– Nå hører jeg stemmene fra MIFF inni meg, skrev Jan-Erik Smilden, kommentator i Dagbladet i forrige uke.
– Smilden må høre mer på MIFF-stemmene i hodet, repliserer Bengt-Ove Nordgård, styreleder i MIFF, i en replikk i Dagbladet 16. august.
Her følger Nordgårds innlegg i sin helhet:
Hvorfor er det så galt å kritisere Israel? spør Dagbladets Jan Erik Smilden i sin kommentar lørdag 11. august. Hele ni ganger omtales Med Israel for fred (MIFF), og skal vi tro ham rett har han nå begynt å høre på oss. Vi håper også at en samlet norsk presse vil begynne å lese i de drøyt 23.000 artiklene som ligger på vårt nettsted miff.no.
Til tross for Smildens påstander har MIFF rikelig med dokumentasjon på at både FN, den norske offentlighet og pressen behandler Israel urettferdig. De siste årene som FNs generalsekretær innrømmet Ban Ki-moon flere ganger at Israel utsettes for sterk partiskhet ved uforholdsmessig mange resolusjoner og fordømmelser.
FNs synderegister og uvilje mot Israel er så massiv at plassen ikke strekker til, men her er noen smakebiter: FNs menneskerettighetsråd UNHRC – der flere av medlemslandene er kroniske brytere av menneskerettighetene, er sykelig opptatt av å kritisere Israel og har fordømt dem flere ganger enn alle verdens land til sammen.
FN evnet ikke å fordømme Jordan for deres etniske rensing av jøder fra Øst-Jerusalem og Vestbredden i 1948, og for at jøder i 19 år ble nektet adgang til sine hellige steder. Først da Israel i 1967 frigjorde området og gjeninnførte full religionsfrihet etter res. 181 våknet FN og fordømte Israel.
FN fordømte skarpt fredsavtalen mellom Egypt og Israel fra 1979 og omtalte den som ugyldig, ettersom den ble inngått utenfor FNs rammeverk og uten at PLO var involvert.
FNs utviklingsprogram UNDP utga i 2002 en rapport som adresserte den arabiske verdens mange problemer. Hovedårsaken til deres misere var klar: «Israels okkupasjon!»
UN Women som skal fremme likestilling og kvinnerettigheter globalt, fant i 2015 ingen land å kritisere for krenking av kvinners rettigheter, bortsett fra – ja du gjettet det sikkert. Litt absurd med tanke på at Israel er det landet i Midtøsten der kvinner har absolutt mest frihet.
MIFF erfarer at norske medier i stor grad formidler det palestinske narrativ der Israel fremstilles som den eneste klanderverdige part, mens palestinerne stort sett fremstilles som uskyldige ofre uten ansvar for egen skjebne. Stemmer som utfordrer denne konsensus blir ofte latterliggjort og fortiet.
MIFF har i mange år pekt på de palestinske myndigheters jødehat i skoler, medier og moskeer, og den utstrakte hyllest av terrorister som helter og forbilder som hinder for fred. 7 prosent av PAs budsjett går til lønn til dømte terrorister og deres familier. Jo flere jøder man har drept, desto høyere lønn – opp til 6 ganger en normal palestinsk lønn.
Etter mange år med liten vilje fra UD til å reagere mot dette misbruk av bistandsmidler har MIFF nå varslet Riksrevisjonen. La oss håpe på endringer.
Så lenge Israel fortsatt behandles urettferdig i offentligheten vil MIFF fortsette å påpeke disse forhold.
