Sa nei til å hedre antisemitt med gatenavn

Det blir ingen Marta Steinsviks gate i Mandal.

Marta Steinsvik. (Foto: Wikimedia Commons)
Marta Steinsvik. (Foto: Wikimedia Commons)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

I forrige uke skapte det oppstandelse da det ble kjent at den kommunale navnekomiteen i Mandal ville oppkalle gate etter en av Norges fremste antisemitter i mellomkrigstiden.

Tirsdag 9. april vedtok driftsstyret i kommunen å snu. Gaten får heller navnet Ellen Gleditsch gate, melder avisen Lindesnes. Gleditsch var kjernefysiker.

Driftsstyret vedtok at «den siste tidens ensidige vinkling skader Marta Steinsviks ettermæle og navnekomiteen foreslår derfor at Marta Steinsviks gate utgår», ifølge avisen.

Det var ikke debatten i 2019 som ødela Steinsviks ettermæle. Det var det hennes egne kampanjer med jødehat som var ansvarlig for allerede for hundre år siden.

Marta Steinsvik var som mange av dagens antisemitter. De avviser sitt eget jødehat på det sterkeste og snakker om sine jødiske venner. 6. mai 1925 ble Steinsvik intervjuet av Aftenposten: «Jeg er selvfølgelig ingen jødehater (bemerker fruen), tvertom har jeg altid hat den største sympati for dette merkelige og begavede folk, som har skjænket de andre nationer verdens frelser. Personlig kjender jeg ogsaa mange jøder, som jeg holder av og sætter meget høit. Men man kan jo ikke la personlige sympatier virke ind, saa man lukker øinene til for den store fare, jødisk storpolitik er blit for den kristne verden—». Steinsvik anklaget jødene for å stå bak både første verdenskrig og Versailles-freden, og de arbeidet for å bli verdens herrer. Hun mente det var hevnmotivet som drev dem.

Som dagens antisemitter hevdet Steinsvik at hun ikke hadde noe imot de norske jødene. «De hadde intet med planene om et jødisk verdensherredømme å gjøre,» refererer Oskar Mendelsohn fra intervjuet i første bind av boken Jødenes historie Norge gjennom 300 år (side 562). Det var jøder utenfor Norges grenser Steinsvik hadde problemer med, derfor argumenterte hun for å gjeninnføre jødeforbudet i paragraf 2 i grunnloven for alle jøder som ikke allerede var norske borgere. Også i dag har norske antisemitter mest problemer med jøder utenfor Norges grenser, og da i første rekke jødene i den eneste jødiske staten.

Forrige artikkelAirBnB trekker boikott og dropper diskriminering av jøder på Vestbredden
Neste artikkelSniker seg (oppdatering:) IKKE over sperregrensen med et nødskrik
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -