Også i år er siktemålet for Kirkeuka en framtid uten en jødisk stat

Årets palestinske gjest (bildet) rosemaler forholdet mellom muslimer og kristne og representerer en organisasjon som kjemper med religiøs iver for en framtid hvor Israel er borte.

Amany Abu Awad. (Foto: Privat/ Facebook)
Amany Abu Awad. (Foto: Privat/ Facebook)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Fra 24. september til 1. oktober 2017 arrangeres den årlige «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel». (For mer bakgrunn om uka, se nederst i artikkelen.) Det blir invitert til samlinger i Asker, Østre Toten, Oslo, Haugesund, Trondheim og Tromsø.

MIFF har allerede omtalt årets israelske gjest – en ung kvinne som vil boikotte eget land og snakker om israeleres tørst etter blod. – En israeler som nekter å avtjene verneplikt og vil boikotte eget land gir ikke Kirkeuka alibi for sin forferdelige hatpropaganda, sier Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF.

 

Palestiner for en framtid uten Israel

Årets palestinske gjest er Amany Abu Awad. Hun skal tale på arrangementer både i Oslo, Haugesund og Tromsø, ifølge Kirkeukas program.

Abu Awad representerer YWCA Palestine (KFUK Palestina). Denne organisasjonen er blant frontkjemperne i palestinernes kamp for såkalt «rett til å vende tilbake». «Det er i psyken til enhver palestiner at retten til retur er en hellig rett og det kan ikke bli noen fred uten den,» skriver YWCA på sine nettsider. «Den har ingen foreldelse og kan ikke bli fjernet med en avtale eller etableringen av en [palestinsk] stat,» skriver YWCA videre.

Abu Awad kommer altså til Norge i en hellig strid for en framtid der mange millioner etterkommere av 1948-flyktninger skal kunne flytte inn i Israel. Effekten blir at Israel opphører å være en stat med jødisk flertall. Samtidig heier hun fram arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57.

Det palestinske flyktningproblem må løses som alle andre flyktningproblemer. De må enten få bosetning og alle rettigheter i de arabiske land hvor de er spredt, i en framtidig palestinsk stat eller i tredje land.

I artikkelen Har ingen rett til å vende tilbake, skriver MIFF:

«Rupert Colville, som tidligere var talsmann for FNs høykommisær for flyktninger, har presentert tre prinsipielle argumenter imot «rett til å vende tilbake». Her anvender vi dem for palestinske flyktninger.

  1. Tiden som er gått. FN og EU mener det har gått for lang tid for noen tilbakevending på Kypros (1974). Det har gått 26 år lengre for palestinerne.
  2. Fortsetter den opprinnelige, etniske konflikter? Ja, og det svekker palestinernes rett.
  3. Har nye innbyggere flyttet inn i området? Jødiske flyktninger, i stor grad fra arabiske land, har overtatt eiendommene som palestinerne forlot. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra det som i dag er Israel. I et rettferdig erstatningsoppgjør har Israel mye til gode.

Etter alle disse kriteriene har palestinerne for lengst mistet enhver rett til å «vende tilbake». Det har vist seg at alle etniske flyktninger mister denne retten i løpet av noen år, lenge før det har gått over 68 år som i palestinernes tilfelle.»

Les mer om hva Abu Awad mener «rett til å vende tilbake» betyr i artikkelen LO går inn for en politikk der verdens eneste jødiske stat forsvinner.

 

Palestiner som ser på hele Israel som okkupert

I magasinet Reality fra desember 2015 (publisert på Issuu 13. november 2015) har Abu Awad skrevet en artikkel om livet i Betlehem på Vestbredden.

«Den nåværende politiske situasjonen har nå vart i over 65 år,» skriver hun tidlig i artikkelen. «Vi nekter å gi opp etter over 65 år med ydmykelse forårsaket av den israelske okkupasjonen,» skriver hun mot slutten.

65 år? I 2015 hadde Israels (lovlige!) okkupasjon av Vestbredden vart i 48 år. Spolte man 65 år tilbake endret den politiske situasjonen i Betlehem seg mye på veien. Fra 1948 til 1967 okkupert og ulovlig annektert av Jordan. Fra 1967 til 1995 var det israelsk kontroll og etter 1995 har byen vært under palestinske selvstyremyndigheter.

I beste fall henter Kirkeuka en palestinsk stemme som roter med årstall eller subtraksjon. Mer sannsynlig er det at hun ser på hele Israel som okkupert område.

 

Palestiner som rosemaler forholdet mellom kristne og muslimer

I artikkelen får Abu Awad seg også til å skrive: «Muslimer og kristne i Palestina lever sammen i et forhold karakterisert med gjensidig respekt. Vi kan ikke fornekte det faktum at problemer av og til oppstår mellom de to, men dette påvirker aldri de sterke båndene som knytter dem sammen. Selv om vi som kristne er en minoritet, blir vi gitt full frihet til å praktisere vår religion.»

Hva sier organisasjonen Åpne Dører? Kristne i palestinske selvstyreområder opplever «sterk forfølgelse». Palestinerne har de siste årene rast oppover listen over de største overgriperne mot kristent liv og trosfrihet.

Etter at palestinske myndigheter overtok kontrollen av Betlehem har antallet kristne i byen falt dramatisk. Listen over menneskerettighetsbrudd er lang. I 2012 hevdet Den ortodokse kirken på Gaza-stripen at deres medlemmer blir kidnappet av islamister og tvangskonvertert.

Noen palestinske kristne ser ut til å ha fordømmelse og demonisering av Israel som den største del av sin religionspraksis. Det er mulig Abu Awad har sine ord i behold hvis hun representerer disse. Hun er i hvert fall blant dem som omtaler Israels sikkerhetsbarriere som «apartheidmur» og hevder sikkerhetskontroll på vei til Jerusalem er «tortur som hun må utholde».

Abu Awad er ikke helt blind for kritikkverdige forhold internt i det palestinske samfunnet, særlig når det gjelder behandling av kvinner:

«Et godt eksempel er noe jeg opplever når jeg løper hver lørdag med min løpsgruppe ‘Rett til bevegelse’. Når jeg løper i gatene i Betlehem ser jeg folk som stirrer på meg som om jeg gjør noe galt, noe utenom normene – som om jeg bryter reglene. Det er som de sier til meg «du hører ikke til her». Det er ikke bare blikkene jeg får, men plystringen eller sexkommentarene (engelsk: catcalls) jeg hører. Dette er ikke bare tilfelle i Betlehem. Det er en realitet i hele Vestbredden med noen små forskjeller fra landsby til landsby.»

Hennes krav til hva som kvalifiserer til «gjensidig respekt» er tydeligvis ikke særlig høye.

 

Bakgrunn

De siste årene har MIFF satt et kritisk søkelys på innhold og vinkling i Kirkeuka.

De norske arrangørene for Kirkeuka er KFUK-KFUM Global, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner Norge og Stiftelsen Karibu. De fleste av dem støtter boikott av Israel i en eller annen form. De fleste arbeider for at millioner av etterkommere av palestinske flyktninger får “rett til å vende tilbake” inn i Israel, uten å ta hensyn til at Israel opphører å være en jødisk stat.

Forrige artikkelIsraelsk selskap skal lage prototype til Trumps Mexico-mur
Neste artikkel– Palestinakomiteen har etter vår mening ikke gjort noe som bør medføre reaksjoner
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -