SKOLEBOKANALYSE
Det følgende er en kommentar til sidene 72 til 91 i boken Matriks 10 Historie, Samfunnsfag for ungdomstrinnet, nynorsk (2. opplag fra 2010). Boken er brukt på ungdomsskoler siden 2008. Da kom den ut i første utgave.
Takk til forlaget Aschehoug som har gjort boken gratis tilgjengelig for MIFF.
Les flere av MIFFs skolebokanalyser her.
Den største feilen i Matriks
På 140 sider forteller Matriks tiendeklassinger om historien etter andre verdenskrig. Kapittelet «Konfliktar i Midtausten» fyller 20 sider, og Israel står i hovedfokus i 12 av dem.
Etter tre forutgående sider med presentasjon av «Israel-Palestina-konflikten», dens røtter, jødisk innvandring og 1948-krigen, kommer oppgaver til teksten. I oppgave 7 skal elevene diskutere om den israelsk-arabiske krigen ikke kunne unngås, eller om konflikten kunne ha vært løst på fredelig vis.
Oppgave 8 lyder i bokens nynorsk:
«Gå inn på nettstadene til Det jødiske trussamfunnet, www.dmt.oslo.no og til Fellesutvalget for Palestina, www.palestina.no.
a) Hva skilnader og likskapar er det i måten dei fremstiller seg sjølve på?’
b) Korleis framstiller dei kvarandre?»
Her blir elevene bedt om å sjekke nettsiden til en jødisk menighet (DMT) og en norsk interesseorganisasjon for Palestina. Hva DMT har å gjøre i dette kapittelet om konflikten frem til 1948 er uforståelig? Google-søk bekrefter at DMT ikke fremstiller verken «Fellesutvalget for Palestina» eller palestinerne på noen slags måte. Det er naturlig nok ikke en del av menighetens nettside. På samme måte skriver heller ikke «Fellesutvalget for Palestina» noe om de norske jødene.
Dette er totalt bomskudd, og langt borte fra budskapet som stadig blir understreket fra ulike politiske ledere: Norske jøder har ingenting med konflikter i Midtøsten å gjøre.
Vi kan ikke se at læreboken Matriks ber elevene slå opp nettsiden til et sjiamuslimsk trossamfunn i Oslo når de omtaler Irans konflikter, ei heller et hinduistisk trossamfunn når de omtaler India?
Kommentar fra DMT
Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, kommenterer skoleoppgaven slik:
«Dersom vi legger til grunn at lærebokforfatterne har sjekket at DMTs nettside ikke inneholder stoff om konflikten, og de ville at elevene skulle observere nettopp dette, da er det en avansert og god oppgave. Spørsmålene a og b tilsier derimot ikke dette. DMT er en norsk menighet. En upolitisk menighet for jødiske nordmenn og andre jøder bosatt i Norge. Når vi ser slike koblinger bør vi ikke være så overrasket over funnene i HL-senterets befolkningsundersøkeler fra 2012 og 2017. Nemlig korrelasjonen mellom «hvem du holder med» i konflikten og holdninger til jøder.»
HL-senterets undersøkelse i 2012 viste at det er en klar kobling mellom holdninger til konflikten mellom Israel og palestinerne, og holdninger til jøder generelt. Graden av antisemittisme er størst blant de ivrigste støttespillerne til palestinerne.
Undersøkelsen fra 2017 viste hvor farlig denne koblingen kan være for de norske jødene, særlig når mange har et falskt bilde av Israels opptreden i konflikten med palestinerne.
«Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares.» Denne påstanden mener hele 20,4% av norske muslimer stemmer nokså godt, eller stemmer helt. 37,9% sier det er umulig å svare på, mens bare 41,8% avviser at vold kan forsvares.
Men også blant befolkningen generelt er det skremmende mange som mener at konflikten i Midtøsten kan forsvare vold mot jøder. 11,7% mener vold og trakassering kan forsvares. 25,3% sier det er umulig å svare på en slik påstand, mens et flertall på 63% avviser vold og trakassering.
Andre kommentarer til Matriks
I likhet med bokmålsboka Kosmos for tiendeklassinger (som MIFF har analysert side for side), blir ikke jødiske flyktninger fra arabiske land omtalt en eneste gang i Matriks. På 1940-tallet var det nærmere 1 million jøder i den arabiske verden. Nå er det færre enn fem tusen igjen. Arabiske stater hadde ikke plass for sine jøder slik at de kunne å leve i fred, frihet og verdighet. Israel har blitt en nødhavn for minst 600.000 jøder som ble jaget fra den arabiske verden. (De andre jødene som flyktet fra arabiske land slo seg i første rekke ned i Frankrike og andre vestlige land. De siste årene har flere av dem flyttet videre til Israel på grunn av økende forfølgelse også i disse landene.) Med slike samfunnsfagbøker er det ikke så rart at et stort flertall av nordmenn er kunnskapsløse eller feilinformerte når det gjelder jødiske og palestinske flyktninger.
Matriks ser ikke ut til å inneholde like mange direkte feil som Kosmos. Den har også med noen viktige opplysninger som hjelper skoleelevene til å se saken fra israelernes perspektiv. Når det er sagt, har vi funnet flere ting som det er verdt å kommentere.
Side 75
Matriks: «På 1800-tallet reiste mange jødar frå land i Europa til Palestina. Antisemittismen og forfølgingar i Europa tvinga dei til det. Jødar opplevde å bli plyndra, jaga frå heimane sine og pressa sammen i gettoar. På 1900-tallet minka antisemittismen, og jødane blei godtekne som medborgarar i mange europeiske land. Men framleis blei jødar forfølgde i somme land, som Russland og Frankrike. Ein del jødar reiste derfor til Palestina også på 1900-tallet.»
Det er ukjent for MIFF at jødehatet minket på 1900-tallet. Jødene fikk statsborger-rettigheter i de fleste europeiske landene på 1800-tallet, ikke 1900-tallet.
Fra 1882 til 1918 flyttet omkring 62.500 jøder til det geografiske området Palestina. Fra 1919 til 1948 økte innvandringen til 483.000 jøder. Senere på 1900-tallet skulle millioner av jøder følge. Det var ikke bare snakk om «en del». Avsnittet til Matriks er i beste fall veldig upresist, i verste fall villedende.
Side 76
Matriks: «Men i mellomkrigstida viste det seg å bli vanskeleg for britane å styre dette området. Grunnen var at det oppstod mange konfliktar mellom jødane og arabarane, som ikkje ønskte å ha jødane buande i Palestina.»
Forfatterne skal ha ros for å henge bjella på katten. Dette er fortsatt hovedårsaken til konflikten.
Side 79
Det er positivt at Matriks nevner at Egypt blokkerte Israels tilgang til Rødehavet i forløpet til Seksdagerskrigen i 1967. Israels overraskelsesangrep mot Egypts flystyrker var derfor en forsvarskrig. Jordan startet angrep mot Israel, og Israel vant dermed Vestbredden i en lovlig forsvarskrig.
Side 80
Det er positivt at Matriks slår fast hva som var PLOs mål og metode helt fra begynnelsen: «Målet deira var å utslette staten Israel. Under leiing av Yasir Arafat gjennomførte PLO militære aksjonar inne i Israel. Der drap dei sivile israelarar med bomber, granater og gevær.»
Side 81
Matriks: «Det som skapte dei sterkaste reaksjonane i det internasjonale samfunnet, var likevel massakrane i to palestinske flyktningleirar i september 1982. Ei kristen militsgruppe drap fleire hundre menneske i dei to flyktningleirane Sabra og Chatilla i Libanon. Israel måtte ta ansvaret for det som hadde skjedd, sidan det trass alt var dei som kontrollerte området der flyktningleirane låg. Mange i det internasjonale samfunnet såg at ikkje berre palestinarane, men også israelerane var valdelege.»
Her brukes veldig stigmatiserende språk mot hele folkegrupper. Det er ikke slik at alle palestinere er voldelige. En mindre del av den palestinske befolkningen støtter og deltar i grupper som ønsker å utslette verdens eneste jødiske stat. Det er ikke slik at alle israelere er voldelige. En del av den israelske befolkningen må fra tid til annen bruke vold i selvforsvar for å beskytte sine innbyggere.
MIFF skrev i 2014 om Sabra og Shatilla i artikkelen Hvordan massakrer blir utnyttet i jødehatets tjeneste dette: Libaneseren som ledet Sabra og Shatilla-massakren ble senere medlem av Libanons parlament. Ingen av gjerningsmennene ble straffet. Det er ingen opptatt av, når man bare kan fordømme en israelsk leder som kanskje kan kritiseres for ikke å ha stanset drapene raskt nok.
Det var en rekke massakrer i Libanon, ikke bare i 1982, men også i årene før og etter. Palestinerne var offer i noen, gjerningspersoner i andre. Les hva som faktisk skjedde da falangistsoldater massakrerte palestinere i Sabra og Shatilla.
Side 82
Matriks: «Det blei lettare for israelerane å snakke med PLO etter at organisasjonen var blitt meir moderat.»
Skoleboken nevner ikke at PLO fortsatt står fast på krav som vil utslette verdens eneste jødiske stat.
