Forsøker å slå ned Israels sikkerhetsbarriere med bibelvers

Hva skjuler seg bak de fine ordene til “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”?

Skjermdump fra kirkeukaforfred.no.
Skjermdump fra kirkeukaforfred.no.
Denne artikkelen er en gave til deg fra medlemmene i Med Israel for fred (MIFF). Hvis også du blir medlem, kan vi nå ut med sannheten om Israel til enda flere. Er du medlem allerede, håper vi du vil verve en venn nå. Klikk her for å gå til registreringsskjema. Medlemskap er gratis ut året!

Bakgrunn

Fra 18. til 25. september arrangeres “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”. De siste årene har MIFF satt et kritisk søkelys på innhold og vinkling i Kirkeuka.

De norske arrangørene for Kirkeuka er KFUK-KFUM Global, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner Norge og Stiftelsen Karibu. De fleste av dem støtter boikott av Israel i en eller annen form. De fleste arbeider for at millioner av etterkommere av palestinske flyktninger får “rett til å vende tilbake” inn i Israel, slik at Israel opphører å være en jødisk stat.

 

Blander Gud inn i murer

Som i fjor er hovedsaken for årets aksjonsuke en politisk kamp mot sikkerhetsbarrieren som Israel har bygget på Vestbredden. Dersom arrangørene får realisert sine ønsker, vil det bli mye vanskeligere for Israel å forsvare seg mot jihadister. Temaoverskriften presenteres slik:

“Bygg fred, ikke murer”.
Gud bryter ned murer (Ef, 2,14)

Kirkeukas arrangører liker dårlig dem som bruker bibelvers i politisk støtte til Israel. Bibelvers kan bare brukes til kritikk og fordømmelse av Israel, skal vi tro arrangørene. Det ser ut til å være viktig at versene brukes svært selektivt, ikke mot de mange titalls andre land i Midtøsten, Europa (inkludert Norge) og resten av verden som bygger barrierer for å beskytte sine innbyggere, men bare mot verdens eneste jødiske stat.

 

Okkupasjonen er lovlig

Innledningen lyder slik:

“Kirkenes verdensråd inviterer medlemskirker og sivilsamfunn over hele verden til en aksjonsuke for å få en slutt på den ulovlige okkupasjonen og sikre en rettferdig fred for alle i Palestina og Israel. Menigheter og organisasjoner i Norge oppfordres til å løfte fram troen på at Gud bryter ned murer (Ef, 2,14) og bidra til at en rettferdig fred blir virkelighet. Vi vil sende en klar beskjed til beslutningstakere om å intensivere arbeidet for en fredelig løsning som avslutter okkupasjonen og ivaretar behovet for sikkerhet og selvbestemmelse for både palestinere og israelere.”

For det første, Israels okkupasjon er lovlig inntil det kan avklares en grense i forhandlinger.

For det andre, Kirkeukas “rettferdig fred” inkluderer rett til millioner av palestinere til å flytte inn i staten Israel slik at verdens eneste jødiske stat blir utradert. Når man kjenner jødenes historie som undertrykt minoritet i muslimske land og Europa, vitner dette om forakt for jødisk suverenitet og jødisk liv.

For det tredje, Israel har flere ganger kommet med tilbud om å avslutte okkupasjonen og utvide palestinernes selvstyre som de allerede har hatt i 22 år.

Kirkeuka fortsetter med betenkelig framstilling.

“Muren følger ikke den internasjonalt anerkjente delelinjen mellom Vestbredden og Israel, men går langt inn på okkupert palestinsk område.”

Det hjelper lite hvem som anerkjenner våpenhvilelinjen mellom Israel og Vestbredden fra 1949, når ikke palestinerne selv anerkjenner den. I palestinsk skole og samfunnsliv blir israelske byer jevnlig framstilt som palestinske. Senest i august kunne MIFF avsløre at den palestinske ambassaden i Oslo bruker et bilde av den israelske kystbyen Jaffa på sin nettside.

I våpenhvileavtalen fra 1949 blir det understreket at dette ikke er en grense.

Kirkeukearrangørene fortsetter:

“Separasjonsmuren er erklært folkerettsstridig av den internasjonale straffedom-stolen i Haag. Den skiller barn fra skolen, voksne fra arbeidsplassen, bønder fra jordene sine og familie og venner fra hverandre. Den hindrer eller vanskeliggjør tilgang til helsetjenester og til religiøse helligdommer. Daglig står palestinerne i timelange køer for å passere kontrollpostene. Noen slipper igjennom, andre ikke og mange opplever trakassering. Vestbredden preges også av andre murer, satt opp rundt israelske bosettinger etablert på konfiskert palestinsk jord.”

Kirkeuka unnlater å nevne at en rekke demokratiske og europeiske land, inkludert Norge, mente domstolen i Haag ikke hadde rett til å avsi noen juridisk bindende dom med hensyn til sikkerhetsgjerdet. Domstolen hadde ikke noen problemer med at en barriere ble satt opp, men med barrierens trasé.

Så lenge palestinske grupper bare er interessert i å skaffe seg et bedre utgangspunkt for å få Israel fjernet, og insisterer på at de har rett til å drepe israelere, er gjerdet et logisk og rimelig tiltak. Sikkerhetsbarrieren er slett ingen «skammens mur», som mange vestlige medier ynder å kalle den. Skammen hører hjemme på den arabiske siden av barrieren. De arabiske land har oppført seg slik at nesten alle «deres» jøder har flyktet, de fleste til Israel. Da finner vi det rimelig at jødene iverksetter tiltak for å ivareta sin sikkerhet i landet araberne har jaget dem til.

Det er selvsagt beklagelig at noen palestinere blir skadelidende på grunn av Israels forsvarstiltak. Dessverre må vi alle møte fram tidligere til sikkerhetskontroll på flyplasser fordi noen få har brukt sivil flytrafikk som terrormål. Noen av oss blir også utsatt for ydmykende kroppsvisiteringer i full offentlighet. Men vi legger ansvaret der det hører hjemme – ikke hos myndighetene som forsvarer oss, men hos terroristene.

Har Kirkeukas arrangører tenkt over hvorfor israelske boligområder må ha beskyttelsesgjerder, mens de aller fleste palestinske byer og landsbyer i området ikke har gjerder? Kan det si noe om konflikten?

 

Løgner om Gaza

På Kirkeukas nettside heter det videre:

“Rundt Gaza-stripen går det også en mur. Her blir 1,8 millioner mennesker utsatt for en blokade som har vart i ni år. Den fratar befolkningen muligheten til å brødfø seg selv og holde vitale samfunns-funksjoner i gang. Blokaden representerer en kollektiv straff som er forbudt ifølge folkeretten. Situasjonen er spesielt ille etter bombingen sommeren 2014, når humanitær hjelp og materialer til gjenoppbygging ikke slippes inn. Vi mener at en slik menneskeskapt krise kan nøre opp under ekstremisme som vil utgjøre en fare for hele regionen, inkludert Israel.”

Barrieren rundt Gaza-stripen ble avtalt som en del av Oslo-prosessen på 1990-tallet. Palestinerne på Gaza-stripen får forpleining gjennom verdens mest velsmurte hjelpeapparat. Israel har en effektiv sjøblokade av området, men ellers slipper alle sivile varer som ikke kan misbrukes militært gjennom israelske grensestasjoner. Når det kategorisk påstås at “humanitær hjelp og materialer til gjenoppbygging ikke slippes inn”, taler kirkeukas arrangører usant om sin neste.

Sjøblokaden av Hamas-regimet, og grensekontrollen som skal hindre at terrorister og våpen ikke fritt strømmer inn til området, skaper ikke ekstremisme. Det er på grunn av ekstremismen som allerede hersker på Gaza-stripen at disse tiltakene er nødvendig. En FN-komité har konkludert med at Israels sjøblokade av Gaza er lovlig etter internasjonal lov. Kirkeukas arrangører, som ellers synes å være mer glad i å sitere FN-resolusjoner enn bibelvers, overser tydeligvis dette.

 

De fine ordene

Så kommer Kirkeukas arrangører med noen fine ord:

Hva kan vi gjøre? Kirkens oppdrag er profetisk; den skal tale høyt og modig, ærlig og i kjærlighet. Det er kirkens plikt å påtale overgrep og arbeide for rettferdighet. For hvert eneste individ er skapt i Guds bilde med like stor rett til å bli respektert som fullverdige mennesker, uavhengig av etnisitet, religion og kjønnsidentitet.”

Når skal vi se Kirkeukas arrangører påtale overgrep og urettferdiget fra palestinsk side? Vi har ikke sett lederne for Kirkeuka oppfylle sin plikt til å påtale terrorangrep og palestinernes hyllest av terrorister. Vi har ikke sett dem arbeide for det jødiske folkets naturlige rett til en stat i sitt historiske hjemland.

Til slutt i sin presentasjon av årets tema tar Kirkeukas arrangører til orde for “full stans i import av varer fra de ulovlige bosettingene”. Er dette en regel som Kirkeukas arrangører vil anvende mot alle bosetninger i okkuperte eller omstridte områder, eller er det nok en gang en regel som bare gjelder for jøder som bor på steder som arrangørene ikke liker?

Israelske myndigheter bestrider at bosetningene er ulovlige etter folkeretten. Det blir anført at Folkeforbundets mandat til britene fortsatt gjelder for Vestbredden. Det blir også påpekt at bosetterne ikke er blitt tvunget til å flytte til området, slik folkeretten forbyr, men har flyttet frivillig.

Kirkeukas arrangører fortier at Israel ikke har etablert noen ny større bosetning siden 1990-tallet. Folkeveksten har i all hovedsak kommet i form av fortetting i allerede eksisterende bosetninger. Det blir også fortiet at bosetningens patruljerte eller innegjerdede områder ikke dekker mer enn 3 prosent av arealet til Vestbredden. Dette er ikke tall fra Israel, men fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet – to av de mest anti-israelske organisasjonene i Norge. Dersom det er vilje fra palestinsk side til å leve ved siden av en jødisk stat, går det an å finne løsninger på utfordringen med bosetninger.

Israel har tidligere vist vilje til radikale endringer når det gjelder bosetninger. Israel trakk bosettere ut av Sinai da de fikk fredsavtale med Egypt. Israel trakk seg ut av Gaza og fire bosetninger i Samaria nord på Vestbredden i 2005. Det har hittil ikke gitt mer fred, men mer krig.

 

Kirkeukas program 

En nøkkelspiller i årets Kirkeuka er Askers sokneprest Tor Øystein Vaaland. MIFF har kommentert hans bok som kom ut i 2013. Vi fant ikke ett eneste eksempel i boken på at Vaaland har snakket med mainstream israelere, jøder som er overbeviste sekulære sionister og stemmer på noen av sentrumspartiene eller de moderate høyrepartiene i Knesset. Denne ensidigheten passer som hånd i hanske til opplegget for Kirkeuka. Heller ikke i år er det gitt plass til noen foredragsholdere som kan forklare israelernes perspektiver.

Vi vet ikke om fjorårets protestaksjon fra MIFF har vært den utløsende årsak, men i år skal Kirkeuka sette fokus på forfølgelse av kristne i Midtøsten. Foredraget til Berit S. Thorbjørnsrud, professor i Midtøstenstudier, har fått den underlige tittelen Forfølges de kristne i Midtøsten i vår tid? Her er det bare spørsmålstegnet til slutt som er opprørende. De siste årene har millioner av kristne i Midtøsten blitt jaget på flukt og palestinske selvstyremyndigheter raser oppover på listen over land i verden med mest alvorlig kristenforfølgelse.

Forrige artikkelTord Lien til israelske forskere: – La oss arbeide sammen
Neste artikkelNye terrorangrep i Jerusalem og på Vestbredden
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -