Torsdag 6. desember meldte MIFF at Norge ødela sjansene til FN-resolusjon som fordømte Hamas.
Dagen etter skrev MIFF i kommentaren Det er forferdelig å si det, men nok en gang har Hamas grunn til å takke den norske regjeringen: «Hadde Norge og tre andre land avvist arabernes prosesskrav om to tredelers flertall ville resolusjonen blitt vedtatt. På denne måten ble Norge medskyldig i beskyttelse av Hamas. Nok en gang var Norges politikk overfor Hamas annerledes enn europeerne og amerikanerne, og nok en gang stilte den seg slik at den islamistiske og antisemittiske terrororganisasjonen setter stor pris på den.
Utenriksminister Ine Marie Søreide Eriksen har et stort forklaringsproblem. Ofte når regjeringen er med på kritikk og fordømmelse av Israel, er forklaringen at Norge følger andre europeiske land. Men hva når de andre EU-landene gjør det rette (til og med Sverige!), hvorfor skal Norge da gjøre feil og bidra til at en resolusjon som man tydeligvis støtte ikke ble vedtatt? Vil Norge i framtiden sørge for at vedtak mot Israel i FNs generalforsamling krever to tredelers flertall?»
Utenriksdepartementets forklaring
Her er Utenriksdepartementets svar som vi gjengir uavkortet. Svaret ble formidlet til MIFF av UDs kommunikasjonssjef Frode. O Andersen.
«Norge stemte for USAs kritikk av Hamas i FNs generalforsamling. Resolusjonen oppnådde likevel ikke nok stemmer til å bli vedtatt.
Norge deler kritikken mot Hamas og andre militante grupper i Gaza, som ble særlig uttrykt i den amerikanske resolusjonen, og vi stemte derfor for denne.
Samtidig inneholdt ikke den amerikanske resolusjonen tydelige referanser til de viktigste FN-vedtakene for å løse konflikten mellom israelerne og palestinerne, og målet om en forhandlet to-statsløsning. Dette ga vi uttrykk for i en stemmeforklaring. Dette ble veid opp i den irske resolusjonen, som inneholdt noen av disse referansene, og som Norge derfor stemte for.
På prosedyrespørsmålet om hvorvidt det skulle kreves 2/3 flertall for å vedta det amerikanske resolusjonsforslaget stemte Norge avstående.
Det følger av FN-pakten at Generalforsamlingens vedtak i spørsmål som gjelder internasjonal fred og sikkerhet skal fattes ved to tredjedels flertall. Dette gjelder blant situasjonen i Midtøsten, som er et spørsmål som står på Sikkerhetsrådets dagsorden. Både det amerikanske og det irske resolusjonsforslaget anses å gjelde opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet.
Norge har tradisjonelt hatt en prinsipiell tilnærming til ulike prosedyrespørsmål i FN. Ut fra en helhetsvurdering valgte vi å avstå. Den norske stemmegivningen ble ikke avgjørende for utfallet.»
MIFFs faktasjekk
Det vil bidra adskillig til fred og sikkerhet dersom terrororganisasjonen Hamas fordømmes av flest mulig.
Hadde Norge og kun tre andre land stemt imot 2/3-kravet, ville utfallet blitt annerledes.
I punkt 2 i artikkel 18 i FN-pakten heter det innledningsvis: «Decisions of the General Assembly on important questions shall be made by a two-thirds majority of the members present and voting. These questions shall include: recommendations with respect to the maintenance of international peace and security, the election of the non-permanent members of the Security Council…»
Det er dette UD henviser til. Men det er nok den siste leddsetningen i MIFFs sitat (og som UD ikke nevner) som er selve hovedmotivasjonen bak Norges stemmegivning. Norge forsøker å bli valgt som toårig medlem av FNs sikkerhetsråd, og er derfor avhengig av ikke å provosere de arabiske og muslimske landene som de er avhengige av å få støtte fra for å oppnå to tredelers flertall.
Rødners kommentar
I en kommentar til Norges stemmegivning, skrev Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF, følgende:
«Dette reflekterer nok flere ting.
For det første at ledelsen i UD er temmelig kritisk til Israel og tilsvarende uten kritikk mot arabere, uansett hva de representerer av anti-semittisme og terror.
For det andre at krefter i norsk UD fortsatt innbiller seg at Norge kan sole seg i glansen av fredsforhandlinger som Norge er en sentral aktør i. (Akk ja, så feil kan man ta!)
For det tredje at Norge har andre interesser (olje, industri) som gjør at man kan ofre sannhet og Israels interesser og kampen mot terrorisme, fordi det vil være lønnsomt for Norge.
For det fjerde at norsk UD har striglet norske opinionsskapere så grundig at de vet at toneangivende media ikke vil formidle denne nyheten i sin helhet,- kun det som fremkommer av Norges stemmeforklaring som er mot terror. Det er det perfekte dobbel-snakk, helt på linje med hvordan arabere ofte sier en ting til Vesten og noe helt annet på arabisk.
Og for det femte og siste forteller det at FN ikke er noe moralsk organ – snarere tvert imot er egeninteressen satt i høysetet på bekostning av moral og sannhet.»
- Er du fornøyd med UDs forklaring? – Skriv din mening i kommentarfeltet!
