I flere år har Med Israel for fred (MIFF) påpekt faktafeil
på Utenriksdepartementets nettside. I
juli ble feilen fjernet og også andre deler av teksten ble oppdatert.
- Her er teksten som lå ute på Utenriksdepartementets nettside frem til juli 2019 (PDF).
- Her er lenke til teksten som ble oppdatert 4. juli 2019.
Forbedringer
– Det er veldig bra at den uriktige gjenfortellingen av
resolusjon 242 er blitt fjernet. Det er en seier for MIFF og en seier for UD
som selvsagt ønsker at det de legger ut på nettet skal være korrekt,
kommenterer Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF.
Rødner er fornøyd med at ordlyden om Jerusalem også er
oppdatert. Før skrev Utenriksdepartementet: «I påvente av en endelig
helhetsløsning på Midtøsten-konflikten vil Norge gå imot ethvert ensidig skritt
for å endre Jerusalems status, og unnlate å anerkjenne byen som hovedstad for
noen av partene. Norge uttrykker løpende bekymring for Israels utbygging av
bosettinger i Øst-Jerusalem.»
I den oppdaterte teksten heter det: «De utestående
sluttstatusspørsmålene, herunder grenser, sikkerhet, Jerusalems status og
flyktningspørsmålet må løses gjennom forhandlinger mellom partene.»
– Det er en kolossal forbedring. Ikke minst at UD nå påpeker
at Jerusalems status og grenser skal løses gjennom forhandlinger mellom
partene, hvilket er Israels hovedanliggende og kjernen i resolusjon 242. Dermed hviler det et tungt ansvar på den
parten som nekter å sette seg til forhandlingsbordet, hvilket de siste mange
årene har vært Mahmoud Abbas og de palestinske selvstyremyndighetene, sier
Rødner.
– Det er ikke alt man kan være enig i i den nye teksten, men ikke noe av det er verre enn det var i den gamle. Tvert imot ser det ut til at UD beveger seg konsistent i en mer realistisk retning, sier Rødner.
Etterlyser at Norge påpeker palestinske hinder for fred
I den nye teksten skriver UD: «Norge mener at israelske bosettinger
er ulovlige iht. folkeretten, og at de utgjør et hinder for fred.» Det ligger
ikke noe nytt i dette, men MIFFs
styreleder Bengt-Ove Nordgård påpeker at Israel argumenterer at bosetningene er
lovlige etter folkeretten.
– Hvorfor er det et hinder for fred at om lag 600.000 jøder
bor i de områder som kanskje en gang i fremtiden blir en palestinsk stat, men at
nærmere to millioner arabere bor i Israel ikke er et hinder for fred? spør Nordgård.
Styrelederen etterlyser også at UD nevner noen hindre for
fred på palestinsk side, og nevner fem eksempler.
1) Det skalerte belønningssystemet for palestinske
terrorister med jødisk blod på sine hender.
2) Hyllesten av «martyrer» – terrorister – som rollemodeller
og forbilder i det palestinske samfunnet.
3) Oppkallingen av gater, torg, bygninger, skoler, idrettsturneringer
osv etter palestinske terrorister.
4) Indoktrineringen til terror og hat som er veldokumentert
i palestinske skoler, barnehager, barne-TV, medier, moskeer osv.
5) Benektelsen av jødenes historiske og religiøse
tilknytning til landet Israel generelt og Jerusalem spesielt.
– Selv om UDs tekst har gått i riktig retning, har MIFF
fortsatt en stor jobb å gjøre, sier Nordgård.
Se MIFFs artikkelserie Hva Norge må gjøre for å
bidra til fred mellom Israel og palestinerne. Artiklene ble presentert
i et notat til regjeringen 13. april 2018.
