Demonisering av Israel og palestinsk kampsang på NRK P2

Sommergjest Anne Kalvig valgte arabisk sang om «seier» og «frigjøring av landet».

Anne Kalvig. (Foto: Skjermdump fra radio.nrk.no)
Anne Kalvig. (Foto: Skjermdump fra radio.nrk.no)

Anne Kalvig serverte et voldsomt angrep mot Israel i P2 tirsdag 26. juni. Som sommergjest hadde professoren i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger fått én time til å presentere sanger og dele sine tanker. Her kan du lese hva hun sa (i kursiv) med MIFFs kommentarer.

«Fra nordlige, kjølige og rolige breddegrader skal vi sørover, til et turbulent og plaget område. Der religion, etnisitet, kolonihistorie, Holocaust, Nakba er utgangspunkt,» innledet Kalvig.

Deretter begynte hun å presentere den palestinske sangen Onadekom (eller alternativ skriveform Unadikum). Sangen som ble spilt på NRK P2 fremstiller Israel som «inntrenger» og oppmuntrer til å gi sitt liv i kampen for landet.

Kalvig fortsatte: «Nakba, Katastrofen, er palestinernes navn på maidagene i 1948, da hundretusenvis ble fordrevne fra hjemmene sine fordi staten Israel ble opprettet og jøder skulle overta hjemmene og jorden til palestinerne. Dette var kulminasjonen av årtier med forfølgelse og massakrer på palestinere i området, for å skremme dem vekk.»

Palestinere ble flyktninger i 1948 ikke fordi staten Israel ble opprettet, men fordi araberne i området (som senere tok navnet palestinere) startet terror og krig da FNs generalforsamling foreslo å dele området i en jødisk og arabisk stat. Forslaget ble godtatt fra jødisk side, men avvist fra arabisk side. De lokale arabiske militsstyrkene, etter hvert støttet av militære styrker fra arabiske land, gikk til krig med uttalt mål om å kaste jødene på havet.

Jødene i det geografiske landområdet Palestina var utsatt for forfølgelser og massakrer lenge før 1948. Kalvig snur saken på hodet. Har hun glemt Nebi Musa-opprøret i 1920 eller Hebron-massakren i 1929?

Kalvig sa: «Den britiske Balfour-erklæringen, som var grunnlaget for opprettelsen av den zionistiske staten, slo fast at den nye staten ikke skulle opprettes i strid med de sivile og religiøse rettighetene til de ikke-jødiske samfunnene i Palestina. Dette løftet ble som kjent aldri innfridd, og millioner av palestinere er i dag statsløse flyktninger.»

Professoren glemmer å nevne at Balfour-erklæringen også understreket at rettighetene og den politiske statusen til jøder i andre land ikke skulle bli påvirket av etableringen av et jødisk nasjonalt hjemland. Arabiske land ignorerte dette, og svarte med intensivert diskriminering og forfølgelse som nesten helt har tømt den arabiske verden for jøder. Ikke-jøder i Israel nyter mye større frihet og politiske rettigheter enn i noen av nabolandene.

Ta Kalvigs utvalgte palestinske sangere som eksempel. 29. mai 2011 fortalte Aftenposten hvordan Hamas-regimet på Gaza-stripen har slått ned på rapperne Darg Team. Den gang fortalte de at sangtekstene måtte leveres til det Hamas-kontrollerte innenriksdepartementet for godkjenning. Også annen trakassering gjorde det umulig for dem å fortsette med konserter på Gaza-stripen. Den gang trøstet de seg med at de kunne legge ut filmer på YouTube, men heller ikke der har det kommet noe nytt fra dem de siste fem årene.

Det er en tragedie at palestinerne blir registrert som flyktninger i generasjon etter generasjon. Det er ikke Israels ansvar, men et bevisst valg fra de arabiske og palestinske ledernes side. Palestinerne blir offer for dobbeltstandard.

Kalvig følte hun måtte demonisere Israel litt mer: «Palestinerne i de bittesmå landområdene Gaza og Vestbredden, som er igjen av landet deres, lever under et rasistisk israelsk apartheid-regime med militærlov og israelsk herredømme over ressursene, inngjerding, blokade, portforbud, inn- og utreiseforbud, vilkårlige fengslinger, tortur i fengsel, barn i fengsel. Fra et Israel som smykker seg som det eneste demokratiet i regionen, og som feirer 70-års jubileet for opprettelsen av staten, samtidig som de skyter barn, unge og gamle som protesterer mot okkupasjonen og leger som prøver å hjelpe de skadde.»

Igjen av landet deres? Palestina har aldri vært en stat. Etter over 50 år med israelsk militær kontroll er palestinerne nærmere å få sin egen stat enn noen gang før, i snart 25 år har de hatt sitt eget selvstyre.

Israels sikkerhetstiltak på Vestbredden er ikke rasistisk motivert og det er heller ikke apartheid. Palestinere i israelske fengsler kunne vært unngått dersom det palestinske lederskapet hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat. Palestinske barn i fengsel kunne vært unngått dersom det ble skapt en kultur i det palestinske samfunnet for å holde barn utenfor den væpnede kampen mot Israel.

Nesten alle jøder har flyktet fra det arabiske området (og i stor grad fra resten av det muslimske området også), og nesten ingen kan tenke seg å flytte tilbake ut fra den statusen alle slags minoriteter har der. Israel er det eneste ørlille området jødene har. Da er det meget rimelig, og overhodet ikke rasistisk, at jødene sørger for å få beholde flertallet i Israel. UiS-professorens problem, er at hun ikke kan navnet på en eneste palestinsk leder som aksepterer å leve side om side i fred med en jødisk stat.

Israel skyter ikke barn, unge og gamle som protesterer mot okkupasjonen. Israel har brukt maktmidler for å stanse provokatører som forsøker å storme grensegjerdet fra Gaza til Israel. De demonstrerer ikke mot okkupasjonen (Israel trakk seg helt ut av Gaza i 2005!), men har som mål å se Israel forsvinne.

I sum blir Kalvigs usanne og ensidige påstander en grov demonisering av verdens eneste jødiske stat.

Deretter gikk Kalvig tilbake til presentasjon av Onadekom, og rappeversjonen av sangen tilegnet den italienske pro-palestinske aktivisten Vittorio Arrigoni.

Kalvig sa: «De kaller seg Darg Team, en forkortning for Da Revolutionary Arabic Guys, og hele videoen er tatt opp i Gaza i 2011. Det er en av de mest gripende sangene og musikkvideoene jeg vet om, om en motstandsmann, hans kampfeller, om et land og et helt folk som kjemper for å ‘stay human’. Dette er min vesle hilsen til palestinerne og til alle som støtter kampen deres.»

Professoren tar feil. Darg er forkortelse for «Da Arabian Revolution of Gaza», ifølge gruppens offisielle Facebook-side.

Etter at NRK P2 spilte den palestinske kampsangen, sa Kalvig: «Når man uttrykker seg kritisk til staten Israel sitter beskyldninger om antisemittisme løst. Det er en usalig kategoriblanding. Antisemittisme er et politisk begrep for jødehat, som har vært sterkt til stede i verden også lenge før nazismen. Men semittisk er navnet på språkfamilien både arabisk og hebraisk hører til. Zionismen som staten Israel er tuftet på, er ikke det samme som jødedom, og mange jøder i Israel og i verden for øvrig er kritiske til Israels politikk og solidariserer seg med palestinerne.»

Her er det professoren som blander. Alle jøder er antakeligvis kritiske til ulike sider ved Israels politikk, men det er en overveldende støtte blant jøder i Israel og diasporaen til at jødene har rett til nasjonal suverenitet i Israel. Det er jødisk suverenitet Kalvig og hennes palestinske venner har problemer med å akseptere.

31 land, inkludert Norge og 24 EU-land, har samlet seg om en arbeidsdefinisjon på antisemittisme. «Manifestasjoner [av antisemittisme] kan inkludere angrep mot staten Israel, der den oppfattes som et jødisk kollektiv,» heter det i definisjonen. Det gis også følgende to eksempler:

  • Benekting av det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å hevde at staten Israels eksistens er rasistisk.
  • Bruk av doble standarder ved å stille krav til staten Israel som ikke stilles til andre demokratiske stater.

Rasismeanklagen serverte Kalvig til frokost i dag. Ellers er hun aktiv i partiet Rødt, som kjemper for full boikott av Israel, men ikke noen andre land. Man trenger ikke være professor for å forstå hvor Kalvig kommer fra.

 

  • Send din protest til NRK, tlf. 23 04 70 00 eller info@nrk.no

 

Nettsiden miff.no har ingen betalingsmur og heller ingen eksterne annonser. Våre nyheter og bakgrunnsartikler er en gave til deg fra MIFFs medlemmer. Med deg på laget kan vi bli enda bedre. Medlemskap koster kun fra 4 kroner per uke. Takk for at du klikker her og fyller ut registreringsskjema nå. Hvis du er medlem fra før, gi en gave til Vipps 39881 eller med SMS i skjema under. Det betyr mye å ha deg med på laget nå når Israel blir 70 år og MIFF blir 40 år! Takk!

DEL
Forrige artikkelNorge må avvise palestinernes krav til såkalt «rett til å vende tilbake»
Neste artikkelHva er den beste takken du kan gi Bjørn Kjos og Norwegian?
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.