MIFF forklarer Raymond Johansen hvorfor Oslo ikke kan boikotte israelere på Vestbredden

Byrådsleder Raymond Johansen. (Foto: Linn J. Nygaard, Oslo Arbeiderparti, flickr)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Byrådsavtalen til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne i Oslo legger opp til boikott av israelske bosetninger. Men byrådet i Oslo bommer på målet, skrev MIFF 29. oktober. Over 2800 personer har satt sitt navn under MIFFs internasjonale underskriftsaksjon mot Oslos boikottplaner. 12. november prøvde vi å rydde opp i byrådsleder Raymond Johansens tanker og gjøre faktasjekk på et innlegg han hadde i VG.

Fredag 6. desember har MIFF advart byrådsleder Raymond Johansen om at det vil være ulovlig å utestenge israelske firma på Vestbredden fra offentlige innkjøp. Her kan du lese hele brevet:

Byrådsleder Raymond Johansen
Rådhuset
Rådhusplassen 1
0037 OSLO

6. desember 2019

Kommentar til plattformen for byrådssamarbeid

Med Israel for fred (MIFF) er en norsk medlemsorganisasjon med over 11.000 medlemmer. De siste årene har vi også startet arbeid i Danmark og på Island. MIFF ønsker gjennom saklig og allsidig informasjon om Israel, det jødiske folk og Midtøsten å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk.
Vi verdsetter at plattformen for byrådssamarbeid erklærer at det ikke er plass til rasisme, nynazisme, antisemittisme eller hat i Oslo.
Vi har noen kommentarer til dette punktet under avsnittet om innkjøpsmakt:
«Byrådet vil utrede handlingsrommet som finnes i anskaffelsesregelverket for å ikke handle varer og tjenester som er produsert på område okkupert i strid med folkeretten av selskaper som opererer på tillatelse fra okkupasjonsmakten.»

1. Kan ikke anvendes mot Israel

Av diverse utspill i media fra medlemmer av byrådskoalisjonen, og også fra deg som byrådsleder, er det klart at dette punktet er ment å ramme varer og tjenester fra israelske firma på Vestbredden.

Byrådets plattform får imidlertid ikke anvendelse på Vestbredden, ettersom Vestbredden ikke er «okkupert i strid med folkeretten». Israels administrasjon av A- og B- områdene på Vestbredden, som stipulert i Oslo-avtalene, er lovlig etter folkeretten inntil en varig fredsløsning. Det ovennevnte punktet er basert på en feil oppfatning når det forutsettes at Vestbredden er okkupert i strid med folkeretten og at produksjon av varer og tjenester fra israelske firma er i strid med folkeretten.

Vestbredden kom under israelsk kontroll i Seksdagerskrigen i 1967, da Israel svarte med lovlig selvforsvar på ulovlige angrep fra jordanske styrker som stod på Vestbredden som ulovlige okkupanter siden 1948. På tross av Israels oppfordringer til jordanske ledere om å holde seg utenfor krigen (gjennom daværende øverstkommanderende for FN-styrkene i området (UNTSO), general Odd Bull), rykket blant annet jordanske styrker fram mot utsatte flanker av Vest-Jerusalem, avfyrte granater mot Tel Aviv og bombet Netanya. Flere resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, inkludert 242 og 2334, anerkjenner implisitt at Israels okkupasjon av Vestbredden ikke er et brudd på internasjonal lov. Det samme gjelder saken om Israels sikkerhetsbarriere fra 2004 i Den internasjonale domstolen i Haag. Dersom domstolen hadde funnet at Israels administrasjon av området er ulovlig, hadde ikke domstolen trengt å vurdere noen andre sider ved saken.

Vi vil også påpeke at drift av næringsliv på Vestbredden med tillatelse av israelske myndigheter også er lovlig, slik det er blitt slått fast i Storbritannias Høyesterett i Richardson v DPP [2014] UKSC 8 og av Cour d’Appel de Versailles in AFPS v Alstom. Israelsk næringsliv på Vestbredden gir arbeid til titusener av palestinere med lønnsnivå flere ganger høyere enn det som blir gitt palestinere ved tilsvarende arbeidsplasser hos palestinske arbeidsgivere. De palestinske arbeidstakerne får arbeidsvilkår og rettigheter etter israelsk lovgivning. Disse jobbene gir livsgrunnlag for flere hundretusen palestinere.

Israelsk administrasjon av Golan-høydene er også lovlig inntil det foreligger en fredsavtale mellom Israel og Syria. Dette området kom som kjent under israelsk kontroll da Israel svarte lovlig på syriske angrep i 1967, koordinert med Egypt. Derfor gjelder byrådsplattformens punkt heller ikke for dette området.

Imidlertid kan formuleringen i byrådsplattformen tilsynelatende gjelde flere andre landområder enn de ovennevnte, selv om det synes klart at byrådet ikke har hatt til hensikt å ramme disse, på tross av at det der dreier seg om områder som faktisk er blitt okkupert i strid med internasjonal lov. Dette gjelder områder som Nord-Kypros og Nord-Syria (ulovlig okkupert av Tyrkia), Vest-Sahara (ulovlig okkupert av Marokko), Krim-halvøya, Øst-Ukraina, Transnistria, Abkhasia og Sør-Ossetia (ulovlig okkupert av Russland).

Vi vil på denne bakgrunn fremholde at Oslos innkjøpsmakt bare kan bli benyttet mot områder som Nord-Kypros, Vest-Sahara og Krim, som er ulovlig okkupert, men ikke for Vestbredden og Golan-høydene, som er lovlig administrert av Israel.

2. Diskriminering utgjør brudd på Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (Likestillingsloven)

Likestillingsloven skal ivareta Norges forpliktelser etter FNs rasediskrimineringskonvensjon. Målet med konvensjonen er å sørge for at grupper som forskjellsbehandles på grunn av rase, hudfarge og/eller etnisk opprinnelse har de samme rettighetene som alle andre.

Dersom punktet fra byrådsplattformen blir anvendt bare på landområder administrert av Israel, og ikke på okkupasjonen av andre land slik som Tyrkia, Marokko, Russland, Armenia (Nagorno Karabakh), India (Kashmir) og Kina (Tibet), vil dette være diskriminering mot Israel og israelere som utgjør brudd på kapittel 2 i Likestillingsloven.

En slik anvendelse vil også være et brudd på lovens § 24, som sier at «offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål».

Dersom Oslo kommunes innkjøpsmakt skulle bli brukt mot Israel og israelske firmaer, vil det bryte Lov om likestilling og forbud mot diskriminering.

3. Lover om offentlige anskaffelser

Byrådet sier de vil utrede handlingsrommet som finnes i anskaffelsesregelverket. Etter norsk lov skal alle offentlige anskaffelser over 100.000 kroner, og etter EU Directive 2014/24 alle innkjøp over 1,3 millioner kroner, bli basert på økonomiske og tekniske forhold, ikke politiske vurderinger. Men også under disse grenseverdiene vil grunnleggende prinsipper for EØS-lovgivning gjelde i tråd med EU-kommisjonens Interpretative Communication fra 1. august 2006.

Disse grunnleggende prinsippene inkluderer prinsippet om ikke-diskriminering nedfelt i artikkel 4 i EØS-avtalen. Diskriminering av israelsk næringsliv sammenlignet med for eksempel tyrkisk, marokkansk, indisk eller kinesisk næringsliv i lignende situasjoner vil være brudd på denne bestemmelsen.

Art. 57(4)(c) i EU Directive 2014/24 tillater at en anbudsmyndighet utelukker en anbudsgiver hvor innkjøper kan påvise at anbudsgiveren er «skyldig i alvorlig dårlig oppførsel i arbeidslivet, noe som gjør deres integritet tvilsom». Betingelsen «som gjør deres integritet tvilsom» er lagt til bestemmelsen her i kontrast med en lignende lov i Art. 45(2)(d) i det forutgående Directive 2004/18. Dette tillegget er tydeligvis lagt til med den hensikt å bare kunne utelukke anbudsgivere som man, på grunn av deres oppførsel, ikke kan forvente kan oppfylle kontrakten, som forklart i recital 101 og dommene fra EU Court of Justice i sakene C-267/18 Delta at para 26 og C-41/18 Meca at paras 29-30.
I tillegg, som påpekt i § 31 i dommen fra EU Court of Justice i den tidligere saken C-465/11 Forposta, avgjort under Directive 2004/18, «for å avgjøre om ‘alvorlig dårlig oppførsel’ er til stede, må, i prinsippet, en spesifikk og individuell vurdering av oppførselen til den økonomiske operatør i saken gjennomføres».

I dette tilfellet minner vi om at israelsk næringsliv på Vestbredden behandler sine palestinske ansatte på lik linje med sine israelske ansatte, betaler dem lønn flere ganger høyere enn palestinske arbeidsgivere (for tilsvarende jobb) og gir velferdsgoder i henhold til israelsk lov. På disse arbeidsplassene jobber palestinere side om side med israelere, hvilket fremmer fredelig sameksistens ved å gjøre israelere og palestinere kjent med hverandre. For mer detaljer, henviser vi til boken Defeating Denormalization – Shared Palestinian and Israeli Perspectives on a New Path to Peace utgitt av Jerusalem Center for Public Affairs.

