Ute i verden forstår man situasjonen. Rikskansler Angela Merkels parti i Tyskland har erklært alle former for Israel-boikott antisemittisk. Også tysk sikkerhetstjeneste i Berlin plasserer Israel-boikott under antisemittisme. USAs spesialutsending sier all organisert Israel-boikott er jødehat.
Men onsdag 1. mai organiserer LO i Oslo et 1. maitog med parolen «Anerkjenn Palestina – Boikott Israel».
Norske muslimer får bekreftet fra det norske storsamfunnet hva alt for mange av dem er blitt oppflasket på: Israel er ondskapens stat. Av og til får de det servert i rene ord fra en norsk politiker, men de ensidige boikottparolene som truer med å ta livsgrunnlaget fra over seks millioner jøder sender det samme budskap. LO i Oslo kunne valgt «Ta avstand fra Likud-partiets politikk» eller «Støtt venstreopposisjonen i Israel». Men nei, de valgte «boikott Israel». Boikott det fremste uttrykket for det jødiske folket, verdens eneste stat hvor jødenes oldtidsgamle språk er hovedspråk, verdens eneste stat som ligger hvor jødenes religiøse lengsel har vært sentrert i fire tusen år. Boikott nesten halvparten av verdens jødiske befolkning.
Budskapet blir også oppfattet blant norske jøder. De krymper seg i frykt og fortvilelse. De vet at skolebarna deres kommer til å lide, selvfølgelig fullstendig urettmessig, for fiendskapet som blir pumpet opp mot Israel. Det er som salt i såret at Raymond Johansen og andre i Arbeiderparti-ledelsen stilltiende går i samme tog. Mange av de norske jødene har slektninger og venner som allerede har flyttet fra et Norge som har veldig liten respekt for det jødiske folkets nasjonale selvråderett. De neste dagene vil det nok være nye jødiske ungdommer og familier som logger seg inn for å finne alternativt bosted i Israel eller andre land.
Israelerne tar signalet fra 1. mai-toget i Oslo. Alene bynavnet bringer fram dystre og blodige minner om en «prosess» som bar byens navn. De eldste husker tidligere tider da de ble boikottet i Europa og Oslo. For de vet at også denne gang er det bare jødene i Israel boikotten retter seg mot, slike som «beskytter det sionistiske prosjektet». De har sett «prosessen» tidligere. Den slutter aldri med boikott.
Palestinerne nyter bildene fra Oslo. De store palestinske politiske bevegelsene kjemper for å opprette en arabisk og muslimsk stat, ikke på siden av Israel, men på bekostning av Israel. Parolene fra Oslo oppmuntrer både nasjonalister og islamister i sin diplomatiske og militære krigføring. Parolene fra Oslo driver palestinerne videre bort fra forhandlingsbordet.
Arabisk boikott av zionistiske institusjoner og jødiske forretninger begynte allerede før Israel ble opprettet som en moderne stat. Allerede fra 1922. Også i Europa vokste boikottbrølene mot jøder seg stadig sterkere utover i mellomkrigstiden. Det er en stor skam at LO i Oslo gir en plattform til de samme ropene snart hundre år senere.
Allerede fra 1948 ble boikott innført som en offisiell politikk fra medlemslandene i Den arabiske liga. Boikotten begynte altså 19 år før Israel erobret Vestbredden og Gaza-stripen i en lovlig forsvarskrig.
Palestinerne kunne fått sin egen stat for lenge siden dersom det palestinske lederskapet hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat. Palestinerne kjemper for arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58 [«Palestina», eller palestinske selvstyremyndigheter er allerede nummer 22 og nummer 57], men de har avvist en jødisk stat på 1920-tallet, i 1937, i 1947, 2001, 2010, 2014 og avviser fremdeles en jødisk stat frem til i dag. Hvis ikke palestinerne aksepterer å leve side om side med en jødisk stat vil konflikten fortsette. Mange palestinere dyrker fortsatt drømmen om å få bort den eneste staten i verden som alltid gir en nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme. 1. maitoget i Oslo gir dem bare vann på mølla.
