Ikke før var Operasjon Dagsverk over, så kommer det en ny grov demoniseringskampanje av Israel mot norske barn. Også denne gang er tiltaket finansiert av offentlige midler, minst 3,3 millioner kroner. Animasjonsfilmen Tårnet har premiere i Norge 30. november, ifølge Filmweb, men er allerede vist en rekke steder. MIFF har sett filmen og avslørt det horrible budskapet.
I en scene i filmen blir palestinske terrorangrep fra Libanon og inn i Israel framstilt som «magiske». Gjentatte ganger blir det vist en plakat for den marxistiske terrororganisasjonen PFLP. Budskapet i filmen er at alle etterkommerne etter palestinske 1948-flyktninger må få flytte inn i Israel – noe som vil bety at verdens eneste jødiske stat blir erstattet av arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58.
Dette budskapet synes tydeligvis organisasjonen FN-Sambandet det er viktig å formidle til flest mulig norske skoleelever. Derfor har de laget et eget «undervisningsopplegg» om filmen, med informasjon tilrettelagt for elever og lærere. Norske skoler kan bestille filmvisning sammen med undervisning fra en av FN-Sambandets ansatte.
Hvor ensidig og demoniserende dette kommer til å bli, signaliseres ved at FN-Sambandet oppmuntrer elevene til å lese «konfliktprofilen til Israel-Palestina-konflikten på nettsiden fn.no». MIFF har tidligere avslørt at nettsiden inneholder en lang rekke feil og fortielser. Etter MIFFs kritikk har FN-Sambandet fjernet anklagen om at opprettelsen av staten Israel betydde et samfunnsmord for palestinerne. Slike demoniserende anklager har ingen rot i virkeligheten. Antallet palestinere i Israel, på Vestbredden og på Gazastripen har økt med en faktor på 10 de siste hundre årene. Da Israel ble opprettet i 1948 var det mellom 1,1 og 1,2 millioner arabere (som siden kalte seg palestinere) i det britiske mandatområdet Palestina (Israel, Vestbredden og Gaza). Nå er antallet over 6 millioner.
Men mange av de andre feilene står fortsatt på FN-Sambandets side, og vil bidra til økt demonisering av Israel i norske skoler dersom denne fremstillingen ikke blir korrigert og balansert med israelske perspektiver.
Opplegget til FN-Sambandet forteller ikke elevene at FN opererer med en helt annen definisjon på en palestinsk flyktning i forhold til alle andre flyktninger i verden. Definisjonen på flyktning som FN-Sambandet selv oppgir er som følger: «En flyktning er ifølge FNs flyktningkonvensjon en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for å regnes som flyktning.»
Hovedpersonen i filmen Tårnet heter Warda. Hun har ikke krysset noen internasjonal landegrense. Det har heller ikke hennes foreldre eller besteforeldre. I alle andre sammenhenger vil ikke den fjerde generasjonen bli regnet som flyktning. Det må finnes en løsning for etterkommerne av palestinske flyktninger som ikke utgjør noen trussel mot Israels fundamentale karakter som en jødisk stat.
I tango med filmen Tårnet vil opplegget til FN-Sambandet servere en ny generasjon skoleelever inntrykket at Israel har hele skylden for at det ble en konflikt og at den vedvarer inntil i dag. Og elevene vil ikke bli informert om at nærmere 1 million jøder er jaget og presset ut av den arabiske verden.
En av verdens største synder mot jødene er at den har godtatt at palestinerne skulle bli sittende i leirer, og dermed bidratt til å holde levende arabernes krav om å «vende tilbake» til dagens Israel. Senest da de arabiske landene fordrev og frøs ut sine jøder, burde det ha vært klart for alle at nå var løpet kjørt: Jødiske flyktninger tok arabernes plass i Israel, og de arabiske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake dit. De må få et normalt liv andre steder.
Det knøttlille området som Israel består av (ca. 1/15 av Norge og mindre enn 0,2 % av det arabiske området), er alt det jødiske folk har igjen etter å blitt fordrevet fra et stort antall land. Les mer i artikkelen Med rett til landet.
