Nå er demoniseringen av verdens eneste jødiske stat i gang i norske skoler

Operasjon Dagsverk hevder at de ikke har «valgt side».

Skjermdump fra prosjektforedraget til Operasjon Dagsverk 2018.
Skjermdump fra prosjektforedraget til Operasjon Dagsverk 2018.
Hvis du mener det trenges et KORREKTIV mot all den anti-israelske propagandaen i Norge, klikk her og bli medlem av MIFF.

Mandag 15. oktober startet «Internasjonal Uke» i forkant av Operasjon Dagsverk 1. november. I de to skoleukene frem til fredag 26. oktober kommer en rekke ungdomsskoler og videregående skoler til å få foredrag hvor Israel svertes og demoniseres.

– Foredragene hadde en skummel undertone av antisemittisme, skrev Erwin Teigen (18) da han fikk høre innholdet i foredragene under planleggingsprosessen. Operasjon Dagsverk og KFUK KFUM Global har mobilisert anti-israelske aktivister til å holde «hundrevis av foredrag», kunne MIFF melde allerede i juni.

Allerede i god tid før «Internasjonal Uke» var i gang påpekte MIFF faktafeilene i ODs historiske framstilling og de viktige opplysningene som glimrer med sitt fravær. Vi har også avslørt at OD bruker propagandafilmer hvor Israel er utslettet og palestinske jenter som roper om Israels utslettelse, hyller terrorledere og tar til orde for selvmordsbombinger.

Nå har Operasjon Dagsverk lagt ut foredragsmateriellet som vil bli brukt i klasserommene i forkant av Operasjon Dagsverk. Noen steder kan man øyne spor av at Operasjon Dagsverk har gjort endringer etter kritikken fra Teigen, MIFF og andre – men fortsatt er det mye svært kritikkverdig.

 

Prosjektforedraget: ODs «nøytralitet»

OD prøver å overbevise norske elever om følgende:

«Selv om årets Operasjon Dagsverk prosjekt handler om Palestina, betyr ikke det at OD har «valgt side» i konflikten mellom Palestina og Israel. Vi reiser heller ikke rundt for å fortelle dere hvilken side dere skal ta. Vi er verken «kun for» Israel eller «kun for» Palestina – vi er for menneskerettigheter. Vi er her fordi vi ønsker en slutt på mange år med utrygghet, traumer, mangel på frihet, og brudd på menneskerettighetene.

Dette er utrolig viktig. For situasjonen i Israel og Palestina er mer kritisk enn på lenge! Mens fredsforhandlingene står stille, blir penger til utvikling holdt tilbake, flere palestinsk ungdom blir fengslet, voldelige og ekstreme grupper utøver terror og sprer hat, og håpet om fred blir fjernere og fjernere for hver dag som går.»

Hvis OD hadde fortalt hvilke menneskerettigheter som blir brutt på palestinsk side, hvis OD ikke hadde gitt penger til grupper som boikotter Israel, hvis OD ikke hadde gitt penger til grupper som vil erstatte verdens eneste jødiske stat med arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58, hvis OD ikke hadde brukt ekstreme palestinske stemmer som kjemper for at Israel skal forsvinne, så kunne vi kanskje trodd på dem.

Hvis OD hadde fortalt at fredsforhandlingene står stille fordi palestinske myndigheter nekter å forhandle direkte med Israel, hvis OD hadde fortalt at penger blir holdt tilbake fordi palestinske myndigheter har et skalert belønningssystem for terrorister, hvis islamistenes mål og metoder hadde vært beskrevet, ja da kunne vi kanskje trodd på dem.

 

Prosjektforedraget: Feil om palestinske tenåringsfanger

«Årets prosjektforedrag» (stor PowerPoint-fil) begynner rett på med en slik beskrivelse, som foredragsholderne skal lese for elevene:

«Se for deg at du sitter hjemme med familien en helt vanlig kveld. Dere har akkurat spist kveldsmat, og du begynner å vurdere å legge deg. Plutselig blir inngangsdøren din sparket inn og et 20-talls tungt bevæpnede soldater stormer inn.

De roper navnet ditt og ber deg vise deg. Du rekker redd opp hånden.

Før du vet ord av det har du fått håndjern på hendene og bind for øynene. Du skjønner ikke hva som skjer eller hvorfor du er arrestert. Soldatene drar deg ut av huset og bort til noen andre soldater. Du blir slått og sparket før du blir kastet inn i baksetet på en stor militærbil.

Soldatene kjører deg til en celle og et avhørsrom. Der blir du anklaget for å ha kastet stein på en militærbil. Du nekter for det. Du har ikke gjort det. Men i en rettsak noen uker senere blir du dømt til 9 måneder i fengsel.

I løpet av de 9 månedene blir du stadig vekk slått og sparket av både folk i fengselet og av fengselsbetjentene – og du får du ikke lov til å ha noe kontakt med familien din eller noen venner.

Tenk på om dette hadde vært deg. Hva hadde det gjort med deg?»

Ifølge Operasjon Dagsverk skal dette ha funnet sted med palestineren «Jarrah» i landsbyen Beit Hawa på Vestbredden da han var 15 år, for to år siden. Jarrahs versjon av hendelsen blir beskrevet som hele sannheten.

«Noen dager før Jarrah ble arrestert hadde han hadde han vært i nærheten av en gruppe ungdommer som hadde kasta stein mot en av soldatenes biler. Han hadde sikkert blitt sett sammen med dem, og nå trodde de det var han som hadde kastet stein. Det hadde han ikke, men han ble arrestert, fengslet og tilbragte de 9 neste månedene på en liten celle.»

Aktoratets bevisbyrde i en israelsk militærdomstol er streng. Hvis Jarrah er blitt dømt til ni måneders fengsel var det nok andre elementer av historien enn de som kommer fram i ODs versjon som var årsaken til dommen. «Årets Operasjon Dagsverk tar historiene til Jarrah og mange andre på alvor,» skal foredragsholderne si. Alt tyder på at det israelske rettsvesenet ikke blir tatt på alvor. Hvem er det da som ikke tar side?

OD hevder at antallet 12-18 åringer som blir arrestert og fengslet «stadig øker». Dette er helt feil. Statistikk fra den Israel-kritiske organisasjonen B’Tselem viser at antallet mindreårige palestinere i fangenskap er betydelig lavere i 2018 enn i 2015 og 2017. Det er omtrent på samme nivå som i 2016. Antallet arrestasjoner og fengslinger svinger etter voldsnivået fra palestinsk side.

OD skulle ønske det var mulig å sette en aldersgrense, slik at mindreårige ikke ble involvert i volden. «Men selvfølgelig er det ikke mulig å sette en aldersgrense på virkeligheten,» skriver OD. Her går OD i fellen å frikjenne palestinske foreldre, organisasjoner og myndigheter for deres ansvar. Palestinske barn blir aktivt misbrukt i voldelige konfrontasjoner med israelske styrker, og uten slike brudd på barnekonvensjonen ville antallet mindreårige palestinske fanger i israelske fengsler vært mye lavere eller lik null.

 

Prosjektforedraget: Historien

OD forsøker å gi «en veldig kort introduksjon til en veldig komplisert konflikt». Først viser de et kart over Nord-Afrika og Midtøsten der «Palestina» ikke er nevnt.

Deretter viser de dette kartet:

Her har OD laget sin egen definisjon av hvilke landområder som er «Palestina». Det finnes en rekke eksempler på at deres palestinske samarbeidspartnere IKKE deler dette synet. Pengemottakerne bruker et annet kart for Palestina og i ODs egen film blir det vist et annet kart. Palestinernes ambassade i Oslo har også en helt annen definisjon.

OD skal ha ros for at det faktum at jødene har sin historiske opprinnelse i Midtøsten blir nevnt. «Husk at det var i Midtøsten (pek på Midtøsten på kartet) de store verdensreligionene jødedommen, kristendommen og islam oppsto for mange, mange hundre år siden. Det har derfor bodd mange jødiske folk rundt omkring i Midtøsten i tusenvis av år.»

Foredraget nevner også antisemittisme: «Dessverre var det sånn at jødene opp i gjennom historien, ofte har blitt utsatt for forfølgelse og jødehat.»

Men når foredraget kommer til mellomkrigstiden, blir arabisk (palestinsk) vold mot jøder, briter og andre arabere fortiet. «Som jeg tidligere har sagt fantes det allerede jødiske grupper i Palestinamandatet. Men dette tallet økte voldsomt i årene før og etter 2. verdenskrig. Denne strømmen av flyktninger både fra Europa men også Nord Afrika og andre arabiske land var vanskelig for britene å kontrollere. De britiske styresmaktene ble utover på 1940-tallet stadig oftere utsatt for angrep, terror og protester. Det ble til slutt så voldsomt at britene rett og slett sa greit, vi stikker.»

Var det jødiske flyktninger som var vanskelige å kontrollere, eller arabisk voldelig krigføring mot disse flyktningene? Etter hvert da det ble klart for jødene at britene sviktet sitt løfte om å legge til rette for et nasjonalt hjemland for jøder, og britene lot arabiske militsstyrker herje fritt, tok jødene til våpen for å forsvare seg.

Senere i foredraget henviser OD til FN-sambandets nettside for dem som vil lese mer om konflikten. MIFF har tidligere påpekt en serie feil og mangler i FN-sambandets fremstilling. Det er meningsløst å hevde at man ikke har tatt side, når man bare peker til en slik ensidig kilde.

 

Prosjektforedraget: Feil om muren

På ny viser OD fram et kart:

Foredragsholderen sier: «Palestina er de gule skraverte områdene, men i realiteten er det kun disse grønne områdene som Palestinske myndigheter i dag får lov til å bestemme i.»

Dette er feil. Palestinske myndigheter får ikke lov til å bestemme på Gazastripen, men det er ikke Israel som nekter dem det. Hamas-regimet har hatt full kontroll i området siden 2007. OD nevner ikke den islamistiske terrororganisasjonen Hamas ved navn gjennom hele foredraget!

OD presenterer et nytt bilde:

Foredragsholderen sier: «Selv om norske myndigheter ikke anerkjenner Palestina som et eget land (det kalles De palestinske områdene), så sier 152 andre land at det er det. Inkludert Sverige.»

Tallet 152 stemmer ikke. Wikipedia-artikkelen som kartlegger anerkjennelse av «Palestina» oppgir at 137 av 193 medlemsland i FN har gitt sin anerkjennelse.

Det stemmer heller ikke at «muren» ble påbegynt i år 2000. Sikkerhetsbarrieren ble påbegynt i 2002.

Kartet får imidlertid frem ett viktig poeng. Der kan elevene se at «den grønne linje», «1967-linjene», IKKE er en grense, men en våpenhvilelinje. Grensen mellom Israel og en eventuell framtidig palestinsk stat må avklares i forhandlinger. Den kan ikke defineres av OD (slik OD forsøkte tidligere i foredraget) eller noen andre. Dette er en hovedgrunn til at Norge og de aller fleste vestlige land ikke har anerkjent Palestina.

OD forteller elevene at de israelske bosetningene er folkerettsstridige, uten å nevne hvorfor Israel ser på dem som fullt lovlige etter folkeretten. OD forteller elevene at «muren» er i strid med folkeretten, uten å nevne palestinsk terror med ett ord, og uten å nevne noen av argumentene som gjorde at Israels høyesterett fant den lovlig. Hvem var det som ikke har valgt side?

«Muren ser i stor grad slik ut,» hevder OD.

OD skal ha ros for å nevne også israelske betegnelser på barrieren. Men det stemmer ikke at den ser ut slik «i stor grad». Over 90 prosent av traséen er nemlig gjerde. OD never det ikke, men det er venstresiden i Israel som ivrer mest for å bygge sikkerhetsbarrieren ferdig, men de er ikke ved makten. Den nåværende høyreorienterte regjeringen vil ikke bevilge mer penger til utbyggingen. Derfor står byggingen omtrent helt stille.

OD hevder «mange palestinere hver dag må stå timevis i kø i checkpoints». På de aller fleste dagene passerer folk raskt gjennom kontrollpostene, men når det for eksempel foreligger konkrete terrortrusler eller når det nylig har vært et terrorangrep kan ventetidene bli lengre.

 

Prosjektforedraget: Andre saker

ODs foredragsholdere skal si:

«Friheten til å se og bade i havet er for de mange palestinerne som bor på Vestbredden en umulig greie. De har ikke tilgang bak høye murer. Og for de nesten 2 millioner menneskene som bor på Gaza er de låst inne på stranden.»

OD forteller ikke at 100.000 palestinere har arbeidstillatelse i Israel, og at antallet har vært mye høyere i mer fredelige perioder. OD forteller ikke at grensene var åpne før den første intifadaen. OD forteller ikke at Gaza er styrt av et Hamas-regime som drømmer om dagen da naturen skal hjelpe muslimer å drepe jøder. De forteller ikke at det, ifølge tall fra FN, har vært 27.000 innreiser og 42.000 utreiser til Gaza hittil i år.

Mot slutten av foredraget har OD faktisk tatt med litt kritikk av palestinske myndigheter:

«Politikerne i de palestinske myndighetene er alt for ofte korrupte gamle mannfolk som styrer landet på en måte som på ingen måte hjelper de unge. Det har ikke vært et demokratisk valg i Palestina siden 2006.»

De skriver også:

«Det finnes flere grupperinger både i Gaza og på Vestbredden som aktivt rekrutterer unge til voldelig motstand mot okkupasjonsmakten.»

Det er tydeligvis ikke passende for OD å nevne at de fleste av disse gruppene gjennomfører målrettede angrep mot sivile israelere, og at de har blitt erklært av USA, EU og andre land for å være terrororganisasjoner. OD kritiserer ikke på noe tidspunkt palestinske myndigheter eller palestinske terrororganisasjoner for deres brudd på israelernes menneskerettigheter.

Foredraget avsluttes med en film der Janna Jihad snakker om å «tro på fred». OD forteller det ikke, men «freden» Janna Jihad kjemper for, er en «fred» uten at det finnes en jødisk stat, uten at det finnes noe Israel. – Jeg lever den tredje intifadaen, sier hun og roper om å «frigjøre Palestina fra elven til havet». At OD fortsetter å bruke Janna Jihad etter at hennes egen og hennes families farlige agenda er avslørt, er ekstremt alvorlig.

OD hevder de vil ha slutt på utrygghet og traumer. Deres egen bruk av Janna Jihad og Ahed Tamimi som ikoner i den palestinske kampen sprer stor grad av utrygghet og traumer i det israelske samfunnet. Ikke bare på grunn av det jentene selv sier og gjør, men også fordi deres nære slektning ledet terrorangrepet mot en pizzarestaurant hvor et stort antall israelske barn ble drept i 2001. For Janna og Ahed er Ahlam Tamimi en heltinne, selv om hun tok friheten til å leve fra 15 israelere.

 

Presentasjonen «Verden er urettferdig»

I presentasjonen «Verden er urettferdig», rettet mot elever i videregående skole, blir det bare brukt to (av 56) lysbilder for å beskrive konfliktsituasjonen mellom israelere og palestinere.

Det første lysbildet ser slik ut:

Du ser sikkert det samme som MIFF? Når Operasjon Dagsverk kortfattet skal forklare til norske skoleelever hvorfor det er konflikt, så er det jødiske innvandreres feil. Det er i tillegg FNs feil, som var så frekke å foreslå at jødene skulle få sin egen stat i området. Igjen er det jødenes feil, som var så frekke at de forsvarte seg og overvant arabisk krigføring. Ikke ett ord her om at jødene er en urbefolkning i området, som hadde hatt jødisk sivilisasjon og statsdannelser i området i minst 1500 år før araberne kom på sine erobringstokt. Lite tyder på at foredragsholdere som bruker denne presentasjonen kommer til å nevne den historiske jødeforfølgelsen i det arabiske området generelt og i landområdet Palestina spesielt. Israels gjentatte vilje til å avslutte den lovlige okkupasjonen dersom motparten kan godta en grensedragning og ekte fred er heller ikke nevnt.

Det andre lysbildet ser slik ut:

Her blir de demoniserende anklagene mot Israel gjentatt, uten at palestinsk vold og terror nevnes med ett eneste ord.

Igjen; Hvem var det som ikke har tatt side?

 

MIFF-artikkel

Helt til slutt: I et oppgaveforslag om religion og «retten til et geografisk område», har OD faktisk lenket til MIFFs nettside. Det gjelder artikkelen Jødene har rett til landet.

DEL
Forrige artikkelTerrorrakett gjorde store ødeleggelser i Beersheba
Neste artikkelEt enkelt spørsmål til NRKs utenrikssjef
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.