var virkemidlene som skulle framheves.

 

Kortsvarsoppgaven burde ikke vært gitt. Tekstene er valgt ut ensidig og kan få enkelte elever til å få hjerteflimmer. Hva tenkte man i kommisjonen, agenda? Eksamensoppgaver er ikke rette stedet hvis man vil påvirke elevene i en bestemt politisk retning.

 

Det er utrolig mange svake besvarelser på kortsvarsoppgaven. Skulle tro at oppgaven var konkret nok – men det virker ikke som elevene har kunnskaper om språklige virkemidler.

 

Tekstene knyttet til oppgavene var veldig politisk korrekte, både med tanke på konflikten i Gaza og asylbarn. Hva med å ha et mer balansert perspektiv?

 

Kortsvaroppgaven er på grensen med Gilbert sin SMS. Det blir så entydig at den ene parten er “skurkene” og den andre “ofrene”. Virkeligheten er mer sammensatt. Når en skal si “formålet med tekstene” vil en tvinges til å være enig med Gilbert.

 

Oppgave 1 gir enda mer rom for et mulig ensidig politisk syn, som det som er sunn fornuft.

 

Veldig få som fekk 5 og 6 i år. Mange dårlege karakterar.

 

Kortsvars oppgåva har ein tendens til å jamne ut karakterar, det er vanskelegare å gi karakterane 6 og 1.

Tor-Bjørn Nordgaard bidro til denne artikkelen.

 

Forrige artikkelUtdanningsdirektoratet nekter innsyn og svarer ikke på MIFFs spørsmål
Neste artikkelHallgrim Berg i MIFF Sunnmøre: Israel – internasjonal hoggestabbe eller demokratisk fyrtårn?
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -