Hva sier regjeringen om Israel i statsbudsjettet?

Israel er nevnt 31 ganger i statsbudsjettet. Les også alt hva budsjettet sier om norsk bistand til palestinerne.

Siv Jensen og Erna Solberg på Nordiske Mediedager 2013. (Foto: Eirik Helland Urke, flickr.com)
Siv Jensen og Erna Solberg på Nordiske Mediedager 2013. (Foto: Eirik Helland Urke, flickr.com)

Statsbudsjettet for 2016 er klart. Totalt er Israel eller “israel…” i ulike former nevnt 31 ganger i den 412 siders proposisjonen til Stortinget. Her følger en oversikt over alle tilfellene.

 

Regjeringen vil ha forhandlinger

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

Første gang Israel er nevnt, er på side 20, i et avsnitt hvor regjeringen beskriver den fjerde hovedlinjen i sin utenrikspolitikk: “Arbeidet for fred, utvikling og avhjelping av humanitær nød”.

“I tomrommet etter at forhandlingene falt sammen, drev den siste Gaza-krigen Israel og Palestina enda lengre fra hverandre. Sivile er påført store lidelser. Den palestinske økonomien faller enda dypere. Det haster at partene finner tilbake til en politisk prosess. En viktig forutsetning er at de folkerettsstridige bosetningene opphører. En fremtidig tostatsløsning må baseres på grensene fra før krigen i juni 1967. De utestående spørsmålene kan bare løses ved forhandlingsbordet. Den mest sentrale oppgaven for Norge er å lede det internasjonale giverlands-samarbeidet (AHLC). Uten økonomisk grunnlag for det palestinske selvstyret, vil bunnen falle ut under den politiske prosessen. Den rollen Norge her spiller er også viktig for å få forhandlingene i gang igjen.”

 

Statsbesøket nevnt

På side 71 nevnes det at Israels president var på statsbesøk i Norge i 2014.

 

NPT

På side 84 blir Israel nevnt i forbindelse med atomnedrustning.

“Den nye START-avtalen mellom USA og Russland om kontrollerbare nedskjæringer av de strategiske atomvåpnene er viktig for ytterligere kutt i de kjernefysiske arsenalene. Samtidig er det nødvendig å engasjere alle atomvåpenstatene i nedrustningsprosesser, inkludert stater som står utenfor NPT, som India, Israel, Pakistan og Nord-Korea.”

 

Bistand til Midtøsten

Det største fokuset på Israel i statsbudsjettet er knyttet til kapittelet som beskriver bistand til palestinerne. Det følgende er et fullstendig utdrag fra kapittel 152, Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika.

 

Faksmile fra innledningen til Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika i statsbudsjettet 2016.
Faksimile fra innledningen til Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika i statsbudsjettet 2016.

“Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Den turbulente utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika har ført til at Norges engasjement i regionen har måttet utvides og bli mer flersidig. Hovedformålet er å bidra til stabilisering samt å forebygge og redusere fremveksten av voldelig ekstremisme og konflikt. Området opplever de mest krevende humanitære katastrofer og flyktningestrømmer vi har sett siden andre verdenskrig. Ekstremisme truer nå alle land i regionen og også vår egen sikkerhet i Europa. Terrororganisasjonen ISIL utgjør en betydelig utfordring. Området er blitt den viktigste porten for desperate flyktninger som strømmer over Middelhavet til Europa. Organisert kriminalitet er en viktig finansieringskilde for terror-, milits- og opprørsgrupper og truer regional og internasjonal sikkerhet.

Utviklingen i Syria, Irak, Jemen og Libya, foruten Palestina og særlig Gaza-stripen, representerer store utfordringer. Vedvarende konflikter, politisk uro og lav fremdrift i reformer er faktorer som bidrar til lave investeringer og høy arbeidsledighet, særlig blant ungdom, i store deler av regionen. Disse forholdene bidrar også til å forklare hvorfor voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet finner gode vekstvilkår i området.

Gjennom flere tiår har Norges engasjementet i Midtøsten hatt som hovedformål å bidra til en tostatsløsning der Israel og en palestinsk stat lever side om side innenfor gjensidig anerkjente grenser og med en tilfredsstillende sikkerhet for begge land. Dette er fortsatt viktig. Som leder av giverlandsgruppen AHLC (Ad-Hoc Liaison Committee) har Norge en særlig forpliktelse, både til et aktivt engasjement og til et fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen.

I Midtøsten og Nord-Afrika er det nødvendig å bruke langsiktig utviklingsbistand for å bidra til stabilisering av regionen gjennom inkluderende politiske prosesser, helse- og utdanningstiltak og økonomisk utvikling. Bidrag til stabilisering krever en helhetlig tilnærming. Det må jobbes med alt fra sikkerhetsspørsmål, demokratiseringstiltak og menneskerettigheter til langsiktige tiltak for institusjonsbygging og inkluderende økonomisk utvikling. Befolkningen må se muligheter der de er. Norge har i en årrekke bidratt til palestinsk statsbygging gjennom en slik helhetlig tilnærming. I land som Tunisia, Marokko og Egypt bidrar Norge, gjennom multilaterale kanaler, til jobbskaping og inkluderende økonomisk utvikling. Støtte til kvinners rettigheter og likestilling vil fortsatt ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak.

Den vedvarende krisen i Syria og effekten på nabolandene er svært krevende for det humanitære apparatet. Jordan og Libanon opplever store utfordringer med å fortsette og levere grunnleggende tjenester til egen befolkning i lys av det store antallet syriske flyktninger. Norge supplerer derfor den betydelige humanitære innsatsen med utviklingsmidler til disse landene. Målet er at dette også skal ha en politisk stabiliserende effekt på regionen. Konflikten i Syria og den politiske situasjonen i Irak hvor store folkegrupper over tid har vært nektet innflytelse, har muliggjort fremveksten av ISIL. Det har forverret forholdene for sivilbefolkningen ytterligere.

Norges engasjement er i tråd med grunnleggende utenrikspolitiske verdier og strategiske interesser. Det geografiske nedslagsfeltet for budsjettposten omfatter hele regionen fra Iran til VestSahara. Det er nødvendig å operere med høy grad av fleksibilitet for bruken av bistandsmidler.

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i sammenheng med innsatser over andre budsjettkapitler, herunder bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og kulturtiltak (kap.160), nødhjelp og humanitær bistand og menneskerettigheter (kap. 163), bistand til freds- og forsoningstiltak (kap.164), bistand til forskning og kompetansehevning (kap. 165), og bistand gjennom FN-systemet (kap.170).

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Fokusområde

Palestina

Det økonomiske bidraget til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) har som mål å bygge det institusjonelle fundamentet og et bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av en fremtidig selvstendig palestinsk stat. Kun en varig fredsavtale vil sikre tostatsløsningen og gi palestinerne suverenitet, israelerne sikkerhet, og tilgang til Jerusalem for kristne, jøder og muslimer. Derfor er det viktig at forhandlingene mellom Israel og PLO, som ble suspendert i april 2014, gjenopptas.

Sommeren 2014 ble preget av eskalerende vold og stridigheter på Vestbredden etter drapene på tre jødiske ungdommer ved Hebron. Stridighetene utløste den fjerde Gazakrigen på seks år. Sivilbefolkningen ble påført helt uakseptable lidelser. Dette viser farene når fredsprosessen stanser opp og militante grupper ser en interesse i voldelige konfrontasjoner fremfor fredelige forhandlinger. Voldsbruken, krigshandlingene og den polariserende propagandaen svekker de moderate kreftene. Oppslutningen øker om ensidige tiltak og aksjoner som undergraver forhandlinger om politisk løsning, i et regionalt naboskap som bare blir mer krevende for begge sider.

Internasjonale giverbidrag bidro til en betydelig økonomisk vekst frem til 2011, men veksten har avtatt siden 2012, og palestinerne opplevde resesjon i 2014. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet viser til at det er vanskelig å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat uten betydelige lettelser i de restriksjonene Israel har iverksatt av sikkerhetshensyn og for å holde kontroll i okkuperte områder.

PA er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. En høy gjeldsbyrde tynger PAs økonomiske bæreevne, og manglende overføringer i første del av 2015 av palestinske toll- og avgiftsinntekter innkrevet i Israel hadde negative ringvirkninger på den palestinske økonomien. En nødvendig forutsetning for en bærekraftig palestinsk økonomi er at PA og palestinsk næringsliv gis tilgang til de delene av okkupert område som Israel kontrollerer, og at det åpnes for varer og økt handel inn og ut av både Gaza og Vestbredden. Temaene og relevante tiltak drøftes på giverlandsgruppens møter hvert halvår.

For Norge er det avgjørende at det knyttes krav til budsjettstøtten vi gir til palestinerne og at vi har kontroll med hva norske bidrag går til. Det er Verdensbankens krav og kontrollrutiner som gjelder for bruk av budsjettstøtten. Utbetalinger er knyttet til at PA gjennomfører pålagte reformtiltak i offentlig sektor knyttet til økonomistyring, regnskapsføring og finansforvaltning, begrensninger på offentlige lønninger og ansettelser, og utgiftskontroll. Selv om Verdensbankens kontrollmekanismer er gode, kan de ikke kompensere fullt ut for et velfungerende lokalt kontrollregime. I Palestina er det en utfordring at det ikke har vært noe fungerende parlament siden 2007.

PA er fortsatt avhengig av bistand for å kunne dekke sitt budsjettunderskudd, inntil den økonomiske veksten tiltar. PA har få muligheter til å drive inn skatter eller betaling for tjenesteyting i Gaza i tilstrekkelig grad så lenge splittelsen mellom Gaza og Vestbredden vedvarer. Det er behov for en omfattende reform av offentlig sektor i Gaza. Det har så langt ikke lyktes å få til en integrert statsforvaltning i hele Palestina.

Konflikten i Gaza sommeren 2014 førte til store ødeleggelser på boliger, skoler og annen viktig infrastruktur. 2200 palestinere mistet livet, og det ble registrert over 11 000 skadde. 140 000 boliger måtte gjenoppbygges eller repareres. Det er høy arbeidsledighet. Rask gjenoppbygging av boliger og infrastruktur er avgjørende for å lette den humanitære situasjonen og for å gi sysselsetting og få økonomien på fote igjen. Under Kairokonferansen som Norge og Egypt organiserte i oktober 2014 ga giverne lovnader om bistand i størrelsesorden 27 mrd. norske kroner over en treårsperiode til gjenoppbygging i Gaza. Per september 2015 er 1,5 mrd USD utbetalt, tilsvarende 33 pst. av hva som ble lovet i Kairo over 3 år.

Gjenoppbyggingsarbeidet i Gaza går saktere enn forventet. Dette skyldes dels israelske restriksjoner, dels at palestinerne ikke har lykkes i å gjennomføre et samlet, legitimt styre både på Vestbredden og Gaza som kan ta ledelsen i gjenoppbyggingsarbeidet.

En ny mekanisme for innføring av byggematerialer er kommet på plass i regi av FN. Med Israels, Hamas’ og PAs godkjennelse, åpner derfor mekanismen for større innførsel av bygningsmaterialer. Stengningen av Gaza er imidlertid ikke vesentlig endret.

Betydelige større lettelser i restriksjonene på bevegelse av varer og personer inn og ut av Palestina, er nødvendige for å oppnå stabilitet og tilstrekkelig vekst i palestinsk økonomi og for å redusere PAs avhengighet av ekstern bistand.

Palestina tiltrådte i 2014 alle de viktigste menneskerettighetskonvensjonene, uten forbehold. Implementeringen av disse er begynt, men mye gjenstår. Menneskerettighetssituasjonen er utfordrende. Palestinerne viser til at Israels okkupasjon av Vestbredden, anneksjonen av Øst-Jerusalem og stengningen rundt Gaza, gjør det vanskelig for PA å sikre palestinernes økonomiske og sosiale rettigheter. Splittelsen mellom Hamas og Fatah medfører også redusert oppfyllelse av menneskerettighetene, særlig hva gjelder ytringsfrihet og politisk medbestemmelse.

Den ulovlige byggingen av israelske bosettinger økte i 2014. På tross av en liten nedgang i rivninger av boliger og infrastruktur i områder kontrollert av Israel var det en økning i antall palestinere som ble rammet (kilde OCHA).

Norge gir bistand til samfunnsutvikling, offentlige tjenester, bedre styresett og den forvaltningskapasitet som skal til for å bygge en palestinsk stat.

Mål for samarbeidet:

– Statsbygging, demokratisk utvikling og godt styresett

– Rettigheter, inkludert kvinners rettigheter og likestilling

– God tjenesteleveranse av høy kvalitet

– Gjenoppbygging av Gaza

– Fred- og forsoningsprosesser

Årlig humanitær støtte til Palestina har ligget på 120 mill. kroner siden 2011. Som følge av krigen i Gaza sommeren 2014 ble det gitt ytterligere 80 millioner til humanitær innsats. Den humanitære innsatsen ses i sammenheng med midlene som gis over Regionbevilgning for Midtøsten og øvrige bevilgninger. I påvente av en politisk løsning preges situasjonen i deler av Palestina av å være en langvarig krisesituasjon. Det er en utfordring å skille mellom det humanitære og det utviklingsrettede arbeidet. De humanitære organisasjonenes innsats fokuserer særlig på områdene hvor PA ikke har evne til å ivareta befolkningens behov for beskyttelse og grunnleggende tjenester, henholdsvis i Gaza, i Øst-Jerusalem og i de såkalte Cområdene under israelsk kontroll på Vestbredden. Norske hovedsamarbeidspartnere i humanitær bistand til Palestina er Norsk Flyktninghjelp, Norsk Folkehjelp, Kirkens nødhjelp, Norges Røde Kors/ ICRC, NORWAC, Redd Barna, samt FNs nødhjelpskoordinator (OCHA) og FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Norge gir også kjernestøtte til UNRWA – årlig 150 mill. kroner over kap. 170, post 75.

Videre støtter Norge organisasjoner fra det israelske sivilsamfunnet som arbeider for tostatsløsningen og palestinske rettigheter med15 mill. kroner årlig over kap. 164, post 70.

Andre land

Det er skjøre statsdannelser i mange av de arabiske landene i kjølvannet av protestbølgen og omveltningene i 2011. Den såkalte «arabiske våren» innledet vesentlige forandringsprosesser i regionen som vil vedvare i flere år.

I et land som Tunisia pågår krevende omstillingsprosesser for å bygge opp nye og demokratiske institusjoner. Landet har store utfordringer knyttet til å utjevne regionale ulikheter og å sikre like sosiale og økonomiske rettigheter til hele befolkningen, ikke minst jobbskaping for de unge. Tunisia befinner seg fortsatt i en kritisk fase og står overfor store politiske, økonomiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer. Internasjonal støtte blir viktig i tiden fremover. Det norske engasjementet har vært relativt begrenset. For å bidra til å sikre en positiv utvikling videre, ønsker Norge å styrke samarbeidet med Tunisia de neste årene.

Den væpnede konflikten i Syria er inne i sitt femte år, og viser ingen tegn til å avta. En politisk løsning er påkrevet. Mer enn halvparten av befolkningen er fordrevet fra sine hjem. De humanitære lidelsene er enorme. De syriske flyktningestrømmene medfører store belastninger på nabolandenes evne til å ivareta både flyktningenes og egen befolknings behov for grunnleggende tjenester. Den vedvarende krisen har gjort det nødvendig å mobilisere utviklingsmidler og utviklingsaktører for å supplere det humanitære apparatet.

Iraks stabilitet trues av sekteriske konflikter, og regjeringen har mistet kontroll over deler av landet. ISIL står sterkt i Anbar-provinsen, og kontrollerer i tillegg Iraks nest største by Mosul. Befolkningen i sunnidominerte områder kontrollert av ISIL befinner seg ofte i et krysspress mellom terrororganisasjonen på den ene siden og regjeringsstyrker og ulik milits som søker å nedkjempe ISIL på den andre. Etter mange år med sekterisk, ekskluderende politikk fra sentralmyndighetene i Bagdad, er det avgjørende at alle folkegrupper i Irak får reell politisk innflytelse. De sekteriske skillene mellom shia-, sunniarabere og kurdere er betydelige. Irakisk Kurdistan mistet store områder til ISIL sommeren 2014. Mye av dette er vunnet tilbake, men kurdiske områder i Irak trues stadig av sporadiske angrep fra ISIL. Den humanitære situasjonen er kritisk mange steder i landet og hundretusener er på flukt fra kamper. Norge deltar i kjernegruppen av den internasjonal koalisjon mot ISIL og bidrar på en rekke fronter.

Fragmentering og maktvakuum i Libya bidrar til destabilisering i store deler av Europas sørlige nabolag. En viktig årsak til opprørene har vært mangel på økonomiske og sosiale muligheter og ønsker om et nytt og ansvarliggjort politisk lederskap. Dagens konflikt og myndighetsvakuum i Libya gir rom for kriminelle nettverk og menneskesmugling. Konflikten innebærer også at mange fremmedarbeidere og migranter som er strandet i Libya, ikke ser noen annen utvei enn å reise over Middelhavet. Å jobbe for en politisk løsning på konflikten i Libya er derfor viktig. Regionale og eksterne aktører må sammen støtte opp om moderate krefter på begge sider.

Flere land preges av sosial uro og politisk polarisering, og en vanskelig situasjon både på det økonomiske og sikkerhetsmessige området. Migrasjonskrisen i Middelhavet har også nær sammenheng med krisen i Syria og maktvakuumet i Libya. Utvikling og fattigdomsbekjempelse blir avgjørende for at mennesker finner livsgrunnlag og opplever at de har en framtid i egne hjemland. I tillegg er framvoksende jihadistbevegelser en trussel mot stabilitet og sikkerhet. En særlig stor utfordring er å innfri befolkningens forventinger til sosiale og økonomiske forbedringer. Dette krever et langsiktig engasjement fra det internasjonale samfunn. Norge arbeider nært med multilaterale aktører som FN og EU og prioriterer innsats i flere av landene for menneskerettigheter og demokratisering, ikke minst gjennom støtte til sivilt samfunn og til inkluderende politiske prosesser, samt støtte til økonomisk utvikling og sikkerhet.

Mål for samarbeidet

Målene for Norges samarbeid er å bidra til stabilitet og godt styresett, gjennom:

– Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

– Utdanning

– Energi og klima

– Inkluderende økonomisk utvikling

Det vises også til mål for samarbeidet med Palestina.

Rapport 2014

Total norsk støtte til Palestina var i 2014 på 741 mill. kroner, hvorav 462 mill. kroner over denne posten. I tillegg kommer kjernestøtten til UNWRA på 150 mill. kroner (kap. 170, post 75).

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

I Palestina har Verdensbanken en kritisk vurdering av fremgangen i PAs reformarbeid. PA hadde fremgang på enkelte områder i 2014, men tilbakegang på andre. PA gjennomførte viktige lovreformer for blant annet å tette skattehull, men maktet for eksempel ikke å nå budsjettmålene for offentlig sektors lønnsvekst, for elektrisitetsutgifter til Israel eller for medisinske henvisninger. Lovende fremgang på innsamling av skatter i Palestina i første kvartal ble senere reversert, og PA endte med mindre skatteinntekter i 2014 enn i 2013.

Det har i flere år vært konsensus blant internasjonale aktører, inkludert Verdensbanken og IMF, om at PAs institusjoner er robuste nok til å kunne bære et fullt statsansvar dersom en fredsavtale med Israel skulle inngås. Budsjettstøtten bidrar til å holde statsapparatet i gang inntil det tidspunkt hvor en slik fredsavtale materialiserer seg. Med hjelp fra givernes budsjettstøtte kanalisert gjennom Verdensbanken, har PA betalt lønninger til offentlige ansatte, og opprettholdt tjenestetilbudet innen helse og utdanning. En stabil palestinsk selvstyremyndighet har vært avgjørende for ro på Vestbredden, for Israels sikkerhet og for videre oppbygging av et palestinsk statsapparat.

Norge har i lengre tid bidratt til å bygge opp det palestinske statistiske sentralbyrået. En uavhengig evaluering fastslo ved årsslutt i 2014 at byrået nå leverer analyser som holder høy faglig standard, og som anses å være av de beste i Midt- østen. Evalueringen bekreftet at rapportene blir hyppig brukt og referert til av linjeministeriene, det lokale sivilsamfunnet og det internasjonale miljøet. Den kvinnelige institutt-direktøren ble gitt rang av minister i 2014, noe som illustrerer instituttets troverdighet og anerkjennelse.

Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

I Palestina bidro Norge, gjennom UNRWA, til MRundervisning i skolene, yrkesrettet opplæring forkvinner, inntektsgenerering og sysselsetting, arbeid mot vold mot kvinner, samt kapasitetsbygging av grasrotsorganisasjoner og frivillige organisasjoner i Gaza.

I Egypt har Norge støttet UNFPAs arbeid for å bedre tilgang til reproduktive helsetjenester for kvinner gjennom opplæring av jordmødre og helsearbeidere, engasjering av religiøse institusjoner og gjennomføring av en nasjonal undersøkelse på omfanget og effektene av kjønnsbasert vold. Egyptiske myndigheter prioriterer dette arbeidet. I 2014 ble en nasjonal befolkningsstrategi lansert og et departement for befolkningsspørsmål opprettet. Norge støttet også organisasjonen International War and Peace Reporting sitt arbeid for å styrke sivilt samfunn som endringsaktører for å fremme kvinners stilling og deltakelse i samfunnet. UNODC fikk støtte for deres innsats knyttet til ulovlig menneskehandel og kapasitetsbygging av justissektoren.

I Iran har Norge gjennom sin støtte til FNs program for bekjempelse av narkotika og organisert kriminalitet bidratt til helsetiltak for HIV/ Aids-ofre og forebygging av narkotikamisbruk blant sårbare grupper.

I Tunisia støttet Norge flere organisasjoners arbeid med valgobservasjon og valgopplæring for å bidra til at parlaments- og presidentvalgene ble gjennomført i tråd med internasjonale standarder. Videre har Norge bidratt til lovgivningsarbeid innenfor ytringsfrihet og innenfor vold mot kvinner gjennom Europarådet.

Regionalt: Gjennom Europarådet har Norge bidratt med konstitusjonell og juridisk rådgivning til myndighetene i Tunisia og Marokko. Arbeidet har blant annet bidratt til at flere av anbefalingene fra Europarådet er inkludert i den nye grunnloven i Tunisia. Europarådet har også arbeidet for bedring av lovgivningen knyttet til mediefrihet, samt lovgivning om vold mot kvinner. Via organisasjonen International Media Support (IMS) støtter Norge programmet «Media freedom in the Arab world», som arbeider for ytringsfrihet i en rekke land i regionen. Programmet har en regional tilnærming med fokus på blant annet utvikling av lover og institusjoner for profesjonalisering av mediasektoren. Samarbeidet med Middelhavsunionen har blant annet bidratt til at kvinner i regionen har fått opplæring i engelsk og IKT.

Fred- og forsoningsprosesser

I Palestina har den sivile observatørstyrken i Hebron – Temporary International Presence in Hebron (TIPH ) – i tråd med sitt mandat rapportert regelmessig om forholdet mellom israelere og palestinere i Hebron til partene, PLO og Israel, samt bidragslandene Tyrkia, Italia, Sveits, Sverige, Danmark og Norge. Norge utnevner observatørstyrkens øverste leder, Head of Mission. I tillegg til Head of Mission finansierte Norge 19 sivile observatører til styrken. En uavhengig evaluering gjennomført av et internasjonalt konsulentfirma ble lagt fram for TIPH’s øverste organ, Hovedstadsmøtet i mai i år. Denne rapporten går igjennom resultatene av TIPHs arbeid innenfor rammen av det mandatet som er gitt av partene (PLO og Israel). En arbeidsgruppe er opprettet for å omsette anbefalinger til konkrete oppfølgingstiltak.

I Egypt er Norge en av de største bidragsyterne til Multinational Force and Observers (MFO) – en uavhengig fredsbevarende styrke som opererer i Sinaiørkenen. MFO overvåker fredsavtalen mellom Egypt og Israel og bidrar til at den overholdes.

I Syria har Norge deltatt i operasjon RECSYR for å uttransportere og destruere Syrias kjemiske våpen, samt støttet Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpens (OPCW) destruksjonsfond for å implementere FNs Sikkerhetsråd Resolusjon 2118 og hindre at disse våpnene igjen brukes mot den syriske sivilbefolkningen. Mer enn 100 personer er blitt lært opp og en rekke organisasjoner har vært involvert i Norsk Folkehjelps demokratiopplæringsprosjekt for syriske lokalråd.

Utdanning

I Palestina har Norge, gjennom en samfinansieringsavtale med Tyskland, Irland, Belgia og Finland, bidratt til et høyt nivå på barns skoledeltakelse, en økning i kvalifiserte lærere og en økning i antall studenter som fullførte nasjonal eksaminering. PA vedtok en ny utdanningsplan i 2014 hvor pensumutvikling, forvaltningsreform og restrukturering av skolene er hovedprioriteringer. Med hjelp fra utdanningsstøtten ble 10 nye skoler ferdigstilt på Vestbredden, 20 skoler ble utvidet og rehabilitert og omfattende vedlikehold ble utført på ytterligere 23 skoler. Videre har 1671 ansatte i skolen mottatt kvalifisert opplæring og sertifisering. I tillegg har Norge finansiert en ny ungdomsskole i Øst-Jerusalem.

I Jordan ble det i 2014 etablert et yrkesopplæ- ringsprosjekt med særlig prioritet til kvinner.

Energi

I Palestina arbeider Norge med en videreutvikling av energisektoren, herunder distribusjonsnettverket og nettledningene. Palestine Energy Authority fortsatte sine byggeplaner for tre transformatorstasjoner i Nablus, Jenin og Hebron, med støtte fra Norge. Samtidig fortsatte arbeidet med å installere forhåndsbetalte strømmålere, som skal bedre elektrisitetsverkenes innkreving fra kundene og således PAs økonomi.

I Libanon ble det i 2014 oppnådd enighet om et treårig program som innleder fase 2 av Olje for Utvikling-programmet, som berører en rekke institusjoner på libanesisk og norsk side. Samarbeidet ble initiert i 2006 og regulerer bl.a. forvaltning av ressurser, inntekter, miljø og sikkerhet.

Inkluderende økonomisk utvikling

I Palestina har Middle East Investment Initiative (MEII) økt tilgangen til kapital for små og mellomstore bedrifter gjennom en utlånsgarantiordning til bankene. I 2014 ble det stilt garanti for banklån til 150 palestinske små- og mellomstore bedrifter, som igjen genererte 2075 jobber. Videre har Paltrade, i samarbeid med Peres Peace Center, identifisert 20 palestinske produkter med høyt potensial for eksport til Israel.

I Irak har den norske organisasjonen Business Innovation Programs gjennomført opplæring av unge entreprenører i samarbeid med irakiske lokale og nasjonale myndigheter.

Regionalt: Gjennom Verdensbanken har landene i Midtøsten og Nord-Afrika fått tilgang til faglig bistand, studier, kunnskapsdeling og kapasitetsbygging for å oppnå godt styresett, økonomisk og sosial integrering, sysselsetting drevet frem av privat sektor og bærekraftig utvikling. En ekstern gjennomgang foretatt tidlig i 2015 viser at fondet er veldrevet og gir gode resultater. Den europeiske utviklingsbankens, EBRD, regionale program i Midtøsten og Nord-Afrika (SEMED) har etablert seg godt i regionen, og har bidratt med kapasitetsbygging av privat næringsliv i Jordan, Tunisia, Marokko og Egypt. SEMED har bidratt til økte investeringer i regionen.

Ekstraordinært

Krigen i Gaza, og påfølgende giverkonferanse i Kairo i 2014, førte til ekstraordinære bidrag til gjenoppbyggingen av Gaza. Støtten har i hovedsak bidratt til å bygge oppunder de umiddelbare tiltakene for å rehabilitere, utvide og oppgradere vann- og energinettverkene i Gaza. Norge har også bidratt til ordningen om innførsel av bygningsmaterialer til Gaza, Materials Monitoring Unit.

Budsjett 2016

For 2016 foreslås bevilget 556 mill. kroner på post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika.

 

 

Israel i samstemtrapporten

I proposisjonen inngår en såkalt Samstemtrapport med tema “Fred, sikkerhet og utvikling”. På side 336 er nevnt observatørstyrken på grensen mellom Egypt og Israel. På side 337 står følgende to avsnitt om “Midtøsten-konflikten”.

 

Midtøsten-konflikten.

Konflikten mellom Israel og Palestina er et eksempel på en fastlåst konflikt med en sterk og en svak part hvor forholdene ennå ikke ligger til rette for vekst og utvikling. Sikkerhetssituasjonen er sårbar og det er små utsikter til normalisering av samfunnsliv og næringsvirksomhet. Tross det åpenbare utviklingspotensialet for hele regionen som ligger i fredelig samarbeid, har en som følge av de politiske realitetene ikke maktet å inngå et forhandlingskompromiss. Flere forsøk på forhandlinger med USA i en nøkkelrolle har vært gjort, men uten å lykkes.

Parallelt med forhandlingsforsøkene, og dels som en forutsetning for disse, har det vært helt avgjørende å bruke økonomisk bistand for å bedre palestinernes situasjon bl.a. gjennom å bygge opp palestinske samfunnsinstitusjoner. Samtidig har det vært viktig å ivareta Israels sikkerhet. Norge har spilt og spiller en viktig rolle som leder av Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC)39. Giverlandsgruppen koordinerer bistanden til Palestina mellom de største giverne, Det palestinske selvstyret og Israel. Dens mål er å bygge opp et velfungerende statsapparat for Palestina, som er en forutsetning for to-statsløsningen. Det er samtidig klart at innsatsen med å styrke palestinske institusjoner over tid forutsetter en troverdig politisk horisont der man ser fremgang i forhandlingene mellom partene. Hittil har ikke forholdene ligget til rette for dette, men både humanitære og sikkerhetspolitiske hensyn tilsier at det er viktig å videreføre dette arbeidet for å etablere et grunnlag for bærekraftig utvikling.

 

Israel i “Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk”

Også i kapittelet om “Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk” er det et avsnitt om Midtøsten.

 

Midtøsten

En nasjonal strategi for fornybar energi i Palestina ble vedtatt av den palestinske regjeringen i 2012. Gjennom et solpanelinitiativ søker palestinske myndigheter å redusere CO2-utslipp og å øke graden av energiuavhengighet. Det norske representasjonskontoret i Al Ram er i dialog med palestinske energimyndigheter om å støtte solcelleutbygging i isolerte lokalsamfunn i israelsk-kontrollerte Område C på Vestbredden. Disse lokalsamfunnene er isolert fra det regulære palestinske strømnettet som følge av israelske restriksjoner. Energimyndighetene har med norsk finansiering ferdigstilt et vind- og solatlas, som bekrefter at landet har et stort potensiale for solenergi.

I mai 2015 ble det gjennom et tillegg i energiloven vedtatt et nytt legalt rammeverk for fornybar energi og energieffektivisering. Palestinske myndigheter ønsker å etablere storskala energiprogrammer i alle distriktene. Det er allerede installert kapasitet for solenergi i en del offentlige bygninger og skoler.

Forrige artikkelPolitiet brukte ett år på å reise tiltale mot jødehetser
Neste artikkelRopte ”Allahu akbar” mens han løftet kniv mot israelere
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -