SV-leder Audun Lysbakken ga 27. juli sin støtte til Ship to Gaza, som i disse dager skal forsøke å bryte den israelske sjøblokaden av Gaza-stripen. Støtten ble gitt i et filmklipp publisert på Audun Lysbakkens nettside. Klippet er tilsynelatende tatt opp tidligere i år, i en europeisk havn eller før båten dro fra Norge. Partilederen sitter på båtdekket sammen med SVs bystyremedlem Mikkel Grüner, som er mannskap på skipet som nå nærmer seg Gazas kyst.
Lysbakken og Grüner serverer den ene feilen etter den andre i innlegget.
Han presenterer skipets navn som MS Kårstein. Men Ship to Gaza har omdøpt fiskebåten sin til «Al Awda», som på norsk kan oversette til «retur». Fiskebåtens navn røper at det norske mannskapet støtter et politisk krav som vil gjøre slutt på verdens eneste jødiske stat og erstatte den med arabisk stat nummer 23 og muslimske stat nummer 58.
Da fiskebåten la fra kai i Bergen i slutten av april skrev MIFF blant annet:
«Men Ship to Gaza i Norge støtter bare «tilbakevending» i det ene tilfellet hvor det vil bety slutten for verdens eneste jødiske stat. På vei mot Gaza seiler «Al Awda» forbi Tyskland, hvor det bor titalls millioner av etterkommere av etniske tyskere som ble jaget ut av Øst-Europa i 1944-1946. Ingen av dem har rett til retur, og folka om bord i «Al Awda» vil avfeie deg som høyreekstrem skulle du ta til orde for det. I Middelhavet kommer «Al Awda» forbi Kypros. Der flyktet grekere sørover og tyrkere nordover i 1974. EU og FN slo fast allerede på begynnelsen av 2000-tallet at det hadde gått for lang tid til å være snakk om noen tilbakevending.»
Grüner hevder Israels blokade er «folkerettsstridig».
Da Palmer-kommisjonen undersøkte saken for FNs generalsekretær i 2011, konkluderte dem med at Israels sjøblokade er lovlig etter folkeretten. «Det er åpenbart at Israel hadde et militært mål. (…) Det var for å hindre våpen, ammunisjon, militære leveranser og mennesker fra å ta seg inn i Gaza og for å stoppe Hamas-folk fra å seile ut av Gaza med skip fylt med eksplosiver,» skrev kommisjonen i rapporten.
Lysbakken hevder det vil være ulovlig for Israel å stanse båtene som forsøker å bryte sjøblokaden.
Det er krigstilstand mellom myndighetene som kontrollerer Gaza-stripen og Israel. Det gjør blokaden lovlig i seg selv. Göran Lysén, som er svensk professor emeritus i folkerett, slår fast at Israel på denne bakgrunn også har rett til å gripe inn i internasjonalt farvann mot skip som har uttrykt intensjon om å bryte sjøblokaden.
Den samme vurderingen gjør den norske forskeren Cecilie Hellestveit, som er ekspert på folkerett og Midtøsten.
Lysbakken avslutter: «Vår solidaritet er hos palestinerne. Vi krever at okkupasjonen tar slutt og vi støtter de som prøver å bryte blokaden.»
Var det fred og sikkerhet før Israels lovlige okkupasjon (ifølge folkeretten) av Vestbredden startet etter en forsvarskrig i 1967? Nei, det var terror og vold fra 1948 til 1967, og også før den tid.
Israels okkupasjon av Sør-Libanon og Gaza har opphørt. Ble det mer sikkerhet og mindre terror? Nei. Tvert imot. Resultatet av tilbaketrekkingen fra Sør-Libanon ble “Den andre Libanon-krigen” da den Iran-støttede terrorgruppen Hizbollah angrep Israel sommeren 2006, og resultatet av tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 ble et rakettregn fra Gazastripen mot sivile israelere i det sørlige Israel. Tre ganger i årene etter har Hamas-regimet og Israel utkjempet kriger eller større væpnede konflikter. De fant sted i desember 2008, november 2012 og juli 2014.
Israels kortvarige okkupasjon av Sinai opphørte for snart 40 år siden. Nå er terrorister i den såkalte Islamske stat (IS) aktive i Sinai, der de dreper egyptiske soldater og driver kristne på flukt. Av og til blir det skutt raketter fra Sinai og inn i Israel.
Palestinerne har fått tilbud om sin egen stat en rekke ganger helt tilbake til 1940-tallet. Har de tatt imot? Nei. Les om Israels tidligere statsminister Ehud Olmerts fredstilbud.
Dessuten er det et faktum at nesten alle palestinere styres av sine egne. “Okkupasjonen” er ikke problemet, mener den britisk-israelske historikeren Efraim Karsh. Han skriver at 99 prosent av den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza lever under Hamas’ og PAs kontroll.
Lysbakken og Grüner bør begynne med å finne én palestinsk leder som aksepterer at Israel skal forbli det jødiske folkets nasjonale hjemland. Når de har funnet den personen, kan han fortelle oss det klart og tydelig.
Hittil har vi ikke fått ett eneste navn fra dem som kaller seg palestinernes venner.
Inntil navnene kommer og den palestinske siden tydelig viser at de går inn for en ekte fred med to stater for to folk, vet israelere flest at en avslutning av den militære kontrollen og opphør av sjøblokaden bare vil gi mer terror, mer vold og ingen fred.
Grüner og hans venner kan enkelt og fredelig levere sine varer i en israelsk havn, og etter en kontroll vil det være overført til bruk på Gaza-stripen i løpet av noen dager. Den totale lasten på Gaza-skipene utgjør bare noen promiller av de daglige leveransene som går gjennom israelske grensestasjoner.
På COGATs Facebook-side eller nettside kan du se en oppdatert oversikt over hvor mange lastebiler og personer som daglig krysser grensestasjonene mellom de palestinske områdene og Israel.
Lysbakkens ekstreme utspill bryter med ønsket til europeiske statsledere og med anbefalingen som utenriksministeren i den rødgrønne regjeringen ga i 2012. Espen Barth Eide (A) var klar og tydelig da han «frarådet å forsøke å bryte den israelske marineblokaden».
Ship to Gaza handler om å bane vei for fri våpenleveranse til Hamas og de andre terrororganisasjonene på Gazastripen. Nær historie har vist at Hamas vender sine våpen både mot andre palestinere og mot jødene i Israel.
Mens Audun Lysbakken sitter på dekket av en fiskeskute, og selv om han smiler og har oppbrettede skjorteermer, vil følgene av politikken han agiterer for være dødelig.
