Quislings barn

MIFFs styremedlem Jan Benjamin Rødner svarer Arnfinn Moland og Hans Wilhelm Steinfeldt.

MIFFs første styreleder Jan Benjamin Rødner. (Foto: Bjarte Bjellås)
MIFFs første styreleder Jan Benjamin Rødner. (Foto: Bjarte Bjellås)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

BAKGRUNN: Forsterket av sitatfusk fra Dagsavisens side raste i begynnelsen av april noen dagers debatt om hva Israels ambassadør skrev til en Israel-fiendtlig nordmann på Facebook-siden sin. Dagsavisens sitatfusk ble ukritisk spredt av NTB, NRK og Aftenposten. Vi er alle Quislings barn, konkluderte skribent Eirik Eiglad. I Aftenposten har Hans-Wilhelm Steinfeld og Arnfinn Moland kritisert ambassadøren. Her følger Jan Benjamin Rødners kommentar til disse.

Selvsagt er ikke alle nordmenn Quislings barn i åndelig forstand. Likevel er noen det. Men det er ikke klokt å påpeke slikt offentlig. Da må man regne med overdrivelser. Ambassadør Schutz skrev ikke det, men pekte på den mulige sammenhengen mellom arven fra Quisling og noen nordmenns argumentasjon mot Israel. Men da går gode nordmenn som Moland og Steinfeldt i skyttergravene, overdriver påstandene og argumenterer mot sine egne overdrivelser.

Moland har tyngde som tidligere leder av Hjemmefrontmuseet, men finner det nødvendig å påberope seg avdøde Leo Eitinger, Julius Paltiel og Samuel Steinmann. De ville visstnok, med sin autoritet, frikjent det norske folk for mistanken om arv fra Quisling. Mon det! Alle tre var fortvilet over den negative trenden i norsk opinion mot Israel og undret over hvor den kom fra. De ville nok formulert seg mer forsiktig enn ambassadøren. Men de ville neppe vært med på noe angrep mot ambassadøren. I ethvert fall skal vi vokte oss for å påberope noe slikt.

Kanskje har Moland rett i at godt over 95% av nordmenn ikke var infisert av nazismen og bivånet det hele med vantro. Jeg vet ikke. Men jeg vet at

  1. Aftenposten på lederplass på 1930-tallet viste forståelse for Tysklands behandling av jødene.
  2. Annæus Schjødt d.e., som leder for flyktningekontoret i Stockholm, advarte i 1943 mot den utbredte anti-semittismen blant de norske styrkene i Sverige.
  3. Min far cand. jur. Willy Rubinstein, som var med de norske styrkene i England, var bitter over at han ikke ble brukt som jurist, sannsynligvis fordi han var jøde.
  4. Da norske jøder efter krigen skulle arve sine døde foreldre og søsken, ble de avspist med smuler, bl.a. med det uhyrlige argumentet at ved en «naturlig dødsfallsrekkefølge» ville de bare arvet en brøkdel,- og slik ble det, uten rettslig grunnlag.
  5. Mine foreldre skiftet navn til Rødner i 1947 fordi det var vanskelig å være jøde i efterkrigs-Norge.
  6. I jødebokommisjonen på 1990-tallet var det et solid flertall som med kald juridisk ufeilbarlighet ikke ville gi noen erstatning for tapet det jødiske samfunnet i Norge hadde lidt. Det var et modig mindretall med Berit Reisel og Bjarte Bruland som la det kunnskapsmessige grunnlaget for et moralsk oppgjør som ble gjennomført av regjeringene Stoltenberg og Bondevik.
  7. Tidlig på 2000-tallet ble den jødiske menigheten møtt av kommunal saksbehandling med at dersom man følte seg utrygge med synagogen i Bergstien, kunne man flytte den til et annet sted.
  8. Spørreundersøkelse i 2018 viser anti-semittiske holdninger hos en foruroligende stor del av nordmenn og at de gjerne er koblet sammen med Israel-hat.

Det er forståelig at Moland m.fl. ønsker å hegne om sitt selvbilde som gode nordmenn. Men det er beklagelig at de bekjemper ubehagelige fakta ved å gjengi dem i karikatur. Det er nok ikke bare ambassadøren som kan ha behov for å moderere sprogbruken noe.

Forrige artikkel– Iran har et hemmelig atomvåpenprogram
Neste artikkel– Jødene ble massakrert på grunn av sin sosiale rolle
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -