Stipendiatenes stupide sammenligning

Historiestipendiatene Marte Heian-Engdal og Jørgen Jensehaugen gir den norske regjering råd om hva den bør gjøre i framtiden basert på en uholdbar sammenligning av Israel i 1949 og Palestina i 2014.

Skjermdump av stipendiatenes artikkel på Dagbladet.no.
Skjermdump av stipendiatenes artikkel på Dagbladet.no.

I Dagbladet 6. november framfører Marte Heian-Engdal, stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, og Jørgen Jensehaugen, stipendiat i historie ved NTNU, følgende argument: Israel ble anerkjent som stat av FNs generalforsamling i mai 1949 før det var inngått fredsavtale og grenser var formelt avklart med naboene, derfor bør Norge også kunne anerkjenne Palestina før fredsavtale med Israel er på plass.

Av en rekke grunner er sammenligningen uholdbar.

1) Israel hadde i 1949 de facto kontroll over området de hevdet suverenitet over. Det var i hovedsak inngått avtaler om våpenhvilelinjer med naboene, og ingen var i tvil om hvor linjene gikk. Palestinske selvstyremyndigheter (PA) har de siste 20 årene hatt kontroll i de store palestinske byene og landsbyene på Vestbredden, men hevder suverenitet over et mye større område. PA hevder suverenitet over hele Vestbredden (som Israel kontrollerer militært) og over Gaza (som blir fullt ut kontrollert av den islamistiske terrorgruppen Hamas). I tillegg blir det stadig kommunisert i PAs offisielle medier at israelske byer som Beersheba, Haifa og Jaffa tilhører Palestina. Det bidrar ikke til fred i verden å gi statsanerkjennelse til organisasjoner som truer allerede etablerte FN-staters territoriale integritet. Det kan i seg selv være et brudd på FN-pakten artikkel 2.4.

2) I 1949 hadde ikke Israel politiske krav som ville ødelegge eksistensen til nabostatene. PA har krav om å flytte millioner av palestinere inn i Israel – noe som vil gjøre Israel til en arabisk og muslimsk stat.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

3) I 1949 hadde ikke Israel noen sterke militsgrupper som stod utenfor sentralregjeringens kontroll. I det palestinske samfunnet er det flere slike, Hamas og Islamsk Jihad er bare to av de største.

4) I 1949 var Israel i sin spede begynnelse, omgitt av fiendtlige stater, som ikke ga anerkjennelse, heller ikke etter at landet ble tatt opp i FN. Israels naboer møtte den nye staten med boikott og kriger i flere tiår etter 1949. I 2014 er “Staten Palestina” anerkjent av alle naboene, men naboene anerkjenner fortsatt ikke at Israel skal forbli en stat med jødisk flertall og identitet. I mars 2014 fikk PA-president Mahmoud Abbas med seg hele Den arabiske liga på gi en “absolutt og kategorisk avvisning til å anerkjenne Israel som en jødisk stat”.

Stipendiatene har rett at det var viktig å gi Israel medlemsstatus i FN i 1949. Dette var et viktig signal for å vise den arabiske verden at Israel var kommet for å bli.

I 2014 er det viktig at Palestina ikke blir gitt medlemsstatus før de er villig til å avklare permanente grenser mot Israel og før de oppgir sitt mål om å overvinne den jødiske staten demografisk med innflytting av millioner av 1948-flyktningenes etterkommere.

Å gi anerkjennelse av Palestina nå vil være et signal til palestinske nasjonalister: Dere kan opprette arabisk stat nummer 23, samtidig som dere kjemper for at verdens eneste jødiske stat skal forsvinne. I stedet for å belønne dette, burde stipendiater og politikere gi det sitt rette navn: Hykleri.

Å gi anerkjennelse av Palestina nå vil være et signal til palestinske islamister: Dere kan fortsette krigen, og verve nye generasjoner av barnesoldater, og likevel bli belønnet av det internasjonale samfunn.

Stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete  har forstått hva det dreier seg om. Hun leverte en fredsnøkkel og avslørte bedre historisk oversikt enn stipendiatene da hun slo fast: “Senterpartiet vil ikke anerkjenne Palestina før Palestina anerkjenner Israel.”

Dette må forbli standpunktet til den norske regjering og til alle som ønsker fred hvor et Israel fortsatt eksisterer.

————————

Støtter du MIFFs arbeid for Israels sak i Norge? Bli medlem – gratis ut året!

Forrige artikkelDempsey: Israel gjorde “ekstraordinære” tiltak for å hindre sivile tap
Neste artikkelAtomforhandlinger går mot slutten
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -