Utenriksminister Ine Eriksen Søreide skrev
26. februar 2019: «Norge legger til grunn internasjonalt anerkjente
grenser i vårt samarbeid med andre stater. Fra norsk side har vi gjentatte
ganger uttrykt at vår klare holdning er at «Israel» og «israelsk
territorium» kun omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll
før 4. juni 1967. Denne holdningen har vært konsistent over tid. Den samme
territorielle avgrensningen av staten Israel er også lagt til grunn for
forståelsen av anvendelsesområdet for Eftas frihandelsavtale med Israel.»
Dette gir inntrykk av at våpenhvilelinjene fra 1949, som
anga hva som var «underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967», er Israels
internasjonalt anerkjente grenser. Dette er feil.
I 1949 insisterte arabisk side på at
våpenhvilelinjene IKKE var en grense. Våpenhvileavtalen mellom
Israel og Jordan sier uttrykkelig at linjen rundt det som da hadde blitt
Vestbredden var en militær linje som ikke skulle være avgjørende for fremtidige
avtaler eller grenselinjer. «The
Armistice Demarcation Lines defined in articles V and VI of this Agreement are
agreed upon by the Parties without prejudice to future territorial settlements
or boundary lines or to claims of either Party relating thereto.» (Art.
VI.9)
Politiske grenser blir avtalt mellom aktører som
kontrollerer de aktuelle områdene, og linjer som det er avtalt IKKE skal
være grenser kan derfor umulig være grenser. At mange land mener at der bør
grensen gå, danner ikke en grense etter folkeretten. Det har aldri vært noen
formell grense mellom Israel og Vestbredden. Derfor
må grensene fastsettes i forhandlinger mellom de to partene. Henvisningen til Eftas frihandelsavtale har ingen
betydning, for denne avtalen er laget for et helt annet formål og kan ikke
nulle ut våpenhvileavtalen som åpenbart går foran.
Flere feil fra Utenriksdepartementet
I april 2016 publiserte Utenriksdepartementet artikkelen Israel/Palestina:
Fredsløsning med to stater. Her heter det: «Norges syn på grensespørsmålet
bygger på internasjonal folkerett, slik det blant annet er nedfelt i FNs
sikkerhetsråds resolusjon 242. Den slår på dette punktet fast at Israel skal
trekke seg tilbake fra landområdene som ble okkupert i 1967.»
Også her tar utenriksdepartementet feil. Dette forklarte
MIFFs styremedlem Jan Benjamin Rødner i brev til UD første gang 16. januar.
Hittil er feilen ikke rettet opp.
Her er hva Rødner skrev 16. januar:
«For det første sier FN-res.242 mye mer om tilbaketrekking,
bl.a. om sikre og anerkjente grenser. Å bare trekke frem dette ene punktet blir
derfor temmelig misvisende.
For det andre bruker ikke resolusjonen begrepet
«landområdene» i bestemt form. Det burde være velkjent at i den avgjørende
engelske teksten heter det «…from territories…» i ubestemt form. Den
arabiske siden forsøkte å få inn den bestemte artikkelen «the», men
dette ble avvist av S-Rådet.
Dette er velkjent og sist beskrevet i Marthe Heian-Engdals
bok «Israel», Cappelen Damm Akademisk (2018) s.116:
«Resolusjonen var enkel og kort med sine 292 ord. Hadde
det vært 293, kunne forskjellen vært stor. I alle fall om det ordet var den
bestemte artikkelen «the» eller «all» på engelsk.
Istedenfor å kreve at Israel måtte «withdraw from the territories»,
eller «withdraw from all territories» som var erobret i løpet av
krigen, krevde resolusjon 242 bare «withdrawal of Israeli armed forces
from territories». Formuleringen ble beskrevet som «kreativ
flertydighet», og kanskje var dette eneste mulighet for å få til en
resolusjon. Uansett var det en flertydighet som i praksis ga israelske
myndigheter adskillig manøvreringsrom i årene etter 1967.»
Jeg tillater meg også å vise til en artikkel på MIFFs
hjemmesider Regjeringen
siterer resolusjon 242 feil
Det fremgår at UD i november 2014 ble gjort oppmerksom på
feilen, dog uten at den er blitt rettet, selv om den er blitt oppdatert senere.
Det gjør seg dårlig for et land som søker å bli innvalgt til S-Rådet at man
ikke viser tilbørlig respekt for den vedtatte ordlyden i rådets vedtak og
gjengir teksten mangelfullt samt feil på et sentralt punkt.
Vi foreslår at teksten endres slik: «Norges syn på grensespørsmålet bygger på internasjonal folkerett, slik det blant annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 242. Den slår fast at Israel skal trekke seg tilbake fra landområder som ble okkupert i 1967 til sikre og anerkjente grenser.»
PS! Israel har siden 1994 hatt en internasjonalt godkjent grense mot øst, da Israel og Jordan ble enige om en slik grense langs Jordanelva og Dødehavet. Det er den folkerettslig anerkjente måten å gjøre det på.
