LO trapper opp sin kamp for å knekke verdens eneste jødiske stat

Melder seg på lag med en av de mest ekstreme Fatah-lederne.

Skjermdump fra frifagbevegelse.no 12. juni 2018.
Skjermdump fra frifagbevegelse.no 12. juni 2018.

Det har gått 13 måneder siden LO-kongressen vedtok boikott av Israel – at de vil utsulte og utarme verdens eneste jødiske stat. Samtidig ga LO sin klare støtte til politikk som gjør at Israel vil forsvinne. På vegne av 900.000 norske arbeidstakere kjemper LO for å erstatte verdens eneste jødiske stat med arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58.

Mandag 11. juni vedtok «toppene i LO og LO-forbundene» mer konkrete boikott-tiltak, melder FriFagbevegelse. Som MIFF meldte allerede i mars, har LO ambisjoner om å få med fagbevegelser over hele verden på boikotten. «LO skal fremme forslag om Israel-boikott på kongressen til Den internasjonale fagbevegelsen i desember, men konkret hva forslagene går ut på er ennå ikke bestemt,» skriver FriFagbevegelse.

 

LOs kulturelle boikott

LO vil fokusere sin kamp for kulturell boikott på fotball. Dermed setter de seg selv på same banehalvdel som Jibril Rajoub, lederen for palestinernes fotballforbund og olympiske komité. Rajoub er en av de mest ekstreme Fatah-lederne på Vestbredden. Han mener Israel «burde fjernes fra regionen», er stolt av terror og støtter drap på sivile israelere. I årevis har han brukt fotball som våpen mot Israel, og nektet selv israelske og palestinske barn å spille sammen. I 2017 forstod Tyskland at de ikke lenger kunne samarbeide med en palestinsk sportsleder som støtter drap og terror mot israelere.

FriFagbevegelse skriver: «LO vil foreslå en internasjonal kampanje med fokus på FIFA. Konkret hva det betyr er ikke bestemt. LO viser til at Israels fotballforbund bryter FIFAs vedtekter ved å bruke okkupert land. LO vil få med seg Norges Fotballforbund på kampanjen.»

Senest i oktober 2017 avviste FIFAs palestinernes klage. Det vil være uklokt av Norges Fotballforbund å kaste seg inn i kamper som allerede er tapt, i tillegg har man selvsagt de dypt umoralske sidene ved saken.

 

LOs økonomiske boikott

«LO vil sikre at oljefondet trekker investeringer fra selskaper som opererer i okkuperte områder,» skriver Fagforbundet. «LO mener at regjeringen bør fraråde det norske næringslivet å handle med selskaper som tjener på de israelske bosettingene og andre brudd på folkeretten og menneskerettene. Dette betyr også selskaper som er basert i Israel.»

For det første forbyr ikke folkeretten økonomisk aktivitet i bosetninger. Vanlige praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.

For det andre er LOs vedtak dypt diskriminerende, da de ikke bryr seg om å gjennomføre tiltak mot andre okkuperte områder, enten det er kinesiske, russiske, tyrkiske eller andre land. En rett som ikke gjelder for alle, er ingen rett. Når noen reagerer på israelske bosetninger på en helt annen måte enn andre lands bosetninger i omstridt område, er dette definisjonen på diskriminering.

Mange av LOs egne medlemmer henter selv sinn lønn fra selskaper som opererer i okkuperte områder. Ta for eksempel Telenor. De har et datterselskap som leverer mobil- og internett-tjenester til bosettere. Som for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten, leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske navnet til regionen som bosetterne foretrekker.

Nei, det er ikke snakk om de israelske bosetternes «Judea og Samaria». Det er ikke snakk om Vestbredden. Det er ikke snakk om israelske myndigheter. Det er snakk om roaming-tjenesten «Artsakh», levert av det det armenske teleselskapet Armentel som Telenor har eierandel i gjennom VimpelComs (nå VEONs) russiske merkenavn Beeline. Armentel begynte å levere mobil- og internett-tjenester til det armenske okkuperte området Nagorno-Karabakh i 2002.

Europeiske og multinasjonale selskaper er dypt involvert i bosetningsaktivitet i blant annet Vest-Sahara, Nagorno-Karabakh, Nord-Kypros og Krim. Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er involvert, som for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone, Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i okkuperte områder.

I oktober 2016 påpekte MIFF at stadig flere nordmenn kjøper seg bolig i bosetninger gjennom et norsk selskap. Kanskje noen LO-medlemmer også står på kjøperlisten? Da bryr ikke LO-ledelsen seg, for de norske kjøpernes naboer er ikke israelere, men tyrkere.

– Forretningskontakt med bosetninger ikke er et menneskerettighetsspørsmål, og heller ikke et juridisk spørsmål. Det er en god forklaring på at den massive støtten multinasjonale selskaper gir til okkupasjon og bosetninger over hele verden, ikke har ført til noen protester eller diskusjoner i FNs menneskerettighetsråd eller andre internasjonale organisasjoner: den er helt lovlig og i henhold til menneskerettighetsnormer, heter det i rapporten. I flere tilfeller har selskapene fått veiledning fra eksperter i folkerett fra utenriksdepartementene til sine statlige eiere som sier at å gjøre forretning under jurisdiksjonen til en okkuperende myndighet som nekter et okkupert folk selvbestemmelse, ikke er et brudd på folkeretten eller menneskerettighetene. Verdensbanken, Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) og et stort antall nasjonale og internasjonale utviklingsbanker har gitt lån på hundrevis av millioner og milliarder av dollar til banker og selskap som gjør forretninger i okkuperte områder rundt omkring i verden. Den fjerde Geneve-konvensjonen gir den okkuperende myndighet anledning til å gjøre forretning i landområder den kontrollerer, og det okkuperte folket har ikke noe vetorett, skriver rapportforfatterne i Who Else Profits: The Scope of European and Multinational Business in the Occupied Territories.

Sanksjoner som retter seg mot bosettere av én nasjonalitet og ingen andre, lukter det av. Det jødiske folket har også tidligere smakt slik grotesk diskriminering. Derfor må LOs medlemmer ta avstand fra ledelsens politikk, og Oljefondet må ikke bøye av for press.

For å rydde unna all tvil om LOs agenda, vedtok lederne følgende: «Det må innføres en felles sluttbrukerdokumentasjon for alle NATO-land ved kjøp og salg av våpen. Det er for å hindre at norske våpen og våpendeler ender opp i Israel via andre land.»

Israel skal ikke kunne kjøpe våpen til forsvare seg selv.

 

LOs akademiske boikott

FriFagbevegelse skriver: «Norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner må ikke inngå samarbeid om petroleumsteknologi med israelske selskaper eller utdannings- og forskningsinstitusjoner.»

Kunnskapsminister Tora Aasland (SV) var klar til Aftenposten i 2009: «De ansatte [ved et universitet] har selv en lovfestet rett til å velge både emne og metode for sin forskning. Da kan ikke styret ved en institusjon pålegge forskerne ikke å samarbeide med forskere fra Israel eller andre land.» Det kan heller ikke LO. Heldigvis.

 

Flere tiltak kommer

LOs nestleder Roger Heimli sier det kan bli flere tiltak i LOs boikottkamp senere. Etter sommerferien skal det lages en gruppe som skal arbeide videre med det. FriFagbevegelses journalist spør om det er aktuelt å kjempe for internasjonal boikott av Eurovision Song Contest i Israel neste år.

– Det er et naturlig tema å diskutere uten at vi har tatt stilling til det ennå, svarer Heimli.

Frifagbevegelse skriver: «LOs mål med boikott er å presse Israel til å oppheve blokaden av Gaza og avslutte okkupasjonen og annekteringen av palestinsk land, ifølge LO. Andre mål med et slikt pressmiddel er å få Israel til å rive skillemuren gjennom Vestbredden, og å la de palestinske flyktningene få vende hjem. Og til slutt: En politisk utvikling som muliggjør en demokratisk to-statsløsning med like rettigheter for alle.»

En oppheving av blokaden av Gaza, uten andre endringer og avtaler i regionen, vil bety fri våpentilgang for den islamistiske og antisemittiske terrororganisasjonen Hamas. Resultatet vil bli ufattelige lidelser både på palestinsk og israelsk side.

Israel avsluttet okkupasjonen av Gaza i 2005. Alle vet hvordan det er gått. Er det tilsvarende utvikling LO ønsker seg på Vestbredden? Israel har flere ganger tilbudt seg en nesten full tilbaketrekning fra Vestbredden, men palestinsk side har avvist tilbudene.

Dersom alle FN har registrert som «palestinske flyktninger» skulle «få vende hjem», vil det bety at verdens eneste jødiske stat forsvinner. Det er fordi FN lar palestinernes status som flyktning gå i arv generasjon etter generasjon, slik at de har registrert over 5 millioner. Etter alle normale spilleregler har ikke palestinerne noen rett til å vende tilbake. Men effekten av tilbakevending kjenner palestinerne godt, og det gjør også LO-lederne. Det er at verdens eneste jødiske stat forsvinner. Med «å la de palestinske flyktningene få vende hjem» blir det ikke to stater for to folk (en jødisk og en arabisk/muslimsk), men to arabiske/muslimske stater. Hvor «like» rettigheter jødene da vil få, kan man se eksempler på i hvordan nabolandene behandler etniske og religiøse minoriteter.

Nettsiden miff.no har ingen betalingsmur og heller ingen eksterne annonser. Våre nyheter og bakgrunnsartikler er en gave til deg fra MIFFs medlemmer. Med deg på laget kan vi bli enda bedre. Medlemskap koster kun fra 4 kroner per uke. Takk for at du klikker her og fyller ut registreringsskjema nå. Hvis du er medlem fra før, gi en gave til Vipps 39881 eller med SMS i skjema under. Det betyr mye å ha deg med på laget nå når Israel blir 70 år og MIFF blir 40 år! Takk!

DEL
Forrige artikkel– Barnet vårt lurte på om «Israel virkelig dreper de som er uenige med dem» etter at det leste Aftenposten
Neste artikkelHvorfor forsvinner brannterroren fra Gaza nesten helt i norske aviser?
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.