«Vi kan ikke invitere israelske deltakere med en god samvittighet,» skrev arrangørene for festivalen Feminine Tripper i et brev til israelske artister 7. mars 2018.
«Det pågår en festival i Oslo som etter alle solemerker bryter den norske diskrimineringsloven. Politiet bør starte sin etterforskning,» skrev MIFF da vi eksponerte saken i Norge 21. mars 2018. MIFF kunne også melde at festivalen tilsynelatende hadde stengte sin Facebook-side for alle israelere etter at de fikk kritikk for sin boikott.
22. mars 2018 sendte MIFF et varsel om det vi mener var et lovbrudd til Likestillings- og diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemnda og Oslo Politikammer. MIFF fikk raskt svar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som bekreftet at «diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse er forbudt».
Diskrimineringsnemnda svarte 16. mai 2018 at de jobber med saken.
«I saker om diskriminering gjelder regelen om delt bevisbyrde mellom klager og innklagede. Dette betyr at klager må vise til forhold/omstendigheter som gir «grunn til å tro» at forskjellsbehandling har funnet sted. Når klager har etablert «grunn til å tro», går bevisbyrden over på innklagede, som må sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd,» skrev Diskrimineringsnemnda. I samme brev varslet de at saksbehandlingstiden kunne bli «noe lengre enn forventet» fordi nemnda var i etableringsfasen.
Nå – ett år senere – har tydeligvis Diskrimineringsnemnda kommet over etableringsfasen og funnet grunn til å tro at forskjellsbehandling på ulovlig grunnlag har funnet sted.
Arrangørene av Feminine Tripper, Kristiane Nerdrum Bøgwald og Margrete Slettebø, har fått frist til 11. juni på å svare Diskrimineringsnemnda på MIFFs klagepunkter.
Diskrimineringsnemnda skriver blant annet i brevet til arrangørene:
«Det fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven (lov 2017/51) § 6 at diskriminering på grunn av etnisitet er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge og språk. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling § § 7 og 8 som ikke er lovlig etter blant annet § 9.
Med direkte diskriminering menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6.
Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 6 når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.Det fremgår videre at likestillings- og diskrimineringsloven § 13 at trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd er forbud. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.»
