Styret i Sabeels venner i Norge skriver et opprop «til kirkesamfunn i Norge» i Dagen 20. september. MIFF, som er en ikke-religiøs organisasjon, skal ikke kommentere de religiøse aspektene.
Vi vil likevel påpeke at det ikke er norske kristnes forståelse av bibelvers som gjør det vanskelig å finne kompromisser mellom Israel og naboene. Den største hindringen er at palestinske ledere, støttet av et stort flertall i egen befolkning, nekter å leve side om side i fred med et Israel som forblir en jødisk stat.
Det hjelper lite at Sabeels venner i Norge forsikrer oss om deres støtte til Israel «innenfor internasjonalt anerkjente grenser», når det palestinske Sabeel krever fundamentale endringer av statens Israels karakter. Det gjør de ved sin støtte til palestinernes krav om «rett til å vende tilbake». Norske Sabeel er venner av noen som arbeider for at verdens eneste jødiske stat skal forsvinne. De fleste kirkesamfunn vil nok heldigvis finne dette uverdig.
Men Sabeels venner nøyer seg ikke bare med å kaste bibelvers mot Israel, de prøver seg også som historikere og politikere. «Israel, mer enn noen annen stat, står i en takknemlighetsgjeld til FN,» får de seg til å skrive. Som illustrasjon viser de til den israelske uavhengighetserklæringen som nevner delingsforslaget fra FNs generalforsamling.
Men historien har rullet videre også etter 14. mai 1948. Dagen etter viste arabiske naboland at de ikke bare ville nøye seg med å stemme nei til delingsforslaget, de gikk også til militært angrep. FN løftet ikke en finger for å hjelpe Israel. Et knapt flertall i generalforsamlingen hadde anbefalt en jødisk og en arabisk stat, men fortsatt blir den jødiske staten avvist av en samlet arabisk og muslimsk verden. FN gjør ingenting for å påpeke hykleriet, men lar seg bruke som politisk verktøy i kampen mot jødenes nasjonale hjemland. Israel, mer enn noen annen stat, er blitt urettferdig behandlet av FN.
FN har de siste 70 årene gjort milliardinnsats for å redde befolkningen i en rekke kriserammede områder. Noen tilsvarende innsats er aldri gjort for Israel. Å hevde at Israel står mer i takknemlighetsgjeld til FN enn noen annen stat vitner om betydelig mangel på global oversikt. FN har aldri vært noen garantist for Israel. Tvert imot har for eksempel FN-styrkene i Sør-Libanon latt terrororganisasjonen Hizbollah bygge seg opp til en mange ganger mer formidabel trussel enn det de var før krigen i 2006.
Sabeel hevder at «Israels bosettingsekspansjon inn i områder erobret under 1967-krigen, er et folkerettsbrudd». Det må forhandles om disse områdene, som Folkeforbundet (før FN svekket vedtaket!) hadde ønsket som jødisk nasjonalt hjemland. Så lenge det ikke kommer noen signaler fra palestinerne om at de er villige til å akseptere en varig og ekte fredsløsning med en jødisk stat, og israelerne erfarer at Europas press legges på dem alene, forbeholder de seg retten til å fortsette å bygge nye hjem på de kun 3 (tre!) prosent av Vestbredden som bosetningenes innegjerdede og patruljerte områder legger beslag på etter 50 år med bygging. De israelske argumentene for hvorfor dette ikke er et folkerettsbrudd burde være velkjente.
Likevel vil Sabeel ha med seg norske kirkesamfunn på økonomiske straffeaksjoner mot israelske bosetninger. Men hva med alle de andre titalls konfliktene og okkupasjonene i verden hvor det pågår bosetningsaktivitet? Der løfter ikke Sabeel en finger. Slik diskriminering av jøder vil nok også de fleste norske kirkesamfunn forkaste. Heldigvis!
Bakgrunn
Styret i Sabeels venner, som har undertegnet kronikken, består av Hans Morten Haugen, Tyler Dale Hauger, Helge Kjøllesdal, Marit Skjeggestad, Ingrid Beiler Rodrick, Kari Lorentzen og Beate Iren Lerdahl.
