MIFF-seier i Diskrimineringsnemnda: Å utestenge israelske artister var brudd på forbudet mot diskriminering

MIFF klaget Feminine Tripper inn for Diskrimineringsnemnda. Festivalen brøt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, konkluderer nemnda.

Festivalen Feminine Tripper ble avholdt i Oslo 19.-25. mars 2018. (Plakat fra Facebook-siden)
Festivalen Feminine Tripper ble avholdt i Oslo 19.-25. mars 2018. (Plakat fra Facebook-siden)

«Vi kan ikke invitere israelske deltakere med en god samvittighet,» skrev arrangørene for festivalen Feminine Tripper i et brev til israelske artister 7. mars 2018.

«Det pågår en festival i Oslo som etter alle solemerker bryter den norske diskrimineringslovenPolitiet bør starte sin etterforskning,» skrev MIFF da vi omtalte saken første gang 21. mars 2018. MIFF kunne også melde at festivalen tilsynelatende hadde stengte sin Facebook-side for alle israelere etter at de fikk kritikk for sin boikott.

22. mars 2018 sendte MIFF et varsel om det vi mener var et lovbrudd til Likestillings- og diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemnda og Oslo Politikammer. MIFF fikk raskt svar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som bekreftet at «diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse er forbudt».

Først 3. desember 2019 kom saken opp i Diskrimineringsnemnda. Da hadde de tidligere sendt brev til festivalarrangørene med krav om svar på MIFFs påstander. Feminine Tripper responderte 23. juni. Du kan lese hele deres brev her. MIFFs advokat Jan Benjamin Rødner kommenterte festivalens tilsvar i et brev til Diskrimineringsnemnda 11. juli. Vi gjengir her brevet i sin helhetBilagene som det henvises til er tilgjengelig her.

13. januar 2020 ble MIFF orientert om Diskrimineringsnemndas vedtak: «Feminine Tripper ved Kristiane Nerdrum Bøgwald og Margrete Slettebø har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet,» var konklusjonen. Vedtaket ble fattet 2 mot 1.

– Dette er en seier for MIFF. Det er slått fast at israelere ikke kan utestenges på bakgrunn av etnisitet, sier Rødner.

– Likevel er det beklagelig at vurderingen er skjemmet av merkelig argumentasjon og at det var dissens. Jeg føler at når man står opp for Israel settes det ekstra strenge krav som man ikke ville funnet på dersom det hadde gjeldt andre. Og at fantasien når det gjelder argumentasjonen, hva man vil løfte frem og hva man vil undertrykke, blir temmelig stor, legger han til.

Under gjengir MIFF hele Diskrimineringsnemndas vurdering med kommentarer fra Rødner i rammetekst.

Ivar Danielsen (lagdommer), Gislaug Øygarden (kommuneadvokat) og Thorkil H. Aschehoug (advokat i NHO) var nemndmedlemmene som vurderte MIFFs klage.

Nemndas vurdering

Nemnda skal ta stilling til om innklagede, Feminine Tripper, har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6, og om innklagede har brutt trakasseringsforbudet i lovens § 13. Diskrimineringsspørsmålet knytter seg til to hendelser. Den ene hendelsen gjelder nektelse av 10 israelske kunstnere til festivalen Feminine Tripper i Oslo, mars 2018, og den andre gjelder påstand om at israelske brukere med israelsk IP-adresse har blitt utstengt fra Feminine Tripper sin Facebook-side.

Det er fra innklagede reist spørsmål om klager har rettslig klageinteresse. Nemnda tar i det følgende først stilling til spørsmålet om rettslig klageinteresse, og går deretter, hvis nemnda kommer til at organisasjonen Med Israel for fred har rettslige klageinteresse, over til å vurdere spørsmålene om Feminine Tripper har brutt diskriminerings- og trakasseringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og § 13.

Rettslig klageinteresse

Diskrimineringsombudsloven § 8 regulerer hvem som kan bringe en sak inn for Diskrimineringsnemnda og lyder,

«(…) En part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse kan bringe en sak inn for nemnda».