For å kunne innføre restriksjoner er det ikke tilstrekkelig å undersøke et mulig handlingsrom. For at Oslo kommune skal kunne bruke sin innkjøpsmakt må kommunen kunne påvise «alvorlig dårlig oppførsel» hos israelsk næringsliv på Vestbredden som et resultat av en spesifikk og individuell vurdering av enkeltfirma som demonstrerer en særskilt dårlig oppførsel som gjør at deres integritet må trekkes i tvil. Vi legger til grunn at slike bevis ikke finnes. Tvert imot vil det bli anført at israelske arbeidsgivere ligger betydelig over palestinske når det gjelder ivaretagelse av de ansattes rettigheter og dermed utgjør et positivt og godt eksempel.

I tillegg må byrådet også undersøke om en innkjøpsstopp fra israelske firma på Vestbredden vil være i strid med Norges forpliktelser under WTOs regler om offentlige anskaffelser som både Norge og Israel er parter av.

Konklusjon

1) Punktet i byrådsplattformen gjelder områder som er ulovlig okkupert, slik som Nord-Kypros, Vest-Sahara og Krim, og ikke Vestbredden og Golan-høydene, som er under lovlig administrasjon.
2) Å anvende dette punktet på Vestbredden og Golan-høydene uten å anvende det på andre omstridte områder vil bryte Lov om likestilling og forbud mot diskriminering.
3) Reguleringer av offentlige anskaffelser krever at kjøpsvurderingen blir tatt bare på økonomisk og teknisk grunnlag, ikke på politiske. Også under grenseverdiene som reguleringene gjelder for, må diskriminering unngås.

Vi går ut ifra at Oslo kommune ikke vil bruke sin innkjøpsmakt i strid med lover og konvensjoner og at kommunen derfor fortsatt vil handle varer og tjenester fra Vestbredden og Golan-høyden på like vilkår.

Vi legger også ved teksten til vår internasjonale underskriftskampanje mot Oslos boikottplaner. Per dags dato har over 2.800 personer undertegnet.

Vennlig hilsen,

Bengt-Ove Nordgård, styreleder MIFF

Conrad Myrland, daglig leder MIFF

Oslo should not go from peace to boycott

Sign the petition here

We strongly condemn the Oslo City Council’s plan to implement a boycott of Israeli settlements. Many Israelis already have negative associations to “Oslo”, because more than fourteen hundred Israelis have been killed in Palestinian terror, violence and war after the so-called “Oslo peace process” started. A boycott by the municipality of Oslo will be the last confirmation that Oslo has given up on peace and coexistence. Instead the city is giving a hand to radical Islamic and Arab nationalistic forces that want to see the only Jewish state in the world eradicated.

Many Jews in Oslo are already hiding their identity, and antisemitic incidents and threats against Jews are often caused by anti-Israel motives. A boycott by the Oslo City Council will be welcomed by the forces in Norway that are the greatest threats to Jewish life: Right- and left wing extremists and radical Islamists. There is no other minority group in Oslo that experience more intimidation in schools than the Jews. A boycott by the city of Oslo will surely give a new green light to the bullies.

We emphasize that there is no basis in international law to deny economic activity in occupied or disputed areas, and that this has been confirmed by European courts several times. There is a long list of disputed territories in the world, including with settlers, but statements from the parties in the newly elected Oslo City Council indicate that they plan to target their boycott only against Jews living in the eastern part of Jerusalem, and in Judea and Samaria (the West Bank). Jews have tasted this hideous form of discrimination in Europe and Oslo before. It would be wrong not to condemn it.

We remind the Oslo City Council that there is already in place a very extensive “counter-boycott” legislation in the world’s largest economy, the USA. That country is imposing serious liabilities and sanctions against those that participate in a boycott of Israeli businesses, including Israeli businesses operating in Jerusalem and the West Bank. AirBnB reversed its decision to remove rental listings of homes located inside Jewish settlements in the West Bank. Not only is Oslo’s economy in grave danger of being hurt by an adoption of boycott, but a large number of Palestinians working for Israeli businesses in the West Bank will surely be hurt. As of May 2019, 32.210 Palestinians work in industrial zones in Israeli administered parts of the West Bank (Area C), according to information provided by Israeli government officials.

We would also like to remind the Oslo city council that the Norwegian Foreign Ministry in a letter dated 10.01.2006 stated that Norway and Israel have entered an agreement of free trade referring to the WTO agreement on official procurements. This agreement covers procurements done on the level of county and municipality and they have an obligation to admit Israeli suppliers to compete in accordance with the rules of the agreement. A boycott of Israeli suppliers is therefor considered to be in violation of Norwegian commitments according to international law.

Sources
Economic Dealings with Occupied Territories by Eugene Kontorovich

Airbnb reverses ban on West Bank settlement listings (BBC)

Written Submission to the Oireachtas Select Committee on Foreign Affairs and Trade and Defence regarding the Control of Economic Activity (Occupied Territories) Bill 2018 (Ireland Israel Alliance)



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag