15. januar 2019 var Med Israel for fred (MIFF) og andre norske frivillige organisasjoner invitert til et møte i Utenriksdepartementet i anledning Norges forsøk på å bli medlem av FNs sikkerhetsråd. UD var interessert i råd og tips for å styrke Norges kandidatur.
Dagen etter sendte MIFFs styremedlem, advokat Jan Benjamin Rødner, en e-post til UD [lenke til PDF av hele korrespondansen] for å «forbedre UDs profil når det gjelder forståelsen av sikkerhetsrådets funksjon og resolusjoner».
Rødner påpekte at UDs informasjonsartikkel om FN-systemet inneholdt feil om sikkerhetsrådets vedtak og at informasjonsartikkelen om Norges politikk for Israel/Palestina siterte FN-resolusjon 242 feil. Hvis Norge ønsker å bli medlem av sikkerhetsrådet, er dette ikke bare feil, men pinlige feil.
Saksgangen
Det tok lang tid for MIFF å få svar fra UD. Først 14. mars ble omtalen av FNs sikkerhetsråd endret, men Rødner påpekte samme dag at endringen ikke gjorde saken så mye bedre (se avsnittet under, UDs feil om sikkerhetsrådets vedtak). Det ble også varslet fra UD at de ville se på en oppdatering angående resolusjon 242.
8. april og 15. juni purret Rødner for å få UD til å rette feilen. «Dersom jeg ikke mottar svar og korreksjon vil jeg bringe saken inn for Stortingets Ombudsmann for Forvaltningen uten ytterligere varsel,» skrev Rødner 15. juni.
11. juli sendte Rødner klage til Stortingets Ombudsmann for Forvaltningen [lenke til PDF av brevet]. I mellomtiden hadde UD, uten å varsle MIFF, gjort endringer når det gjaldt resolusjon 242 (se under). Artikkelen som Rødner henviste til står nå oppført som sist oppdatert 4. juli 2019.
UDs feil om resolusjon 242
Allerede i 2014 påpekte MIFF at regjeringen siterte resolusjon 242 feil. Det var i en artikkel som ble publisert i den rødgrønne regjeringens periode med tittelen «Fred og forsoning i Midtøsten». Denne artikkelen er nå helt borte fra nettsiden regjeringen.no.
Da Rødner sendte korreksjon i januar var det til en artikkel som het Israel/Palestina: en forhandlet to-statsløsning på regjeringen.no Men feilen om resolusjon 242 fra år 2014 var den samme.
Rødner skrev:
I denne artikkelen heter det: «Norges syn på grensespørsmålet bygger på internasjonal folkerett, slik det blant annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 242. Den slår på dette punktet fast at Israel skal trekke seg tilbake fra landområdene som ble okkupert i 1967.» Dette er feil av to grunner.
For det første sier FN-res.242 mye mer, bl.a. om sikre og anerkjente grenser som stiller krav til Israels nabostater. Å bare trekke frem dette ene punktet blir derfor villedende. Denne type gjengivelse av res.242 fører til uriktige påstander om at Israel opptrer i strid med folkeretten og legger all skyld for dagens fastlåste situasjon på Israel.
For det andre bruker ikke resolusjonen begrepet «landområdene» i bestemt form. I den avgjørende engelske teksten heter det «…from territories…» i ubestemt form. Den arabiske siden forsøkte å få inn den bestemte artikkelen «the» eller «all», men dette ble avvist av S-Rådet.
Dette er velkjent og sist beskrevet i Marthe Heian-Engdals bok «Israel», Cappelen Damm Akademisk (2018) s.116:
«Resolusjonen var enkel og kort med sine 292 ord. Hadde det vært 293, kunne forskjellen vært stor. I alle fall om det ordet var den bestemte artikkelen «the» eller «all» på engelsk. Istedenfor å kreve at Israel måtte «withdraw from the territories», eller «withdraw from all territories» som var erobret i løpet av krigen, krevde resolusjon 242 bare «withdrawal of Israeli armed forces from territories». Formuleringen ble beskrevet som «kreativ flertydighet», og kanskje var dette eneste mulighet for å få til en resolusjon. Uansett var det en flertydighet som i praksis ga israelske myndigheter adskillig manøvreringsrom i årene etter 1967.»
Nå i juli har det altså skjedd en endring. I artikkelen Israel/Palestina: en forhandlet to-statsløsning er feilsiteringen av resolusjon 242 helt fjernet og teksten sier nå: «De utestående sluttstatusspørsmålene, herunder grenser, sikkerhet, Jerusalems status og flyktningspørsmålet må løses gjennom forhandlinger mellom partene.»
Fem års informasjonsarbeid fra MIFFs side, inkludert varsel om å klage saken inn for Stortingets Ombudsmann for Forvaltningen har endelig båret frukter.
UDs feil om sikkerhetsrådets vedtak
I UDs informasjonsartikkel om FN-systemet het det: «Sikkerhetsrådet kan innkalles til enhver tid, og vedtakene rådet fatter, er bindende for medlemsstatene.»
Rødner skrev:
«Dette er feil. Det er bare rådets vedtak efter kap. VII som er bindende. Vedtak efter kap. VI er bare rådgivende. Det er gode grunner for denne ordningen, uten at vi finner det nødvendig å utdype dette her. I løpet av FNs eksistens er det et svært lite antall vedtak som er avgitt under kap. VII, så vidt vites færre enn 20 totalt. Resten er vedtatt under kap. VI. Således er påstanden i artikkelen mer enn 99% feil, altså nesten fullstendig uriktig. Det gjør seg dårlig for et land som søker å bli innvalgt til S-Rådet at man tilsynelatende er ukjent med en så viktig del av rådets funksjon. Vi foreslår at teksten endres slik: «Sikkerhetsrådet kan innkalles til enhver tid. Vedtakene rådet fatter under kap VI er rådgivende mens de veldig få vedtakene under kap. VII er bindende for medlemsstatene.»
Først 14. mars kom svaret fra UD: «Vi har endret omtalen av FNs sikkerhetsråd slik at den nå er mer presis. Vi vil også etter hvert legge ut mer detaljerte fakta om sikkerhetsrådets mandat og arbeid slik at dette er lett tilgjengelig og forståelig.»
Til dette svarte Rødner en drøy time senere samme dag:
«Dessverre er den nye formuleringen «Sikkerhetsrådet kan innkalles til enhver tid. Sikkerhetsrådet kan fatte avgjørelser som er rettslig bindende for medlemsstatene.» ikke noe særlig bedre enn den gamle. Presis er den ikke, for den åpner for den samme feilen som vi hadde ved den tidligere formuleringen.
Den kan tolkes på to måter: 1. At når S-rådet fatter avgjørelser (hvilket det utvilsomt kan), kan det være at avgjørelsen er eller ikke er rettslig bindende, eller 2. At når S-rådet fatter avgjørelser er de rettslig bindene for medlemsstatene. (Samme feilen som før.) Eller med andre ord: Det er fullt mulig å forstå ordet «kan» som noe som beskriver hva S-rådet har mulighet til å gjøre, eller det kan forstås dit hen at det beskriver om vedtaket kan eller ikke kan være rettslig bindende.
Min antagelse er at folk flest vil forstå dette på samme måte som den forrige formuleringen, altså at det går på hva S-rådet kan gjøre. Og som kjent er forholdet det at det nesten ikke er noen vedtak som blir fattet efter kap.VII, hvilket vil si at dermed blir formuleringen fremdeles nesten 100% feil.
Det er litt trist at selv når det tilsynelatende er vilje til å skrive dette korrekt, blir det feil fordi sprogfølelsen ikke er helt på plass. Jeg tillater meg derfor igjen å fremme den helt korrekte og presise formuleringen: «Sikkerhetsrådet kan innkalles til enhver tid. Vedtakene rådet fatter under kap. VI er rådgivende mens de veldig få vedtakene under kap. VII er bindende for medlemsstatene.»
Denne formuleringen har ikke bare den fordelen at den er presis og korrekt. Den har også den fordelen at det gir mulighet for en mye bedre innsikt i og forståelse for S-rådets arbeide. Dersom man ikke hadde hatt kap.VI-vedtak, som ikke er bindende, ville resultatet utvilsomt vært at resolusjonskvernen i FN ville blitt stående bortimot helt stille. Derfor er det viktig å presisere at de fleste vedtakene ikke er bindende. Er man ikke villig til å få frem dette, er det bedre om man ikke sier noe om dette i det hele tatt. For det er bedre at man ikke sier noen ting enn at man sier noe som er 99% feil.
Da ser vi frem til meddelelse om at formuleringen er endret slik at det er presist og i overensstemmelse med de faktiske forhold. Vi stiller gjerne opp for å hjelpe til med formuleringen.»
Rødner purret 8. april og 5. juni. Fortsatt ligger formuleringen som er nesten hundre prosent feil ute.
