Geir Knutsen bidro til denne artikkelen.
Mandag 19. juni publiserte partiet Rødt en 3 minutters Facebook-film hvor partileder Bjørnar Moxnes intervjuer partikollega Mads Gilbert. MIFF kommenterer filmen i sin helhet, avsnitt for avsnitt.
Bjørnar Moxnes: – Jeg er her med Mads Gilbert. Mads: Du var i Palestina for et par måneder siden. Hva er situasjonen der nå?
Har Gilbert kommet seg inn i Gaza via en av smuglertunnelene til Hamas? Tidligere har han, etter sine egne ord, møtt «uoverstigelige hindringer» da han prøvde å ta seg inn gjennom Egypt. Det er tvilsomt om Gilbert har kommet gjennom en israelsk grensestasjon, da han er utestengt fra Israel på grunn av kontakt med fremstående ledere i den islamistiske terrororganisasjonen Hamas. (Den norske ambassade rapporterte feilaktig at utestengelsen var permanent, og i norske medier ble det «livstid». – Men han er ikke utestengt på livstid, ifølge en israelsk diplomat.) Mads Gilbert blir nektet innreise til Gaza via israelske grensestasjoner fordi israelerne er redde for sannheten, hevder Israel-kritikerne. Men Gilbert formidler ikke noe som er i nærheten av sannheten om Israel. Vi skal straks få se at dette fortsetter.
Mads Gilbert: – Situasjonen er ekstremt vanskelig, både på Vestbredden og i Gaza. Og ikke minst for flyktningene i Libanon, i Syria, i Jordan, de som har flyktet fra blant annet Syria. Det er jo mange hundre tusen palestinske flyktninger.
Situasjonen for palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen er som natt og dag i forhold til palestinerne i Libanon og Syria. På siste Human Development Index ligger «State of Palestine» på 114. plass. Syria ligger på 149. plass og en krig som krever mange titalls tusen menneskeliv hvert år raser i landet. Libanon ligger på 76. plass, men her er palestinerne holdt utenfor samfunnet på en apartheid-lignende måte i snart 70 år. Deres levekår er betydelig verre enn på Vestbredden og Gaza-stripen.
Det er tre generasjoner siden arabiske flyktninger fra det britiske mandatområdet Palestina kom til Libanon og Syria. Hvis noen hadde kalt barnebarna av pakistanerne som kom til Norge på 1960- og 1970-tallet for «pakistanere» ville Rødt-politikere reagert kraftig. Det bryter med alt partiet står for når det gjelder integrering. «Innvandrere som kommer til Norge er en ressurs for samfunnet, og vi har alt å tjene på å inkludere dem i samfunnet. (…) Rødt vil gi arbeidstillatelse til asylsøkere, sånn at de kan jobbe mens de venter på svar på asylsøknaden sin,» heter det i partiets program. Hvordan kan Moxnes akseptere at palestinerne er blitt holdt utenfor det libanesiske og syriske samfunnet i 70 år, og at Gilbert, tre generasjoner senere, omtaler dem som palestinere? Ville ikke Gilbert vært en «rasist» dersom han kalte barnebarna til norske pakistanere for pakistanere?
Gilbert: På Vestbredden er det brutal undertrykking, det er økende antall illegale kolonier. Palestinske hjem rives for fote. Øst-Jerusalem – voldsomt press. Og en bruk av militærmakt – av israelsk militærmakt – som vi knapt har sett maken til.
For det første – israelske myndigheter avviser med begrunnelse i folkeretten at bosetningene er illegale.
Nyhetsbyrået NTB meldte sannheten 30. mars i år: Israel godkjenner ny bosetning for første gang på flere tiår. De fikk det også riktig i brødteksten:
«Det er ikke uvanlig at Israel utvider allerede eksisterende bosetninger på Vestbredden. Men som følge av internasjonalt press har landet ikke etablert noen nye på over 20 år, skriver avisa New York Times.»
Til tross for 50 år med utbygging av israelske bosetninger er ikke arealet som bosetningene legger bånd på større enn 3 (tre!) prosent (ifølge Fagforbundet og Norsk Folkehjelp) eller 2,7 prosent (ifølge NRK). De siste 20 årene er det ikke etablert noen større nye bosetninger, og antallet boliger bygd i bosetninger har vært mye lavere under Netanyahus siste statsministerperioder enn under Oslo-prosessen på 1990-tallet.
Palestinske bygninger rives i Øst-Jerusalem og på Vestbredden dersom de er satt opp ulovlig. Det er det samme i alle siviliserte land.
Det er usikkert hva Gilbert sikter til når han snakker om en israelsk militærmakt i Øst-Jerusalem «som vi knapt har sett maken til». Tenker han på soldatene som er utplassert for å hindre knivterror? Har han sett større militærmakt i bruk i nabolandet Jordan mot palestinerne på 1970-tallet (tusenvis av drepte, tusenvis fordrevet)? Har han sett på dødstallene i borgerkrigene i Libanon og Syria? En marxist som Gilbert bør vel vite litt om militærmakt som er brukt i Kina, Sovjetunionen og Kambodsja?
Gilbert: I Gaza har jo nå blokaden vart i 10 år. Denne uken så kuttes forsyningene av drivstoff slik at palestinerne i Gaza – to millioner mennesker – nå må klare seg med strøm to timer i døgnet. Tenk deg å leve et liv 22 timer i døgnet uten strøm. To millioner mennesker. Ekstreme forhold. Mange venter på det neste israelske angrepet. Det har vært fire angrep nå siden 2006. Og situasjonen er uutholdelig. Denne blokaden rammer sivilsektoren, den rammer befolkningen, som er veldig ung. Seksti prosent av innbyggerne i Gaza er under 18 år, gjennomsnittsalderen er 17,6 år og de er underernært, de mangler skoleutstyr, de mangler alle offentlige tjenester, og sykehusene – som jeg kjenner godt – de mangler alt fra medisiner til reservedeler, fra bårer til operasjonsutstyr.
Gilbert forteller ikke at strømkutten skyldes PA-president Mahmoud Abbas, ikke Israel. I mai 2010 anslo FNs Office for the Coordination of Humanitarian Affairs occupied Palestinian territory (OCHA) at strømbehovet på Gaza-stripen var mellom 240 og 280 megawatt (MW). 10. juli 2017 meldte den britiske avisen The Guardian at strømbehovet er 430 megawatt. Økonomer bruker ofte etterspørsel etter strøm som et måltall på økonomisk vekst. En vekst i etterspørselen på strøm på hele 54 prosent på 7 år styrker ikke hypotesen om den «uutholdelige» situasjonen som Gilbert beskriver.
Hver måned blir varer fra ti tusen lastebiler overført fra Israel, ifølge FN-organet OCHA. Det er ikke snakk om blokade, men restriksjoner på noen få varer som kan misbrukes militært. Omkring 10 prosent av varene til Gaza blir klassifisert av OCHA som humanitære, 90 prosent er kommersielle. Dersom nøden på kyststripen hadde vært så stor, ekstrem og uutholdelig som Gilbert vil ha den til, ville nok denne prosentfordelingen vært annerledes.
Israel opprettholder en effektiv sjøblokade av Gaza, og det er for å hindre at de islamistiske terrorgruppene der fritt kan innføre våpen. Da Palmer-komitéen undersøkte saken for FNs generalsekretær i 2011, fant de at Israels sjøblokade er lovlig etter folkeretten. «Det er åpenbart at Israel hadde et militært mål. (…) Det var for å hindre våpen, ammunisjon, militære leveranser og mennesker fra å ta seg inn i Gaza og for å stoppe Hamas-folk fra å seile ut av Gaza med skip fylt med eksplosiver.»
Mange av manglene som Gilbert beskriver på Gaza-stripen skyldes prioriteringene til Hamas-regimet. Mens mange av innbyggerne på Gaza-stripen ikke har arbeid og lever i fattigdom, prioriterer deres ledere å bruke store summer på krigsforberedelser mot nabolandet Israel.
Terrorgruppen Hamas, som har makten på Gazastripen, bruker hvert år rundt 20 prosent av budsjettet, det vil si over 800 millioner kroner på avanserte våpen, graving av tunneler, militær trening og lønninger til medlemmene i deres terrorstyrke, Izz ad-Din al-Qassam-brigaden. Det totale årlige budsjettet skal være på rundt 4,3 milliarder kroner. (Kilde: Avi Issacharoff i en artikkel publisert i Times of Israel 8. september. Han har hentet tallene fra beregninger gjort både av israelske og palestinske kilder.)
I offisielle Hamas-tall for 2013 kom det fram at kun 2 prosent av budsjettet brukes til utvikling og 11,2 prosent til velferdstjenester, skriver den israelske professoren Hillel Frisch. Det vitner ikke om en desperat situasjon. I Egypt, som har en lignende sosioøkonomisk profil går 25 prosent til velferdstjenester.
Igjen kommer Gilbert med påstanden om at palestinere på Gaza-stripen er underernært. MIFF har tidligere korrigert Gilbert på dette. I artikkelen Faktasjekk på Mads Gilbert i Rosendal og USA fra 2012 skrev vi:
“Anemi og proteinmangel er utbredt,” hevdet Gilbert. Legen framsatte liknende påstander i Dagsnytt 18 på NRK 1. juni 2010. Israel står “ene og alene ansvarlig” for “underernæring på barn”, hevdet Gilbert den gang. Anklagen underbygget han med å vise til artikler i det medisinske tidsskriftet The Lancet.
Gilbert har neppe lest debatten som fulgte i The Lancet. I en av artiklene fra 30. mai 2010 ble det vist til at andelen boliger med innlagt vann i Gaza økte fra 14 prosent i 1972-74 til 93 prosent i 1992, og at forventet levealder i Gaza og på Vestbredden økte fra 54 år i 1970 til 68 år i 1990 og 73 år i 2007. Områdene har vært polio-frie siden midten av 1990-tallet. UNICEF-tall viste at ti prosent av palestinske barn under fem år led av feilernæring. Men det eneste tiltaket UNICEF iverksatte for å bekjempe dette, var informasjonsarbeid! Det var altså ikke mangel på mat som var problemet. Det er det heller ikke. Det eksporteres mat fra Gaza til Vestbredden. Gilberts anklage mot Israel er total skivebom.
Moxnes: – Hva gjør den norske regjeringen i denne situasjonen? Hvilket press legger de på okkupantmakten?
Gilbert: – I denne situasjonen så støtter altså – skammelig nok – den norske regjeringen, med Solberg i spissen, staten Israel og staten Israels okkupasjon av Palestina, og staten Israels blokade av Gaza. Det er en historisk skam. Og vi som er for rettferdighet for alle folk, også for det israelske folket, vi støtter selvfølgelig kampen for det palestinske folket og at det må bli en slutt på okkupasjonen, altså at blokaden må oppheves umiddelbart og at internasjonal lov og rett også må gjelde for staten Israel.
Tenk på det, Gilbert er for rettferdighet for det israelske folk! Problemet er bare at han er det på en måte som vil gjøre at Israel opphører å være en jødisk stat. Slike «rettigheter» bryr jødene i Israel seg lite om, de har svært dårlige erfaringer med det både i Europa og arabiske land.
Kampen til det palestinsk folk, representert med deres dominerende politiske partier, er å få bort Israel som en jødisk stat. Gilbert og hans støttespillere i Norge kan ikke gi navn på en eneste palestinsk leder som offentlig har tatt til orde med anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk.
Å oppheve den lovlige sjøblokaden av Gaza vil gi islamistiske og andre terrorgrupper i området fri tilgang til å importere våpen og krigsmateriell, eller til å invitere terrorister og militære rådgivere fra for eksempel Iran til Gaza.
Hva med okkupasjonen?
Var det fred og sikkerhet før Israels lovlige okkupasjon (ifølge folkeretten) av Vestbredden startet etter en forsvarskrig i 1967? Nei, det var terror og vold fra 1948 til 1967, og også før den tid.
Israels okkupasjon av Sør-Libanon og Gaza har opphørt. Ble det mer sikkerhet og mindre terror? Nei. Tvert imot. Resultatet av tilbaketrekkingen fra Sør-Libanon ble “Den andre Libanon-krigen” da den Iran-støttede terrorgruppen Hizbollah angrep Israel sommeren 2006, og resultatet av tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 ble et rakettregn fra Gazastripen mot sivile israelere i det sørlige Israel. Tre ganger i årene etter har Hamas-regimet og Israel utkjempet kriger eller større væpnede konflikter. De fant sted i desember 2008, november 2012 og juli 2014.
Israels kortvarige okkupasjon av Sinai opphørte for snart 40 år siden. Nå er terrorister i den såkalte Islamske stat (IS) aktive i Sinai, der de dreper egyptiske soldater og driver kristne på flukt. Av og til blir det skutt raketter fra Sinai og inn i Israel.
Palestinerne har fått tilbud om sin egen stat en rekke ganger helt tilbake til 1930-tallet. Har de tatt imot? Nei. Les om Israels tidligere statsminister Ehud Olmerts fredstilbud.
Dessuten er det et faktum at nesten alle palestinere styres av sine egne. “Okkupasjonen” er ikke problemet, mener den britisk-israelske historikeren Efraim Karsh. Han skriver at 99 prosent av den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza lever under Hamas’ og PAs kontroll.
«Internasjonal lov og rett må gjelde også for staten Israel,» hevder Gilbert. Det er blant annet kodeord for å støtte palestinernes «rett til retur», slik LO ga sin støtte på kongressen i mai. Dersom denne politikken blir gjennomført, vil verdens eneste jødiske stat forsvinne. Gilbert er tro mot den palestinske kampen til det siste.
Moxnes: – Når Rødt kommer inn på Stortinget nå fra høsten, hva kan vi bruke den plassen, plasser, på Stortinget til for å støtte det palestinske folket?
Partilederen våger nok kanskje ikke å tro på mer enn ett mandat ved valget, men han tar seg i det og retter det til flertall – plasser.
Gilbert: – Å være en objektiv, uredd og saklig stemme for at Norge som stat skal innføre sanksjoner mot staten Israel inntil de folkerettsstridige tiltakene som Israel bedriver overfor palestinerne blir opphevet og stoppet.
Når man kjemper for «økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel», er man da objektiv. Er man da uredd og saklig?
Gilbert: Det finnes ingen militær løsning på okkupasjonen av Palestina. Det finnes kun en rettferdig, politisk løsning. Der har Norge en viktig stemme. Oslo-avtalen var en katastrofe. Det ble brukt til et angrep på palestinerne. Nå må Norge igjen innta rollen som en rettferdig forhandler, og tale ikke minst palestinernes sak. Der er vi helt avhengige av Rødt. De andre partiene har vært musestille i årevis. «Å være stille i en situasjon med undertrykking betyr at du velger side for undertrykkerne,» sa Desmond Tutu. Det gjelder også for Palestina.
Det siste først. Desmond Tutu tuter nesten like mye usannhet om Israel som Gilbert selv.
I årevis har Gilbert tegnet bildet av Gaza som et humanitært kriseområde. Sommeren 2010 var Israels restriksjoner på vareleveranser over land til Gaza på sitt strengeste. På den tiden ble det gjort endringer, slik at sivile varer fra da av slapp gjennom grensestasjonene.
Like før endringene i praksis ble innført, torsdag 17. juni 2010, fikk Petter Eide fra Norsk Folkehjelp spørsmål i NRK-programmet ”Her og nå” om hvilke varer det var viktigst for folk på Gaza-stripen å få lettere tilgang til.
– Det er viktig at vi ikke presenterer Gaza-stripen som et humanitært kriseområde, for det er det ikke. Folk sulter ikke og det er også tilgang på medisiner. Folk har også lønninger, så de kan handle varer og det kommer inn en del varer gjennom tunnelene fra Egypt. Ganske mye varer faktisk, svarte Eide. Han nevnte ikke at store leveranser også da kom via israelske grensestasjoner. Det var derfor god grunn til å tro utenriksminister Espen Barth Eide da han slo fast i 2012 at det ikke er noen humanitær krise på Gaza-stripen.
Hvem tjener på å framstille Gaza som en humanitær katastrofe? Først og fremst Hamas. Terrorgruppen skattlegger alle varer som kommer inn i området, og de bruker en stor del av inntektene til å styrke sin militære kapasitet. De bruker også pengene til å lønne 20.000 palestinere som de har ansatt siden kuppet i 2007, i første rekke lærere som underviser en ny generasjon palestinere på Gazastripen i jihad.
– Svaret til en humanitær krise på Gaza vil være å få verdenssamfunnet med på å tvinge Hamas til å stanse sin terrorutbygging og få dem til å bruke penger på menneskelig velferd i stedet for terror, skriver Frisch.
– Det verste som kan skje er å øke humanitær hjelp før Hamas blir avvæpnet. Det vil resultere i mer terror, mer raketter og mer tunneler inn i Israel, som igjen vil føre til en massiv israelsk respons som vil gå ut over Gazas befolkning, som i de siste tre rundene av konflikt i det siste tiåret. Å være humanitær betyr å avvæpne Hamas. Så enkelt er det, avsluttet Frisch.
Hvorfor Gilbert vanskelig kan være objektiv og saklig:
Det finnes mange grunner til at stortingsrepresentantene ikke bør lytte til Rødt og Mads Gilbert. Her er noen flere enn dem vi allerede har nevnt:
- Sykehusledelsen på Shifa i Gaza – legene som Mads Gilbert samarbeide med – jublet da Hamas avfyrte terrorraketter mot Tel Aviv.
- Internasjonale leger som har samarbeidet med Gilbert sprer antisemittisk video produsert av en amerikansk nynazist.
- Mads Gilbert er utestengt av Israel for kontakt med topper i terrorbevegelsen Hamas.
- Da Gilbert vant en pris i 2014, ville han først donere pengene til en amerikansk studentorganisasjon som er beryktet for å spre antisemittiske løgner og bruke vold.
- Gilbert misbruker sin rolle som lege i politisk kamp mot verdens eneste jødiske stat.
- Det finnes ikke spor i andre rapporter på anklagen som Gilbert serverte i en propaganda SMS i januar 2009.
- Gilbert er flere ganger tatt i å overdrive andelen sivile drepte på palestinsk side.
- Gilbert er ikke noe sannhetsvitne om det som har skjedd i Gaza mens han selv er opptatt med pasientbehandling på Shifa-sykehuset.
- Sykehuset hvor Gilbert har jobbet har vært – dette ifølge Washington Post – «de facto hovedkvarter» for terrororganisasjonen Hamas.
—
Takket være våre medlemmer og støttespillere er alle Med Israel for freds artikler på miff.no gratis tilgjengelig for alle interesserte. Den beste takken du kan gi er å bli medlem (klikk her for å gå til registreringsskjema), bli Fast for Israel! eller trappe opp for Israel på annen måte. Du kan gi en gave med SMS i skjemaet under, til Vipps på 39881 eller bankkonto 78770654539. Med din hjelp kan vi nå enda flere med israelernes perspektiver og beste argumenter!
