– Skyter ikke LO seg selv i foten med boikott av Israel?

Tillitsvalgt i Handel og Kontor undrer. MIFF svarer.

Bilde fra HK-Nytt.
Bilde fra HK-Nytt.

I siste utgave av HK-Nytt retter en tillitsvalgt i Handel og Kontor et kritisk spørsmål til LOs Israel-boikott. «HK Ungs sommerkonferanse var preget av politisk iver og vitebegjær. Mange brukte helgen til å forstå fagbevegelsen bedre. Sånn som hvorfor LO boikotter Israel,» heter det i ingressen.

Isabelle Romaniec er tillitsvalgt i Plantasjen. På sommerkonferansen tok hun opp LOs Israel-boikott som et problem. Hun er sitert som følger i Handel og Kontors blad:

«Jeg kommer fra Frp-kommunen Os, hvor boikott av Israel ikke er så populært. Jeg får mange spørsmål om dette fra både medlemmer og de jeg prøver å verve. Mange ser på LO som en organisasjon som bare jobber for rettighetene til norske arbeidstakere. Derfor lurer jeg på om de skyter seg selv i foten med å engasjere seg utenriks. Da vil mange forbinde LO med boikott av Israel.»

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

Romaniec fortalte at hun har «flere venner med israelsk opphav» og at hun «har opplevd at ett klubbmedlem har meldt seg ut av LO med boikotten som begrunnelse».

LO skyter seg absolutt i foten. De sier at de er opptatt av rettferdighet, men er ensidig ute etter å utsulte og utarme befolkningen i verdens eneste jødiske stat. De sier de er opptatt av likestilling, men boikotter den eneste staten i Midtøsten hvor kvinner har frihet.

Man skulle tro LO var opptatt av sannhet. Likevel slår LO-Aktuelt opp følgende overskrift: “Palestinerne har det verre enn noen gang.” Men kan det være tilfelle? I 1967, før Israel erobret Gaza og Vestbredden i en lovlig forsvarskrig, hadde kun 1 av 5 palestinere elektrisitet i sin bolig. I 1967 var forventet levealder for palestinere 48 år. Etter 17 år under israelsk styre, hadde forventet levealder økt til 66 i 1984. I dag er den høyere for palestinerne enn i de fleste arabiske land.

Vi trodde LO var opptatt av å beskytte arbeidstakere. Men LO vil fjerne sikkerhetstiltak (sjøblokaden av Hamas-regimet og sikkerhetsbarrieren på Vestbredden) som beskytter jødiske arbeidere i Israel fra islamistiske terrorister.

LO skulle arbeide for interessene til norske arbeidstakere, men har blitt et instrument for dypt urettferdige og umoralske utenrikspolitiske kampgrupper.

Det er ikke bare boikott. LO går inn for en politikk der verdens eneste jødiske stat forsvinner, samtidig som de heier fram arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57. På veien til målet nekter de seg ikke å bruke diskriminering og dobbeltstandard.

LO-kongressens uttalelse om Israel bygger i stor grad på fake news.

Det er verdt å minne om hva MIFF skrev 8. mai:

LO misbruker FN-resolusjonen 194. Den ble vedtatt av FNs generalforsamling 11. desember 1948. Som alle andre resolusjoner fra generalforsamlingen er den ikke bindende, og Israels arabiske naboland stemte imot den. Teksten stilte for øvrig krav til at flyktninger som vendte tilbake måtte være innstilt på å «leve i fred med sine naboer» (paragraf 11). Det var det ikke utsikter til i 1948 og det er det heller ikke i 2017.

LO har dobbeltstandard i sin bruk av FN-resolusjoner. Indere i Sør-Afrika er en utsatt minoritet. Det var de også for 70 år siden. Men LO krever ikke at deres situasjon skal løses i tråd med resolusjon 265 fra FNs generalforsamling (vedtatt 14. mai 1949). Det er meningsløst å kreve gjennomført nesten 70 år gamle foreslåtte løsninger når de ble avvist av de aktuelle parter den gang og realitetsbildet har endret seg radikalt. FNs generalforsamling vedtok en mengde resolusjoner på slutten av 1940-tallet og 1950-tallet som LO ikke bryr seg det minste om. De bruker dobbeltstandard når de kan ramme Israel.

LO baserer seg på FN-systemets diskriminering av palestinske flyktninger. Dersom palestinske flyktninger hadde blitt behandlet som andre flyktninger, ville deres situasjon ha blitt løst i løpet av 1950-tallet, senest i løpet av 1960-tallet. For palestinerne er flyktningstatusen opprettholdt og videreført i arv i generasjoner. Bare et ørlite mindretall på noen få titalls tusen eldre palestinere av over fem millioner palestinere klassifisert som flyktninger har i realiteten flyktet. FNs diskriminering av palestinske flyktninger er umoralsk. Norge er med på å opprettholde et raskt voksende filleproletariat, millioner av mennesker som lever på andres almisser. LO-folk, som er glad i arbeid, burde være de første til å ta avstand fra dette.

Det palestinske flyktningproblem må løses som alle andre flyktningproblemer. De må enten få bosetning og alle rettigheter i de arabiske land hvor de er spredt, i en framtidig palestinsk stat eller i tredje land.

I artikkelen Har ingen rett til å vende tilbake, skriver MIFF:

«Rupert Colville, som tidligere var talsmann for FNs høykommisær for flyktninger, har presentert tre prinsipielle argumenter imot «rett til å vende tilbake». Her anvender vi dem for palestinske flyktninger.

  1. Tiden som er gått. FN og EU mener det har gått for lang tid for noen tilbakevending på Kypros (1974). Det har gått 26 år lengre for palestinerne.
  2. Fortsetter den opprinnelige, etniske konflikten? Ja.
  3. Har nye innbyggere flyttet inn i området? Jødiske flyktninger, i stor grad fra arabiske land, har overtatt eiendommene som palestinerne forlot. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra det som i dag er Israel. I et rettferdig erstatningsoppgjør har Israel mye til gode netto.

Etter alle disse kriteriene har palestinerne for lengst mistet enhver rett til å «vende tilbake». Det har vist seg at alle etniske flyktninger mister denne retten i løpet av noen år, lenge før det har gått over 60 år som i palestinernes tilfelle.»

Mest alvorlig er effekten av diskrimineringen og dobbeltstandarden som LO  forfekter. For hva betyr kravet om «rett til retur» i praksis?

MIFF skrev om dette allerede i 2010, i det følgende har vi bare oppdatert noen tall.

Selv uten «rett til å vende tilbake» frykter mange (og andre håper) at araberne vil komme i flertall i staten Israel i løpet av noen få tiår. Hovedgrunnen er at de israelske araberne får flere barn enn jødene.
Israel har nå 8,7 millioner innbyggere. 1,8 millioner er arabere, og rundt 6,5 millioner er jøder. Det er derfor helt opplagt at dersom mer enn 5 millioner palestinere skal ha «rett til å vende tilbake», betyr det at jødene kommer i mindretall ganske raskt.

Når noen sier: Jeg er for «rett til å vende tilbake», men vil også at jødene skal ha sin egen stat – så blir det som å dytte en person utenfor et høyt stup og si: «Jeg ville bare gi henne en fin flygetur, det var ikke meningen at hun skulle skade seg.»

 

Hvorfor trussel?
Hvorfor må jødene absolutt ha et sted hvor de er i flertall?
For det første har de krav på det, slik som alle andre nasjoner. For det andre har jødene svært dårlig erfaring med alternativet – i nesten 2000 år har de ikke hatt sitt eget land. I Europa endte historien i Holocausts redsler. I artikkelen Jødenes historie i arabiske land kan du lese hvordan jødene har hatt det som minoritet i arabiske land de siste 1400 årene. Erfaringene tilsier at de aldri bør vende tilbake til denne situasjonen. Spesielt ikke når man ser hvordan araberne behandler sine minoriteter per dags dato. Det er også økende jødehat i Europa.

 

Truende framtid
Det er minst tre faktorer som gjør at jødene vil få det enda mye verre dersom de igjen skulle komme under arabisk dominans.

1) Etter at Israel har eksistert i snart 70 år, har araberne etter sin hevnlogikk ufattelig mye å hevne.

2) Profeten Muhammed skal ha sagt, ifølge Hamas’ charter at frelsens dag (oppstandelsen) ikke kan komme før muslimene dreper alle jøder. Dette forkynnes og gjengis fremdeles på palestinsk TV (se eksempler på miff.no).

3) Mange palestinere legger stor vekt på at de skal hjem til sitt gamle hjemsted og få sine eiendommer igjen. Dette må nødvendigvis bety at jødene som bor der nå, vil miste sine hjem.

 

Fine ord verdiløse
I det øyeblikket jødene mister den militære kontrollen, vil alle fine ord i erklæringer og avtaler være totalt verdiløse. Jødene vil være i samme situasjon som andre minoriteter som har blitt og blir slaktet ned for fote i de muslimske landene, i tillegg til at jødene, av grunner nevnt ovenfor, vil være enda mer utsatt.

LO og alle andre som støtter «rett til å vende tilbake», støtter med dette at jødene igjen skal bli i mindretall overalt, for det vil bli følgen av den politikken hvis den blir gjennomført.

De som driver denne politikken fram, vet om dette, og gjør det til tross for at de vet hvordan minoriteter pleier å ha det i Midtøsten. De fleste som følger dette passivt, er forhåpentligvis ikke klar over hva de er med på.

Vi synes det er horribelt at akkurat nå, når jødehatet igjen er i full oppblomstring i Europa og jødene ikke ser noen framtid her lenger, har LO Sekretariatet funnet tiden inne til å frata jødene det ørlille tilfluktsstedet de har. Israel er litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke.

Jødene utgjorde 1 til 2 prosent av befolkningen i den arabiske verden før Israel ble opprettet. Arealet til Israel er på mindre enn 0,2 prosent av arealet til de arabiske land. Etter å ha blitt jaget fra 99,8 prosent av den arabiske verden, nekter jødene å åpne for en “returrett” som vil føre dem tilbake under muslimsk og arabisk dominans – den situasjonen de flyktet fra.

 

LO burde støtte Israel, fordi 

Her kan du lese hva LO burde si om Israel.

Forrige artikkelEhud Olmert slipper fri
Neste artikkelHege Storhaug i MIFF Drammen: Kanarifuglen i gruven – om den framtidige situasjon for jødene i Europa og Midtøsten
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -