Norge stemte for fordømmelse av Hamas i FNs generalforsamling torsdag 6. desember, men med den andre bidro vi til at resolusjonen ikke ble vedtatt. Dagen etter skrev MIFF i kommentaren Det er forferdelig å si det, men nok en gang har Hamas grunn til å takke den norske regjeringen: «Hadde Norge og tre andre land avvist arabernes prosesskrav om to tredelers flertall ville resolusjonen blitt vedtatt. På denne måten ble Norge medskyldig i beskyttelse av Hamas. Nok en gang var Norges politikk overfor Hamas annerledes enn europeerne og amerikanerne, og nok en gang stilte den seg slik at den islamistiske og antisemittiske terrororganisasjonen setter stor pris på den.
Utenriksminister Ine Marie Søreide Eriksen har et stort forklaringsproblem. Ofte når regjeringen er med på kritikk og fordømmelse av Israel, er forklaringen at Norge følger andre europeiske land. Men hva når de andre EU-landene gjør det rette (til og med Sverige!), hvorfor skal Norge da gjøre feil og bidra til at en resolusjon som man tydeligvis støtte ikke ble vedtatt? Vil Norge i framtiden sørge for at vedtak mot Israel i FNs generalforsamling krever to tredelers flertall?»
Senere samme kveld ga kommunikasjonssjefen i Utenriksdepartementet en forklaring på stemmegivningen til MIFF.
Men denne forklaringen beroliger ikke stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (FrP). Mandag 10. desember sendte han følgende skriftlige spørsmål til utenriksministeren: «Kan utenriksministeren klargjøre om Norges stemmegivning på prosedyrespørsmålet knyttet til behandlingen av USAs resolusjon om kritikk av Hamas i FNs generalforsamling 6. desember, var behandlet av politisk ledelse i UD eller om Norges FN-delegasjon besluttet at Norge skulle stemme avstående uten å involvere politisk ledelse?»
Svaret må Ine Marie Eriksen Søreide gi i løpet av seks arbeidsdager.
