Israeler til Kirkeuka: – Okkupasjonen er essensen av all ondskap

Kirkeukas massive ensidighet og demonisering av Israel fortsetter.

Rami Elhanan taler på et møte i USA i oktober 2016. (Foto: parentscirclefriends.org)
Rami Elhanan taler på et møte i USA i oktober 2016. (Foto: parentscirclefriends.org)
Er MIFF et viktig KORREKTIV til demoniseringen av Israel? Hvis du svarer JA, klikk her og bli medlem av MIFF.

Bakgrunn

Fra 16. september til 23. september 2018 arrangeres “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”. De siste årene har MIFF satt et kritisk søkelys på innhold og vinkling i Kirkeuka.

 

Kirkeukas massive ensidighet og demonisering av Israel fortsetter i 2018. I år har arrangørene invitert palestineren Bassam Aramin og israeleren Rami Elhanan fra organisasjonen The Parents Circle Families Forum (PCFF). De holder foredrag i Oslo (17. september), Bergen (19. september) og Trondheim (20. september).

Kirkeuka presenterer Elhanan slik: «Rami Elhanan er en grafisk designer fra Jerusalem. Han identifiserer seg som jøde, som israeler og fremfor alt som menneske. På årets første skoledag i september 1997 ble Ramis 14 år gamle datter Smadar drept av to palestinske selvmordsbombere. Kort tid etter meldte Rami seg inn i The Parents Circle. Rami har troen på at man må være villig til å lytte til den andre part. Ved å lytte vil man bedre kunne forstå andres smerte og gjøre det mulig for dem å forstå din. I august 2016 påtok Rami seg det krevende vervet som en av lederne for The Parents Circle Families Forum.»

Heller ikke i år er Kirkeukas israelske gjest noen talsmann for noe i nærheten av israelsk mainstream. PCFF er tungt finansiert fra utlandet og i deres informasjonsformidling får som regel Israel hele skylden for at konflikten fortsetter, viser en rekke eksempler fra NGO Monitor.

Elhanan er ikke noe unntak. Det er lett å ha sympati med ham i hans dype smerte i tap av en datter, men han plasserer seg langt, langt ute på den politiske venstresiden.

I april 2015 dro han paralleller mellom nazistenes utryddelse av jødene i Auschwitz og israelere og palestinere som «massakrer hverandre uten nåde». Også nå forholder den frie og siviliserte verden seg passiv [slik de gjorde under Holocaust], fortsatte Elhanan.

– Vi krever ikke at dere skal være pro-israelere eller pro-palestinere. Vi krever av dere å være pro-fred, pro-rettferdighet, og selvfølgelig å være imot okkupasjonen som er essensen av all ondskap. (…) Å styre, undertrykke, ydmyke og okkupere millioner av mennesker i så mange år uten noen demokratiske rettigheter er ikke jødisk. Punktum. Å være imot det er ikke antisemittisme, sa Elhanan.

Det er selvsagt slike uttalelser som sikrer Elhanan billett til Kirkeuka. Det gir ikke mer forståelse for Israel, men bidrar til demonisering, helt i tråd med arrangørenes politikk. De fleste av arrangørene arbeider for boikott av Israel i en eller annen form. Publikum på Kirkeuka ville blitt mye bedre opplyst dersom det ble invitert israelere som ikke plasserer alt ansvar på israelsk side og som kunne nyansert og fortalt hvordan ulike israelske grupperinger ser på kontrollen av Vestbredden.

Først til Elhanans kommentar om demokratiske rettigheter. Palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen er borgere i palestinske selvstyremyndigheter, men deres makthavere har i mange år nektet å avholde frie valg for å holde seg selv ved makten – Fatah i Ramallah og Hamas i Gaza.

Så til okkupasjonen. En betydelig del av israelerne er imot den lovlige israelske kontrollen av Vestbredden. De mener Israel er så sterke at det ikke vil bli betydelige sikkerhetsproblemer med en stor tilbaketrekning. De mener bosetningene på Vestbredden er en unødvendig provokasjon mot palestinerne, et pengesluk som har kostet alt for mange liv, både militære og sivile. De frykter okkupasjonen medfører moralsk korrupsjon, diplomatisk isolasjon og demografisk nederlag. Men bare små promiller er så ytterliggående at de kaller okkupasjonen «essensen av ondskap». Ekstremt få tror at avslutning av okkupasjonen i dag vil bety fred i morgen.

De aller fleste israelere, også blant dem som ønsker seg tilbaketrekninger på Vestbredden, vet at ulike regjeringer har vist vilje til å avslutte okkupasjonen en rekke ganger (2000/2001, 2008 og 2014 for å nevne noen). Men palestinsk side har sagt nei hver gang. Ifølge palestinernes egen beskrivelse, innebærer president Trumps plan at de får en stat på 90 prosent av Vestbredden. Det sier palestinerne fortsatt nei til i 2018.

Den israelske høyresiden, som har vunnet størst oppslutning ved alle de siste valgene, frykter at en avvikling av okkupasjonen vil føre til økt konflikt, ikke mindre konflikt. De vil avvise bestemt at det er ondskap som driver dem til å opprettholde den militære kontrollen, men snarere et ønske om å begrense humanitær lidelse. De peker på tilbaketrekningen fra Sør-Libanon i 2000 og Gaza-stripen i 2005, og terroren og krigene som har fulgt i kjølvannet av disse.

I artikkelen Israels store dilemma knyttet til landområder under militær kontroll gjenga MIFF den israelske suksessforfatteren Micah Goodmans beskrivelse:

«Tidligere sa høyresiden at en palestinsk stat på Vestbredden ville sette Israel i fare på grunn av palestinernes mulighet til styrkeoppbygging. Som en stat vil palestinerne kunne danne militære allianser og bygge opp et våpenarsenal. Den dagen de er klare, vil de kunne true et innskrumpet Israel med grenser som er veldig vanskelige å forsvare.

Syv år etter «den arabiske våren» er det en svak palestinsk stat som er den største trusselen. Store arabiske stater har desintegrert de siste årene, og skapt politiske vakuum hvor radikale og voldelige grupper har vunnet makt. Dersom Israel trekker seg ut av Vestbredden og overlater palestinerne til seg selv, vil Hamas og andre terrorgrupper ta overhånd i en rekke byer og landsbyer, advarer høyresiden.»

På høyresiden er det også dem som mener fortsatt utbygging i bosetninger bidrar til fred. «Hvordan kan noen tro at palestinerne vil gjøre kompromiss dersom Israel allerede har stanset bygging i bosetninger og oppgitt krav på Vestbredden?» skriver Martin Sherman. Goodman på sin side har konkrete forslag til tiltak Israel kan gjøre for «dramatisk å redusere sitt styre over palestinerne uten å sette Israels sikkerhet i fare».

De aller fleste israelere vil være enig om at det ikke er okkupasjonen som står i veien for en fredsløsning. Det er palestinske myndigheters krav om å flytte millioner av palestinere inn i staten Israel, samt deres belønning og heltedyrkelse av terrorister, som gjør en reell fred umulig. MIFF skrev i 2013, og det samme gjelder dessverre fem år senere:

«Så lenge vestlige land ikke legger noe slags press på palestinerne når det gjelder «rett til å vende tilbake» og belønning og glorifisering av menn og kvinner dømt for massedrap på kvinner og barn, ser myndighetene i Ramallah ingen hensikt i å gi de innrømmelser som er nødvendig for å gjøre en ekte fred mulig.»

MIFF skrev også: «Norske politikere og kommentatorer gjentar stadig at den fremste hindringen for fred er jødiske bosetninger på Vestbredden. Men selv om jødene stanset all utbygging der, og til og med selv om de trakk seg ut fra hver eneste bosetning fra de største til de minste, var vi ikke kommet et eneste skritt nærmere en ekte, varig fred. «Rett til å vende tilbake» og forherligelse av vold mot jøder ville fortsatt blokkere alt.

Det er derfor ekstra tragisk at altfor få vestlige forteller sin egen befolkning og araberne dette, men bare legger skylda på Israel. Det fører til at araberne for det første ikke får høre Israels argumenter. For det andre ser de ingen hensikt med å gi de innrømmelsene som skal til for å gjøre en ekte fred mulig. De føler at de har verden i ryggen og at Israel vil bli tvunget til å gi etter til slutt selv om det betyr at jødene mister friheten.»

DEL
Forrige artikkel– Syria har det hele og fulle ansvaret for å ha skutt ned det russiske flyet
Neste artikkel– Vi vil fortsette arbeidet for å få slutt på støtteordningen til palestinske fanger
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.