Etter søndagsgudstjenesten i Asker kirke 24. september kritiserte MIFF utstillingen og prekenen i artikkelen Helvete og «Fri Palestina» i dåpsgudstjenesten. I kjølvannet har det også fulgt en debatt i lokalavisen Budstikka.
Torsdag 12. oktober kaster Mads H. Almaas seg inn i ordskiftet. Almaas skriver at han har 23 års erfaring fra «internasjonalt humanitært arbeid». Det viser seg at han er ansatt i Flyktninghjelpen og aktiv i Arbeiderpartiet.
Almaas skriver:
«Jeg var 14 år første gang jeg besøkte Auschwitz – det gjorde varig inntrykk – det må ikke skje igjen.
I kraft av min jobb treffer jeg ondskapen igjen og igjen. Når jeg leser hennes [Gro Faye-Hansen Wenskes] grenseløse forsvar for staten Israel, så minnes jeg igjen på ett av de aller sterkeste inntrykkene fra mine år på jobb og som fortsatt ryster meg:
Den gamle palestinske konen i Jerusalem som sitter i en sofa utenfor sitt eget hjem. Der sitter hun mens unge sionistiske settlere danser nakne inne i huset hennes med en schæferhund i bånd.
De holder det gående i dagevis, for slik er loven slik staten Israel definerer den – at de etter hvert kan kreve eiendommen som sin – hun er fordrevet fra sitt eget hjem.»
Almaas må ha hatt en usedvanlig beskyttet karriere som internasjonal humanitær arbeider dersom dette er et av de sterkeste inntrykk av ondskap han har hatt. Hvis historien var den hele og fulle sannhet, ville det selvsagt være en dyp tragisk opplevelse for konen i sofaen. Men Almaas har et problem: Det finnes ikke noen lov i Israel som sier at du kan rykke inn på andres eiendom og overta den hvis du oppholder deg der i dagevis. For det andre oppgir ikke Almaas detaljer om sted og tid for hendelsen, noe som gjør den umulig å verifisere. Han forteller heller ikke at slike eiendomstvister blir behandlet av Israels høyesterett, som gjentatte ganger har tatt palestineres side. Han forteller ikke at jødiske regler for sømmelighet gjør nakendansingen av religiøse bosettere svært lite sannsynlig, eller til et ekstremt unntakstilfelle.
Almaas fortsetter i stedet med å dømme hele staten Israel:
«Det skremmende med staten Israels fremferd, er at de systematisk, med sine egne lover og institusjoner, bedriver en langsom utmattelseskrig med en utspekulert og dypt inhuman inderlighet.»
Fake news! Den palestinske befolkningen har økt med en faktor på ti de siste hundre årene. Til tross for alt Israel – med rette og urette, kan anklages for å ha påført dem – ligger palestinerne på 114. plass av 188 landområder på FNs levekårsindeks 2016 med tall fra 2015. Flyktninghjelpen er aktiv i Den sentralafrikanske republikk, som ligger på aller siste plass. Almaas burde vite hvordan et samfunn ser ut når «dyp inhuman inderlighet» hersker.
Israel har gjentatte ganger kommet med tilbud om å dele landområdene mellom Middelhavet og Jordan-elven i to stater for to folk. Israelerne er utmattet av at palestinerne gang på gang avviser dette. Selv under de mest intense kriger og terrorperioder er det ikke ett eneste sykehus i Israel som har gitt etter for noen rasistisk tilbøyelighet ved for eksempel å forskjellsbehandle jødiske og palestinske pasienter. «Jeg mener Israel gikk ekstraordinært langt i forsøket på å begrense ødeleggelser og tap av liv for sivile,» sa USAs forsvarssjef Martin Dempsey etter krigen på Gaza-stripen i 2014. Araberne i Israel har det ikke bare bedre enn andre arabere i Midtøsten, men også bedre enn arabere som er minoritet i andre vestlige land, påpeker den arabisk-israelske diplomaten George Deek.
Det var de som bygde Auschwitz som var så utspekulerte at de anklaget jøder for å være inhumane. Almaas burde lyttet til sin egen partileder, som advarer mot å «demonisere den ene opp mot den andre».