Vilkåret «rettslig klageinteresse» skal forstås som begrepet «rettslig interesse» i tidligere tvistemålsloven. Etter någjeldende lov, tvisteloven § 1-3, annet ledd første punktum, avgjøres spørsmålet om det foreligger et «reelt behov», som et vilkår for søksmålsrett, ut fra «en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytting til det», jf. annet punktum. Foreninger og stiftelser kan reise søksmål i «eget navn» om «forhold som ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde» når vilkårene etter tvisteloven § 1-3 er oppfylt, jf. tvisteloven § 1-4 første ledd.

Nemnda finner det klart at organisasjonen Med Israel for fred har rettslig klageinteresse i saken, sett hen til det formål organisasjonen er ment å skulle ivareta.

Diskrimineringsspørsmålet

Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet. Med diskriminering forstås blant annet direkte forskjellsbehandling. Direkte forskjellsbehandling betyr at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville ha blitt i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6, første ledd, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 7.

Diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger «omstendigheter som gir grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted, og den ansvarlige ikke «sannsynliggjør» at diskriminering likevel ikke har skjedd, jf. lovens § 37. En forskjellsbehandling kan også være lovlig, hvis vilkårene i lovens § 9 er oppfylt, jf. videre nedenfor.

Ad. spørsmålet om avvisningen av 10 israelske kunstnere til festivalen Feminine Tripper

Nemnda finner at vilkåret «omstendigheter som gir grunn til å tro», relatert til om diskriminering har funnet sted, er oppfylt. Nemnda viser til organisasjonen Med Israel for fred sin redegjørelse, samt til at Feminine Tripper erkjenner forholdet og selv har opplyst at,

«De 10 søknadene fra israelere med bosted i Israel ble avvist».

Nemnda finner videre at det foreligger årsakssammenheng mellom nektelsen av deltakelse på festivalen Feminine Tripper og de 10 israelske kunstnernes etnisitet.

Nemnda finner imidlertid ikke holdepunkter for å konstatere at Feminine Tripper har sannsynliggjort at diskriminering likevel ikke har funnet sted, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 37. Spørsmålet som nemnda i det følgende må ta stilling til, er om forskjellsbehandlingen likevel er lovlig i medhold av likestillings- og diskrimineringsloven § 9, slik innklagde har anført. Bestemmelsen lyder,

«En forskjellsbehandling er ikke i strid med lovens § 6 når den

a) har et saklig formål

b) er nødvendig for å oppnå formålet og

c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles»

Nemnda har delt seg i et flertall og et mindretall hva gjelder spørsmålet om forskjellsbehandlingen av de 10 israelske kunstnerne som ble nektet deltakelse til festivalen er lovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven § 9.

Flertallet, bestående av Gislaug Øygarden og Thorkil H. Aschehoug har kommet til at forskjellsbehandlingen ikke er lovlig. Flertallet tar ikke stilling til om boikotten som ble benyttet av Feminine Tripper, i anledning nektelsen av de 10 israelske kunstnerne, faller inn under lovens vilkår om saklig formål. Flertallet finner under enhver omstendighet at forskjellsbehandlingen av de israelske kunstnerne ikke var nødvendig og ikke representerer en forholdsmessig forskjellsbehandling etter loven.

Med vilkåret «nødvendig for å oppnå formålet», forstås etter forarbeidende at det må være et behov for forskjellsbehandlingen. I dette ligger også at tiltaket faktisk må være egnet til å nå formålet. Dersom det foreligger andre ikke-diskrimineringene handlingsalternativer som er egnet til å oppnå formålet, og som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, kan dette tilsi at forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig. Flertallet er av den oppfatning at det ikke var nødvendig å nekte samtlige 10 kunstnere som hadde søkt om deltakelse til festivalen til Feminine Tripper, for at Feminine Tripper skulle få ytre sitt politiske standpunkt vedrørende konflikten mellom staten Israel og Palestina.

RØDNERS KOMMENTAR: Det ser ut til at flertallet legger stor vekt på at samtlige israelske kunstnere ble nektet. Implisitt åpnes det for at det hadde vært i orden om Feminine Tripper hadde nøyd seg med å boikotte bare noen. Dette er et kunstig skille. Skal det virkelig være OK å boikotte israelere, bare fordi de er israelere,- man må bare ikke ta for hardt i og ramme alle, men nøye seg med noen for å markere politisk standpunkt?

Videre finner flertallet at forskjellsbehandlingen har vært uforholdsmessig inngripende overfor de avviste israelske kunstnerne. Med vilkåret om at forskjellsbehandlingen ikke er «uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles», siktes det til at det skal det foretas en avveining mellom mål og middel, og konsekvensene for den eller de som rammes av forskjellsbehandlingen. Avveiningen vil påvirkes av hvilket diskrimineringsgrunnlag som er berørt, om det er tale om direkte eller indirekte forskjellsbehandling, hvilke rettigheter som er berørt og hvilket samfunnsområde forskjellsbehandlingen har skjedd på, jf. lovens forarbeider. Flertallet har kommet til at virkemiddelet som ble benyttet, nemlig å avvise samtlige israelske søkere fra Israel, representer et uforholdsmessig inngrep etter loven.

Mindretallet, bestående av nemndleder Ivar Danielsen, har kommet til et annet resultat i saken og mener at forskjellsbehandlingen Feminine Tripper utsatte de 10 israelske kunstnerne for er lovlig.

Mindretallet finner at forskjellsbehandlingen av de 10 israelske kunstnerne hadde et saklig formål. Om et formål er saklig, vil etter lovens forarbeider bero dels på om begrunnelsen er sann og dels på en konkret vurdering av om det er legitimt i det konkrete tilfellet, det vil si om den ivaretar en beskyttelsesverdig interesse.

Mindretallet mener at Feminine Tripper som festival hadde adgang til å ytre seg slik de gjorde, og at de hadde anledning til å gi uttrykk for sitt politiske standpunkt ved å nekte de 10 israelske kunstnerne deltakelse til festivalen i Oslo. I utgangspunktet dreier saken seg om konflikten mellom Israel og Palestina, som engasjerer mennesker verden rundt. For de som engasjerer seg i en slik sak vil adgangen til å ytre seg være viktig. Retten til å ytre seg vil, i et slikt tilfelle, veie tungt. Etter mindretallets oppfatning er boikott et saklig virkemiddel som faller inn under likestillings- og diskrimineringsloven § 9 bokstav a og som også er vernet av vår ytringsfrihet.

Mindretallet finner videre at nektelsen av de israelske kunstnerne til festivalen Feminine Tripper var nødvendig, i det Feminine Tripper hadde ønske, og behov, for å gi uttrykk for sitt politiske standpunkt i konflikten mellom Israel og Palestina.

RØDNERS KOMMENTAR: Dette er å sette saken på hodet. Ifølge invitasjonen til festivalen dreide den seg over hodet ikke om konflikten Israel-Palestina. Tvert imot ble det fremhevet i den engelsksproglige internasjonale invitasjonen at alle var velkomne til å søke uansett nasjonalitet.

Endelig finner mindretallet at forskjellsbehandlingen ikke representerer et uforholdsmessig inngrep overfor de avviste kunstnerne. Mindretallet har i sin vurdering, og i forhold til forholdsmessighetsspørsmålet, sett hen til at den relativt beskjedne størrelsen og betydningen av Feminine Tripper som festival. Mindretallet har også i sin vurdering sett hen til det relativt korte innslaget av kunstnerisk presentasjon det var lagt opp til for deltakerne under festivalen. Slik mindretallet ser det, representerer ikke forskjellsbehandlingen en slik ulempe overfor de avviste israelerne at den er uforholdsmessig inngripende.

RØDNERS KOMMENTAR: Vil dette si at han mener at dersom man har liten innflytelse og betydning,- ja da behøver man ikke følge de samme regler som andre? Det er i så fall ganske oppsiktsvekkende. Og hva mere er: Dette er et argument som ikke har vært fremmet av noen av partene. Dermed har MIFF ikke hatt anledning til å argumentere imot synspunktet. Det er i strid med norsk rettspraksis å basere vedtak på anførsler som ikke har vært fremmet under saksbehandlingen. I dette tilfellet spiller det liten rolle idet dette er mindretallets anførsel. Men det er skremmende for dette blir fremholdt av nemndlederen, som også er lagdommer ved Agder lagmannsrett.

Basert på det resultat flertall har kommet frem til, har Feminine Tripper brutt diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Ad spørsmålet om utestenging fra Feminine Tripper sin Facebook-side

Klager har anført at Feminine Tripper har brutt diskrimineringsforbudet ved å ha stengt ute israelere med israelsk IP-adresse til Feminine Tripper sin Facebook-side. Klager viser i sin klage til opplysninger fra israeleren Eden Wiseman og at organisasjonen Med Israel for fred har mottatt vitneutsagn fra en rekke andre israelere.

For at nemnda skal kunne vurdere om diskriminering har funnet sted ved dette spørsmålet, må det være påvist omstendigheter som gir «grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted. En ren påstand om forholdet er ikke tilstrekkelig, jf. lovens forarbeider.

Nemnda finner ikke de omstendigheter som det er redegjort for, tilstrekkelig til å konstatere at det gir grunn til å tro at diskriminering har funnet sted.

Trakasseringsspørsmålet

Av likestillings- og diskrimineringsloven § 13 fremgår det at, «Trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd (…) er forbudt. Videre fremgår at, «Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer, som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Det finnes en nedre grense for hva som er å anse som trakassering og det fremgår av lovens forarbeider at, «Adferden som er plagsom og irriterende, men som ikke er av en viss alvorlighetsgrad, vil ikke anses som trakassering. Enkeltstående tilfeller omfattes».

Videre fremgår det av forarbeidende at «(…) det må foretas en helhetsvurdering med utgangspunkt i den som mener seg utsatt for trakassering sin opplevelse av handlingen mv. Den krenkedes subjektive opplevelse må imidlertid suppleres av en objektiv vurdering av adferdens alvorlighetsgrad».

Nemnda har kommet til at Feminine Tripper ikke har brutt trakasseringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, idet nemnda har vektlagt at de israelske kunstnerne fikk opplyst at de ikke fikk delta på festivalen, og begrunnelsen for nektelsen. Vedtaket er avsagt under den dissens som er redegjort for ovenfor. Uttalelsen om trakassering er enstemmig.

RØDNERS KOMMENTAR: Når det gjelder spørsmålet om trakassering er nemnda igjen på ville veier. Der begrunner en samlet nemnd sin avvisning av klagen med at de israelske kunstnerne fikk opplyst at de ikke fikk delta på festivalen, og begrunnelsen for nektelsen. Og dette skal være godt nok til at man slipper unna med at det ikke er trakassering?! At de fikk opplyst at de ikke fikk delta på festivalen er selve trakasseringen,- hvordan dette kan frita, er en gåte. Likeledes begrunnelsen som jo går til kjernen av diskrimineringsforbudet, nemlig at israelerne ble utestengt ene og alene fordi de er israelere som bodde i Israel.

Diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Feminine Tripper ved Kristiane Nerdrum Bøgwald og Margrete Slettebø har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet.

Diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: Feminine Tripper ved Kristiane Nerdrum Bøgwald og Margrete Slettebø har ikke brutt forbudet mot trakassering på grunn av etnisitet.

Forrige artikkelIron Dome har skutt ned 2400 raketter
Neste artikkelFeiret terror-jubileum med å brenne jødisk by
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.