Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Sjefene tvang Israel-venn til å slette dette fra Facebook

Høsten 2016 delte den statsansatte Israel-vennen dette bildet med sine Facebook-venner. En kollega meldte innlegget til overordnede, og den statsansatte følte seg tvunget til å slette det.
Høsten 2016 delte den statsansatte Israel-vennen dette bildet med sine Facebook-venner. En kollega meldte innlegget til overordnede, og den statsansatte følte seg tvunget til å slette det.
- Ansattes aktivitet på sosiale medier kan ikke løsrives fra din posisjon som ansatt i en statlig virksomhet, lød argumentet. Les hva som skjedde da MIFFs advokat Jan Benjamin Rødner tok saken.

– Jeg opplever at min ytringsfrihet blir kneblet.

Det var en fortvilt ansatt i en statlig virksomhet som tok kontakt med Med Israel for fred (MIFF) høsten 2016.

– Jeg har postet pro-israelske artikler på min private Facebook-side, og lederne mine har gitt meg skriftlig irettesettelse, fortalte han.

– Jeg opplever at saken min forskjellsbehandles, la han til.

– Det ser ut som statlige ansatte kan raljere, håne og fordømme enhver og alt mulig i sosiale medier, men det blir lagt mye tid og ressurser ned i å sensurere pro-israelske innlegg.

 

Facebook-innlegget

Høsten 2016 postet Israel-vennen en bildemontasje med et storbymotiv fra Tel Aviv i Israel i sentrum, og med ødeleggelser og ruiner fra Jemen, Syria, Irak og Libya rundt.

«Det er slik du ser ut når Gud fortrekker deg og du er omringet av dine fiender. Nasjonen Israel er omringet av fiender på alle sider, og mens de sverger hver dag på å ødelegge det, passer Herren på sitt land og sitt folk og de fortsetter å blomstre i midten av hatet,» skrev Israel-vennen på Facebook. Innlegget var ikke offentlig, men kunne sees av over 500 Facebook-venner.

 

Brevet fra arbeidsgiver

Hva som videre skjedde kommer fram i en «skriftlig tilrettevisning som følge av uønsket adferd på arbeidsplassen».

«[Sjef] NN gjorde det klart for deg gjennom to samtaler den påfølgende uke at dette var et uakseptabelt innlegg og i strid med våre etiske retningslinjer og i strid med våre retningslinjer for bruk av sosiale medier. I disse samtalene påberopte du deg ytringsfrihet og stod på den, mens NN var klar på [at] innlegget ditt var uakseptabelt sett i relasjon til din jobb som [yrkestittel] i [statlig virksomhet]. Etter samtale nr 2 fjernet du da innlegget. Men fortsatt var du motvillig og uten aksept på at dette skulle være et problem i forhold til [yrke-]rollen og du påberopte deg ytringsfrihet.» Brevet er datert 6. oktober 2016 og er undertegnet av en kontorsjef og en seksjonssjef i den statlige virksomheten.

Sjefene fortsetter å lekse opp for Israel-vennen. Dette er en sak som går på vårt «omdømme». «Altså går dette på hva omgivelsene våre kan tenke…» Av skjermdumpen som Israel-vennen fikk tilsendt fra sjefen, kommer det fram at det var en kollega som varslet ledelsen om hans Facebook-innlegg. Reaksjonen kom ikke fra publikum som Israel-vennen betjener på vegne av staten.

Brevet viser at den statlige virksomheten også tidligere har prøvd å begrense sin ansattes ytringsfrihet. «Det som forsterker alvoret i saken er at du i juni 2013 hadde et innlegg på Facebook av liknende karakter. Det ble tatt opp med deg i møte med NN, representant fra [fagforening] og representant fra [statlig virksomhet] sin personalavdeling. I den saken fikk du på samme måte som nå klar beskjed om at dette var uakseptabel adferd.»

«I et møte 30. september 2016, hvor du sammen med kollega (…) møtte din nærmeste leder NN, samt områdeleder (…), ble det tydeliggjort at arbeidsgiver anser innlegget som uakseptabelt og at slike innlegg ikke måtte forekomme i fremtiden. Retningslinjene for bruk av sosiale medier understreker at ansattes aktivitet på sosiale medier ikke kan løsrives fra din posisjon som tilsatt i [statlig virksomhet].»

I brevets siste setning blir det slått fast: «Vi gjør det oppmerksom på at en tilrettevisning er en administrativ reaksjon fra arbeidsgiver, og den kan dermed ikke påklages.»

Artikkelen fortsetter under faksmilen.

Faksmile av den skriftlige tilrettevisningen.
Faksmile av den skriftlige tilrettevisningen.

 

Råd fra MIFFs advokat

Men den kunne påklages, skulle det vise seg.

Jan Benjamin Rødner grunnla Med Israel for fred på 1970-tallet og er medlem av hovedstyret. Til daglig jobber han som advokat og eiendomsmegler i Oslo.

– Det er høyst problematisk og tvilsomt når din arbeidsgiver hevder at din aktivitet på sosiale medier ikke kan løsrives fra din posisjon som tilsatt i [statlig virksomhet], skrev Rødner i sitt første svar til Israel-vennen.

«Man har krav, ikke bare på ytringsfrihet, men også et privatliv. Efter hvert som sosiale medier blir viktigere i ens privatliv, kan det reises store tvil ved om arbeidsgiver har rett til å sensurere inn i privatlivets sfære.»

Israel-vennen oppgir ikke sin nåværende arbeidsplass i staten på sin Facebook-side.

Rødner fant også andre betenkelige argumenter i brevet fra den statlige virksomheten.

«Henvisningen til [den statlige virksomhetens] omdømme synes temmelig søkt. Det er opplagt at en enkelt funksjonærs handlinger i den private sfære av denne art ikke på noen måte kan skade [den statlige virksomhetens] omdømme. Et slikt hensyn gir en nærmest ubegrenset rett til å sensurere de private meninger en ansatt måtte ha. Det er i strid med Grunnlovens § 100 mm,» skrev Rødner.

Advokaten drøftet i sitt brev hvorvidt Israel-vennen har synspunkter som kan gjøre at det stilles spørsmålstegn ved måten han utøver sine arbeidsoppgaver for arbeidsgiver. Men allerede i det første møtet hadde lederen NN bekreftet at det aldri har vært noen sammenheng mellom Israel-vennens vurderinger i hans yrkesutøvelse og hans personlige standpunkter i andre saker. Israel-vennen har betjent et større antall personer fra landene som ligger i ruiner på bildet.

– Det er stor avstand mellom en iboende (og temmelig rimelig) kritikk av enkelte land på den ene side og eventuelle antipatier mot mennesker fra disse landene. Det er intet i innlegget som gir en slik kobling, skrev Rødner.

Advokatens konklusjon var klar: «Jeg mener at arbeidsgivers regelverk her er tvilsomt og antagelig ulovlig. Jeg vil anbefale [Israel-vennen] å erkjenne mottak av brevet, men for god ordens skyld gjøre oppmerksom på at advarselen neppe er i overensstemmelse med norsk arbeidsrett.»

I nye oppfølgningsbrev skrev Rødner:

– Din arbeidsgiver må være i stand til å dokumentere at retningslinjene blir forstått og anvendt slik de påstår også overfor andre som har sterke personlige politiske synspunkter. Dersom de ikke kan dokumentere noe slikt, er de trolig i strid med sitt eget regelverk under deres egen forståelse.

– Jeg mener du har en sterk sak og at dersom den skulle bli offentlig, vil det bli pinlig for din arbeidsgiver at de holder seg med et regelverk som er i strid med Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetserklæringen (EMK) og flere andre bestemmelser.

 

Arbeidsgivers reaksjon

Rødner oppsummerte sine råd til Israel-vennen i et tre siders brev som Israel-vennen så videresendte til sin nærmeste overordnede. Det gikk ikke lang tid før sjefen var i kontordøren.

– Jeg opplevde ham som tydelig preget av det han hadde lest. Kroppsspråket viste tydelig at han ikke var særlig komfortabel, og det virket som om han forstod at han ikke hadde behandlet saken på en god måte, fortalte Israel-vennen til MIFF dagen etter.

Fra den statlige virksomheten gikk Rødners brev videre til jurist hos det overordnede direktoratet. Deres juridiske rådgivning ser ut til å ha gitt Rødner og Israel-vennen fullt medhold.

I et møtereferat fra den statlige virksomheten heter det:

«Etter mottak av brev fra [Israel-vennens] advokat, og nærmere dialog med HR avdelingen i region […] og juridisk kompetanse i […] direktoratet, er konklusjonen at arbeidsgiver ikke kan nekte ansatte å publisere et slikt innlegg

Lederne i den statlige virksomheten forteller også at den skriftlige tilrettevisningen er trukket tilbake.

Men de gir seg ikke helt.

«Arbeidsgiver vil imidlertid sterkt oppfordre til å vurdere publiseringen av slike innlegg i fremtiden. Retningslinjene for bruk av sosiale medier understreker at ansattes aktivitet på sosial medier ikke kan løsrives fra deres posisjon som tilsatt i [statlig virksomhet]. Etatens etiske retningslinjer påpeker også at ‘Det er i alle sammenhenger viktig å ha forståelse for andre lands kultur, religion og politiske system.’»

Retningslinjen som den statlige virksomheten henviser til står i sammenheng med hensynet til statens omdømme. Det dreier seg for eksempel om at en statlig ansatt «ikke skal oppføre seg på en måte som kan krenke menneskeverd eller som er egnet til å bringe virksomheten eller Norge i miskreditt».

Advokat Rødner er dypt skeptisk til at den statlige virksomheten fortsetter å forsøke å legge begrensninger på Israel-vennens ytringsfrihet.

«Hva legger man egentlig i «å ha forståelse for andre lands kultur, religion og politiske system»? Vil det si at man skal ha forståelse for at i andre land er diktatur vanlig, undertrykkelse, fengsling og mord på meningsmotstandere hører til dagens orden og at det hverken er ytrings-, menings- eller religionsfrihet samt at man skal vise forståelse for dette? Den kritikk mot tilstanden i andre land som man eventuelt kan lese inn i [Israel-vennens] Facebook-oppslag ligger klart innenfor allment akseptert kritikk av andre lands regimer som det må være stort rom for å ha en mening om på ens private Facebook-side. På toppen av dette kommer at antagelig er problematikken stikk motsatt av hva ledelsen her synes å gi uttrykk for: Der tror man åpenbart at enhver kritikk som rammer fremmede land vil være problematisk for dem som er kommet til Norge fra vedkommende land. Men slik er det ikke. I de fleste tilfeller hvor folk har fått opphold i Norge på humanitært grunnlag har de flyktet fra nettopp slike forhold og de vil være glade for at man i Norge ser og kritiserer slike forhold i hjemlandet. For det gir et lite håp om at kanskje vil det en gang bli bedre,» skriver Rødner i en betraktning.

Til tross for at arbeidsgiveren fortsetter med formaninger til å «vurdere publiseringen av slike innlegg i fremtiden», sier Israel-vennen at han aksepterte dette som et kompromiss.

– Ordet «vurdere» var greit for meg, slik at saken kunne avsluttes, sier han.

I etterkant har det vært fellesmøte i den statlige virksomheten hvor det ble gitt «generell informasjon om bruk av sosiale medier».

– Men lederen var aldri tøff nok til å si noe konkret om meg og min sak, forteller Israel-vennen.

Ifølge Israel-vennen har det i vår også fått ringvirkninger i et etatledermøte i direktoratet.

– Uten MIFFs og Rødners hjelp hadde ikke min sak vært der den er nå. Takk, nok en gang, skriver Israel-vennen.

Flere måneder senere viser Facebook-veggen til Israel-vennen at han jevnlig fortsetter å legge ut både pro-israelske og religiøse innlegg.

– Jeg legger ut diverse, sier han, og jeg tror ikke det blir et problem senere. Tror de har lært, sier han.

Det får vi håpe.

 

Kommentar fra MIFF

Israel-vennens kommentar var av religiøs karakter. MIFF er en religiøs nøytral organisasjon, men MIFFs advokat Jan Benjamin Rødner engasjerte seg frivillig i saken av det prinsipielle hensynet til ytringsfriheten.

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart